Høringsinnspill fra Bergen Næringsråd
Utredningen «Grønn verdiskapning og økt bearbeiding» gir et forholdsvis godt bilde av dagens situasjon i sjømartindustrien og forholdet mellom fangstledd og industriledd. Bergen Næringsråd ønsker å gi høringsinnspill med følgende hovedpunkt:
Likevel er det en svakhet ved utredningen at den til tross for en rekke referanser i stor grad ikke har hentet ut primærkilder som kan underbygge de sentrale premissene for hvorfor bearbeidingsgraden er synkende. Her vil vi bla peke på de komparative arbeider som er gjort for å sammenlikne for eksempel norsk og islandsk bearbeidingsgrad. Selv om konklusjonene i rapporten i stor grad er sammenfallende med konklusjonene fra flere slike arbeider, hadde det styrket arbeidet. Diskusjonen politisk rundt økt bearbeiding har lenge vært preget av at standpunktene ikke har hatt tilstrekkelig dekning i systematisert og kvalitetssikret forskning, men heller en oppfatning av hvilken flåtegruppe som fortjener mest torsk. Dette er uheldig, og vi vil gi honnør til vekten som er lagt på pelagisk og havbruk i deler av rapporten. Vi er usikre på om dette kommer tilstrekkelig frem i tiltakspunktene fra utvalget.
Utvalget skal ha honnør for å ikke gå i fellen og peke på ordninger som har til hensikt å ta fisk ut av markedet for å favorisere enkeltbedrifter eller enkeltregioner.
Utredningen inneholder en rekke tiltakspunkt. Det er positivt at utvalget er så konkret i sin anbefaling. Likevel vil vi peke på at en lang rekke av punktene omhandler tema som ganske nylig har vært utredet og behandlet, som utvalget selv peker på. Det er ikke hensiktsmessig med stadig gjentakende omkamper om sentralt regelverk på området. Det gir utrygghet og usikkerhet som vil bety lavere lønnsomhet og investeringssikkerhet.
Vi vil likevel slutte oss til pkt 1-2 som peker på forhold behandlet i kvotemeldingen, siden der er varslet en omkampmelding fra den nye regjeringen.
Pkt 3 om 10% hovedregel for kvotejustering slutter vi oss ikke til, fordi de variasjonene vi ser i bestandene må være styrende for kvoten. Dagens begrensning er et kompromiss mellom behovet for bærekraftig forvaltning og hensynet til fiskere og industri. Vi er urolig for en utvikling der faglige råd ikke følges på grunn av slike tilfeldig satte grenser. Det kan medføre tap av for eksempel MSC-sertifisering
Vi vil slutte oss til punktene om risikoavlastning (4). Det er avgjørende for økt bearbeiding at en kan benytte seg av fryst råstoff for å få jevn produksjon.
Forslaget om utviklingskvoter for sjømatindustrien er en utfordring av deltakerloven. Det er kun kort tid siden Stortinget med bredt flertall stilte seg bak prinsippene her.
Forslagene knyttet til salgslagenes praksis har mange interessante sider. Igjen er dette for ikke mange år siden utredet, og Stortinget har valgt å fortsette praksis. Vi vil peke på at salgslagenes stilling er en ordning som stammer fra en tid med informasjonsasymmetri og et annet maktforhold mellom selger og kjøper enn vi ser i dag.
Forslaget om å gå bort fra lengde som inndelingskriterium i flåtegruppene vil vi hevde egentlig er lite gjennomtenkt. Endringer i kriteriene vil ha vidtrekkende konsekvenser for fordeling mellom fartøy og grupper, og for håndtering av strukturkvoter og tilbakefall. Vi vil advare mot å løfte opp generelle handlingspunkt på dette området. Her er vi avhengig av konkrete forslag på inndelingskriterium for å kunne ta stilling til forslaget. Vi er kjent med at Norges Fiskarlag bla har utredet dette. Utfordringen har hittil vært at alle alternative forslag egentlig innehar de samme svakhetene som dagens system, all den tid det egentlig er kvotestørrelsen og ikke fartøystørrelsen eller teknisk kapasitet som er begrensende.
Vi vil gi vår tilslutning til tiltakene 19-21 for bedre kvalitet og 22-23 for å bekjempe kriminalitet.
Vi er svært usikre på om sterke virkemidler for å øke sjømatkonsum i Norge vil være målrettet. Norge er, med unntak av små øystater, ett av landene i verden med høyest sjømatkonsum per innbygger. Det kan synes for oss som effekten av tiltak vil være større andre steder enn i Norge. Vi vil gå mot fjerning av mva og særbehandling av sjømat i forhold til annen mat.
Vi vil gi vår tilslutning til punktene 26-27 om markedsadgang. Det fremstår som åpenbart at gevinsten av større markedsadgang mer enn oppveier ulempene.
