Standard Norge (SN) har lest høringsnotatet Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien . De fleste av utvalgets 32 anbefalinger peker mot politiske tiltak. Standard Norge verdsetter at utvalget også er tydelig på at standardisering er et godt virkemiddel for å bedre tilgang til og heve kvalitet på råstoff, og at standarder utviklet i samarbeid kan øke aksept for nødvendige endringer. SN støtter videre at det er behov for standarder som kan danne grunnlag for sertifiseringsordninger.
Standarder utvikles i en prosess som er åpen og inkluderende, og resultatet er uttrykk for aktørenes konsensus om beste praksis. Et annet generelt aspekt ved standarder som også er relevant for denne høringen, er at de kan støtte opp under og supplere lover og regelverk. For denne tematikken viser vi til en rapport om forholdet mellom regelverk og standardisering som Menon analyse nylig har utarbeidet, og som ble overlevert til Nærings- og fiskeridepartementet 25. mars i år. Rapporten tar blant annet opp hvordan regelverksutviklere kan bruke og vise til standarder.
Miljø- og andre bærekraftsmål er strategiske satsninger i standardiseringsorganer internasjonalt og nasjonalt. SN vil fremheve at standarder kan være et godt grep utover de stedene der utvalget direkte fremhever dette. I det følgende har vi pekt ut og kommentert på noen slike problemstillinger, som i sum synliggjør behov for omfattende standardiseringsarbeid de neste årene. SN vil gjerne bidra i det videre arbeidet med denne høringen, og utdyper gjerne våre innspill.
1. Høy råstoffkvalitet. Utvalgets nr. 16 og 19
Utvalget påpeker at det «ligger et betydelig potensial for økt verdiskaping gjennom å forbedre kvaliteten på fiskeråstoffet» (s. 82). Det handler både om mulighet til å utvikle produkter som kan prises høyere, og om miljøgevinster. God kvalitet gir lengre holdbarhet, slik at råstoff kan gå til humant konsum. Dette gir redusert matsvinn, bedre matvaresikkerhet og god ernæringsstatus.
I kapittel 5.1 om «Råstofftilgang og råstoffkvalitet» peker utvalget på flere faktorer som har innvirkning på råstoffkvalitet («Biologi, fangstmetode, fangstmengde, lasteromskapasitet, årstid, avlivningsmetode, temperatur og oppbevaring […]» (s. 42). I kapittelet med anbefalinger viser utvalget at standarder kan bidra til bedre råstoffkvalitet:
Kvaliteten på råstoff bestemmes av biologiske forhold og hvordan fisken høstes og behandles. Kvalitet styres derfor i stor grad av flåten. Det vil være i næringens interesse om flere ledd i næringskjeden utarbeider standarder som fremmer kvalitet . Slike standarder kan legge grunnlag for sertifiseringsordninger som også kan forskriftsfestes. Ved å utvikle slike standarder i samarbeid kan uenighet om endringer i reguleringer unngås. Utvalget mener det bør etableres standarder som kan gi grunnlag for sertifiseringer av fiskefartøy og hvordan fartøy skal innrettes for å sikre kvalitet på fisk, standarder for fiskeredskap, og standarder for mottaksanlegg med hensyn til systemer som sikrer riktig ressursavregning og kvalitet på fisk helt fram til forbruker. (s. 82, vår utheving )
Behovet for standarder er oppsummert i Utvalgets anbefaling nr. 19. Utvalget anbefaler at:
«Organisasjonene i næringen samarbeider om standarder som grunnlag for sertifisering av mottaksanlegg, fiskefartøy, fiskeredskap, samt forholdet mellom båtens størrelse, utrustning og størrelsen på fangst for å sikre råstoffkvalitet.» Utvalgets anbefaling nr. 16 er også relevant i denne sammenhengen.
Standarder utvikles i en prosess som er åpen og inkluderende, og resultatet er uttrykk for aktørenes konsensus om beste praksis. Et annet generelt aspekt ved standarder som også er relevant for denne høringen, er at de kan støtte opp under og supplere lover og regelverk. For denne tematikken viser vi til en rapport om forholdet mellom regelverk og standardisering som Menon analyse nylig har utarbeidet, og som ble overlevert til Nærings- og fiskeridepartementet 25. mars i år. Rapporten tar blant annet opp hvordan regelverksutviklere kan bruke og vise til standarder.
Miljø- og andre bærekraftsmål er strategiske satsninger i standardiseringsorganer internasjonalt og nasjonalt. SN vil fremheve at standarder kan være et godt grep utover de stedene der utvalget direkte fremhever dette. I det følgende har vi pekt ut og kommentert på noen slike problemstillinger, som i sum synliggjør behov for omfattende standardiseringsarbeid de neste årene. SN vil gjerne bidra i det videre arbeidet med denne høringen, og utdyper gjerne våre innspill.
1. Høy råstoffkvalitet. Utvalgets nr. 16 og 19
Utvalget påpeker at det «ligger et betydelig potensial for økt verdiskaping gjennom å forbedre kvaliteten på fiskeråstoffet» (s. 82). Det handler både om mulighet til å utvikle produkter som kan prises høyere, og om miljøgevinster. God kvalitet gir lengre holdbarhet, slik at råstoff kan gå til humant konsum. Dette gir redusert matsvinn, bedre matvaresikkerhet og god ernæringsstatus.
I kapittel 5.1 om «Råstofftilgang og råstoffkvalitet» peker utvalget på flere faktorer som har innvirkning på råstoffkvalitet («Biologi, fangstmetode, fangstmengde, lasteromskapasitet, årstid, avlivningsmetode, temperatur og oppbevaring […]» (s. 42). I kapittelet med anbefalinger viser utvalget at standarder kan bidra til bedre råstoffkvalitet:
Kvaliteten på råstoff bestemmes av biologiske forhold og hvordan fisken høstes og behandles. Kvalitet styres derfor i stor grad av flåten. Det vil være i næringens interesse om flere ledd i næringskjeden utarbeider standarder som fremmer kvalitet . Slike standarder kan legge grunnlag for sertifiseringsordninger som også kan forskriftsfestes. Ved å utvikle slike standarder i samarbeid kan uenighet om endringer i reguleringer unngås. Utvalget mener det bør etableres standarder som kan gi grunnlag for sertifiseringer av fiskefartøy og hvordan fartøy skal innrettes for å sikre kvalitet på fisk, standarder for fiskeredskap, og standarder for mottaksanlegg med hensyn til systemer som sikrer riktig ressursavregning og kvalitet på fisk helt fram til forbruker. (s. 82, vår utheving )
Behovet for standarder er oppsummert i Utvalgets anbefaling nr. 19. Utvalget anbefaler at:
«Organisasjonene i næringen samarbeider om standarder som grunnlag for sertifisering av mottaksanlegg, fiskefartøy, fiskeredskap, samt forholdet mellom båtens størrelse, utrustning og størrelsen på fangst for å sikre råstoffkvalitet.» Utvalgets anbefaling nr. 16 er også relevant i denne sammenhengen.
Standard Norges kommentar:
Standard Norge støtter anbefalingen fra utvalget, og mener det er behov for å utvikle nye standarder som kan gi bedre råstoffkvalitet. En helhetlig standard kunne sikret hele listen av kvalitetsmål. I tillegg til de kvalitets- og miljømålene utvalget peker på, kan en ny standard for fiskeutstyr også bidra til bedre fiskevelferd.
I dag finnes det ikke aktuelle ISO- eller CEN-standarder. Her er det etter slik vi ser det mulig å utvikle noe for norske forhold som kan danne grunnlag for internasjonale standarder senere. Dette er noe Standard Norge har god erfaring med.
Vi støtter også presiseringen av nytten av samarbeid. Samarbeid, åpenhet og inkludering er sentrale verdier i Standard Norge og operasjonalisert i rutinene for komitearbeid.
I underkapittel 4.5 peker utvalget på utfordringer ved at utnyttelsesgraden av restråstoff er lav:
Det betydelige ressurstapet i havfiskeflåten skyldes blant annet at fartøy ikke tar hoder, slog og lever med til land, men kaster det på havet. Den største barrieren for å øke andelen restråstoff som tas i land av havfiskeflåten, er manglende teknologi om bord og få økonomiske insentiver til å legge om driften. Dette er derimot i ferd med å endre seg. Flere nye fabrikktrålere som driver ombordproduksjon, har installert prosesslinjer for mel- og oljeproduksjon eller ensilasje. (s. 37)
Anbefaling nr. 20 og 21 er relevante for denne tematikken.