Adm. Dir. Bergen Næringsråd
Utredningen «Grønn verdiskapning og økt bearbeiding» gir et forholdsvis godt bilde av dagens situasjon i sjømartindustrien og forholdet mellom fangstledd og industriledd. Bergen Næringsråd ønsker å gi høringsinnspill med følgende hovedpunkt:
Likevel er det en svakhet ved utredningen at den til tross for en rekke referanser i stor grad ikke har hentet ut primærkilder som kan underbygge de sentrale premissene for hvorfor bearbeidingsgraden er synkende. Her vil vi bla peke på de komparative arbeider som er gjort for å sammenlikne for eksempel norsk og islandsk bearbeidingsgrad. Selv om konklusjonene i rapporten i stor grad er sammenfallende med konklusjonene fra flere slike arbeider, hadde det styrket arbeidet. Diskusjonen politisk rundt økt bearbeiding har lenge vært preget av at standpunktene ikke har hatt tilstrekkelig dekning i systematisert og kvalitetssikret forskning, men heller en oppfatning av hvilken flåtegruppe som fortjener mest torsk. Dette er uheldig, og vi vil gi honnør til vekten som er lagt på pelagisk og havbruk i deler av rapporten. Vi er usikre på om dette kommer tilstrekkelig frem i tiltakspunktene fra utvalget.
Utvalget skal ha honnør for å ikke gå i fellen og peke på ordninger som har til hensikt å ta fisk ut av markedet for å favorisere enkeltbedrifter eller enkeltregioner.
Utredningen inneholder en rekke tiltakspunkt. Det er positivt at utvalget er så konkret i sin anbefaling. Likevel vil vi peke på at en lang rekke av punktene omhandler tema som ganske nylig har vært utredet og behandlet, som utvalget selv peker på. Det er ikke hensiktsmessig med stadig gjentakende omkamper om sentralt regelverk på området. Det gir utrygghet og usikkerhet som vil bety lavere lønnsomhet og investeringssikkerhet.
Vi vil likevel slutte oss til pkt 1-2 som peker på forhold behandlet i kvotemeldingen, siden der er varslet en omkampmelding fra den nye regjeringen.
Pkt 3 om 10% hovedregel for kvotejustering slutter vi oss ikke til, fordi de variasjonene vi ser i bestandene må være styrende for kvoten. Dagens begrensning er et kompromiss mellom behovet for bærekraftig forvaltning og hensynet til fiskere og industri. Vi er urolig for en utvikling der faglige råd ikke følges på grunn av slike tilfeldig satte grenser. Det kan medføre tap av for eksempel MSC-sertifisering
Vi vil slutte oss til punktene om risikoavlastning (4). Det er avgjørende for økt bearbeiding at en kan benytte seg av fryst råstoff for å få jevn produksjon.
Forslaget om utviklingskvoter for sjømatindustrien er en utfordring av deltakerloven. Det er kun kort tid siden Stortinget med bredt flertall stilte seg bak prinsippene her.
Forslagene knyttet til salgslagenes praksis har mange interessante sider. Igjen er dette for ikke mange år siden utredet, og Stortinget har valgt å fortsette praksis. Vi vil peke på at salgslagenes stilling er en ordning som stammer fra en tid med informasjonsasymmetri og et annet maktforhold mellom selger og kjøper enn vi ser i dag.
Forslaget om å gå bort fra lengde som inndelingskriterium i flåtegruppene vil vi hevde egentlig er lite gjennomtenkt. Endringer i kriteriene vil ha vidtrekkende konsekvenser for fordeling mellom fartøy og grupper, og for håndtering av strukturkvoter og tilbakefall. Vi vil advare mot å løfte opp generelle handlingspunkt på dette området. Her er vi avhengig av konkrete forslag på inndelingskriterium for å kunne ta stilling til forslaget. Vi er kjent med at Norges Fiskarlag bla har utredet dette. Utfordringen har hittil vært at alle alternative forslag egentlig innehar de samme svakhetene som dagens system, all den tid det egentlig er kvotestørrelsen og ikke fartøystørrelsen eller teknisk kapasitet som er begrensende.
Vi vil gi vår tilslutning til tiltakene 19-21 for bedre kvalitet og 22-23 for å bekjempe kriminalitet.
Vi er svært usikre på om sterke virkemidler for å øke sjømatkonsum i Norge vil være målrettet. Norge er, med unntak av små øystater, ett av landene i verden med høyest sjømatkonsum per innbygger. Det kan synes for oss som effekten av tiltak vil være større andre steder enn i Norge. Vi vil gå mot fjerning av mva og særbehandling av sjømat i forhold til annen mat.
Vi vil gi vår tilslutning til punktene 26-27 om markedsadgang. Det fremstår som åpenbart at gevinsten av større markedsadgang mer enn oppveier ulempene.
Adm. Dir. Bergen Næringsråd