I dag finnes det ikke aktuelle ISO- eller CEN-standarder. Her er det etter slik vi ser det mulig å utvikle noe for norske forhold som kan danne grunnlag for internasjonale standarder senere. Dette er noe Standard Norge har god erfaring med.
Vi støtter også presiseringen av nytten av samarbeid. Samarbeid, åpenhet og inkludering er sentrale verdier i Standard Norge og operasjonalisert i rutinene for komitearbeid.
I underkapittel 4.5 peker utvalget på utfordringer ved at utnyttelsesgraden av restråstoff er lav:
Det betydelige ressurstapet i havfiskeflåten skyldes blant annet at fartøy ikke tar hoder, slog og lever med til land, men kaster det på havet. Den største barrieren for å øke andelen restråstoff som tas i land av havfiskeflåten, er manglende teknologi om bord og få økonomiske insentiver til å legge om driften. Dette er derimot i ferd med å endre seg. Flere nye fabrikktrålere som driver ombordproduksjon, har installert prosesslinjer for mel- og oljeproduksjon eller ensilasje. (s. 37)
Anbefaling nr. 20 og 21 er relevante for denne tematikken.
Standard Norges kommentar:
SN støtter utvalgets analyse, og vil presisere at tematikken her vil gjelde for alle typer fiskefartøy, ikke bare fabrikktrålere. Her er det aktuelt å samle næringsaktører for å utarbeide standarder for utstyr om bord som gjør det enklere og mer effektivt å ta vare på alt råstoff om bord. Standarder kan for eksempel angi funksjonskrav til teknologien, operasjonalisere logistikk- og konserveringsløsninger m.m. Terminologistandarder, som har vært viktige for sjømatindustrien, kan også være relevant på denne tematikken.
Se også våre kommentarer om FOU-tiltak nedenfor, og om digital håndbok.
I kapittel 7.2, Bærekraft i hele verdikjeden, skriver utvalget at «I dagens verdikjeder utnyttes ikke potensialet for verdiskaping i alle ledd, og fremdeles går store råvareressurser til spille.» (s. 81)
Utvalget peker på konkrete utfordringer med å redusere miljø- og klimaavtrykket i fiskerinæringen:
Utvikling og implementering av teknologi for lagringsstabile sjømatprodukter for å redusere behovet for frakt med fly og bil, og økt bruk av sjøtransport, vil kunne bidra til å redusere klimaavtrykket. For industrien vil en reduksjon av svinn i produksjonen, nye løsninger for emballasje og en bedre utnyttelse av alle biprodukter og avfall som oppstår i produksjonen være riktige grep.
Ulike fartøyer, driftsformer og redskapsbruk gir forskjellig klimaavtrykk …. (s. 81)
I anbefalingene som hører til dette kapittelet, har utvalget fokusert på politisk-regulatoriske løsninger. Standard Norge vil fremheve at standardisering kan bidra til å løse flere av de utfordringene utvalget peker på over. Standarder kan være et effektivt instrument som kan supplere og konkretisere reguleringer.
Flere av utvalgets anbefalinger handler om at forskning- og utviklingsaktivitet kan styrkes.
Se også våre kommentarer om FOU-tiltak nedenfor, og om digital håndbok.
I kapittel 7.2, Bærekraft i hele verdikjeden, skriver utvalget at «I dagens verdikjeder utnyttes ikke potensialet for verdiskaping i alle ledd, og fremdeles går store råvareressurser til spille.» (s. 81)
Utvalget peker på konkrete utfordringer med å redusere miljø- og klimaavtrykket i fiskerinæringen:
Utvikling og implementering av teknologi for lagringsstabile sjømatprodukter for å redusere behovet for frakt med fly og bil, og økt bruk av sjøtransport, vil kunne bidra til å redusere klimaavtrykket. For industrien vil en reduksjon av svinn i produksjonen, nye løsninger for emballasje og en bedre utnyttelse av alle biprodukter og avfall som oppstår i produksjonen være riktige grep.
Ulike fartøyer, driftsformer og redskapsbruk gir forskjellig klimaavtrykk …. (s. 81)
I anbefalingene som hører til dette kapittelet, har utvalget fokusert på politisk-regulatoriske løsninger. Standard Norge vil fremheve at standardisering kan bidra til å løse flere av de utfordringene utvalget peker på over. Standarder kan være et effektivt instrument som kan supplere og konkretisere reguleringer.
Flere av utvalgets anbefalinger handler om at forskning- og utviklingsaktivitet kan styrkes.
Standard Norges kommentar:
Forskning er generelt viktig i standardiseringsarbeid, og det gjelder konkret flere av de aktuelle temaene utvalget skriver om. EU ønsker å styrke koplingen mellom forskning og standardisering. I utlysningsteksten til Horizon Europe-prosjekter går det klart fram at standardisering er et av virkemidlene som kan og bør vurderes når det skal søkes om støtte til prosjekter. EU har lansert et nytt program, Standardisation Support for Research & Innovation Projects, som er et program for rådgivning og kurs i standardisering for de som søker forskningsmidler. Stadig flere utlysninger peker på standardisering.
Standard Norge har et bredt nettverk innen forskning og er opptatt av mulighetene for å kople forskning, næringsliv og standardiseringsorganisasjoner. Dette kan gi merverdi for alle parter.
Under overskriften «Bedre utnyttelse av restråstoff» har utvalget følgende forslag:
Det er en rekke regelverk som regulerer verdikjeden fra fangst til marked, for å sikre mat- og fôr-trygghet og konsumentenes helse. Ulike markeder krever også ulike godkjenninger som det kan være utfordrende å få oversikt over. Det er bedriftene selv som har ansvar for å følge disse retningslinjene. I en oppbyggingsfase kan dette være en barriere, både kapasitets- og kompetansemessig. Det bør derfor utarbeides en digital håndbok med veiledning. En slik håndbok vil også kunne bidra til å identifisere hvor regelverk og retningslinjer er uklare eller mangelfulle. (s. 83)
Standard Norge har et bredt nettverk innen forskning og er opptatt av mulighetene for å kople forskning, næringsliv og standardiseringsorganisasjoner. Dette kan gi merverdi for alle parter.
Under overskriften «Bedre utnyttelse av restråstoff» har utvalget følgende forslag:
Det er en rekke regelverk som regulerer verdikjeden fra fangst til marked, for å sikre mat- og fôr-trygghet og konsumentenes helse. Ulike markeder krever også ulike godkjenninger som det kan være utfordrende å få oversikt over. Det er bedriftene selv som har ansvar for å følge disse retningslinjene. I en oppbyggingsfase kan dette være en barriere, både kapasitets- og kompetansemessig. Det bør derfor utarbeides en digital håndbok med veiledning. En slik håndbok vil også kunne bidra til å identifisere hvor regelverk og retningslinjer er uklare eller mangelfulle. (s. 83)
Standard Norges kommentar:
Forslaget om en digital håndbok fremstår som et godt grep. Vår anbefaling er at en slik håndbok viser til relevante standarder og at det ved behov utvikles nye standarder for å konkretisere eller utfylle håndboken.
I kapittel 3.2 skriver utvalget at det er «store forventninger til produksjon av tang og tare i norske kyst- og havområder.» (s. 22)
Kapittel 7.3 tar for seg tiltak for å styrke markedsadgang for norsk sjømat. Utvalget har tre anbefalinger. I nummer 28 anbefaler utvalget: «At den generiske markedsføringen av norsk sjømat også rettes mot nye produkter.»
Nye produktområder er omtalt i kapittel 8:
Det er stort potensial i produkter fra nye marine ingredienser (se tiltak 20-21), tang og tare, kråkeboller, kamskjell osv. som Norge i dag har beskjeden produksjon på. En mer offensiv markedsmobilisering for nye produkter vil kunne ta ned risikoen og gjøre det mer forutsigbart for aktørene å satse på slike produkter, og vil kunne bidra til generell styrket markedsadgang. (s. 103)
I kapittel 3.2 skriver utvalget at det er «store forventninger til produksjon av tang og tare i norske kyst- og havområder.» (s. 22)
Kapittel 7.3 tar for seg tiltak for å styrke markedsadgang for norsk sjømat. Utvalget har tre anbefalinger. I nummer 28 anbefaler utvalget: «At den generiske markedsføringen av norsk sjømat også rettes mot nye produkter.»
Nye produktområder er omtalt i kapittel 8:
Det er stort potensial i produkter fra nye marine ingredienser (se tiltak 20-21), tang og tare, kråkeboller, kamskjell osv. som Norge i dag har beskjeden produksjon på. En mer offensiv markedsmobilisering for nye produkter vil kunne ta ned risikoen og gjøre det mer forutsigbart for aktørene å satse på slike produkter, og vil kunne bidra til generell styrket markedsadgang. (s. 103)
Standard Norges kommentar:
Standard Norge støtter utvalgets fokus på nye produktområder. Her kan standarder være et virkemiddel for å heve kvaliteten på produktene og utvikling av teknologi og andre aspekter for næringene. Vi kan vise til god erfaring med at standarder har vært svært viktige for oppdrett av laks og ørret og kvalitetsstandarder for fisk- og fiskevarer.
Kapittel 6.3 handler om «Digitalisering og automatisering». Utvalget skriver om robotisering, økt digitalisering og bruk av data. Utvalget mener «Utviklingen innen teknologi og digitalisering skaper nye muligheter for fiskeindustrien, også for leverandørnæringer og samarbeidspartnere.» (s. 88)
Kapittelet har fire anbefalinger, av disse er det nr. 29 som mest direkte nevner digitalisering, men jf. også anbefalingen om en digital håndbok.
Kapittel 6.3 handler om «Digitalisering og automatisering». Utvalget skriver om robotisering, økt digitalisering og bruk av data. Utvalget mener «Utviklingen innen teknologi og digitalisering skaper nye muligheter for fiskeindustrien, også for leverandørnæringer og samarbeidspartnere.» (s. 88)
Kapittelet har fire anbefalinger, av disse er det nr. 29 som mest direkte nevner digitalisering, men jf. også anbefalingen om en digital håndbok.
Standard Norges kommentar
Digitalisering er åpenbart noe som vil prege utviklingen innen sjømatnæringen framover. Digitalisering vil være et virkemiddel for å nå mange av miljømålene utvalget skriver om i denne rapporten. Ikke minst vil det være sentralt for å nå ambisjonene innen sirkulær økonomi-tenkningen. Denne fordrer at data kan deles langs og på tvers av verdikjeder. Økt sirkularitet er også viktig i regjeringsplattformen.
Digitalisering er også høyt oppe på agendaen i standardiseringsarbeid, både i ISO, CEN og på nasjonalt nivå. Digitalisering er sentralt i Standard Norges strategi og selskapet har en egen digitaliseringsstrategi. I SN jobber vi for å innarbeide sirkularitet som prinsipp når standarder utvikles. Hensikten er at informasjon skal følge produktet eller et materiale gjennom verdikjeden. Dette gjør digitaliseringsprosjekter veldig aktuelt for både fiskeri- og havbruksbransjen. Standarder kan danne grunnlag for deling av data. Konkrete og aktuelle eksempler er standarder for sporing, informasjonsteknologi og for termer og definisjoner. Norge har vært med å utvikle flere aktuelle standarder, og vi ser for oss å jobbe mye med digitale standarder innen sjømatnæringen i årene som kommer.
For å realisere digitale ambisjoner har Standard Norge opprett et eget selskap som driver IT-utvikling for standardiseringsbransjen, Standards Digital. Her er det konkrete arbeider med å gjøre standarder maskinlesbare. Ambisjonen er at f.eks. miljøstandarder skal kunne integreres i annen programvare og nytten ved standarder øke. Dette vil også øke bruksverdien av standarder i sjømatindustrien.
Kapittel 5.3 handler om omsetningssystemet. Utvalget viser til et forslag fra Nofima:
«Nofima har pekt på at én mulig løsning for å bedre kvaliteten kan være å organisere omsetningen av hvitfisk i førstehåndsmarkedet som obligatoriske fysiske auksjoner, med en nøytral eier.» (s. 49)
Standard Norges kommentar:
Dersom man skulle gått for en slik organisering, ville det hensiktsmessig med en standard som sikrer at de nøytrale eierne operere med like og tydelige kriterier som er transparente for alle involverte. Standard Norge har bred erfaring med å utvikle kvalitetsstandarder for ulike kategorier sjømat, blant annet skrei. Disse har blitt godt mottatt av næringen.
Kapittel 6 i rapporten tar for seg «Sentrale drivere for fremtidens sjømatproduksjon». Her har miljøutfordringer en sentral plass. Utvalget legger vekt på utviklingen i EU og EUs Grønne giv.
Taksonomien har eget underkapittel. I denne er det seks miljømål:
1) Begrensning av klimaendringer, klimagassutslipp, 2) Klimatilpasning, 3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser, 4) Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning, 5) Forebygging og kontroll av forurensning, 6) Beskyttelse av artsmangfold og sunne økosystemer.
Kommisjonen har vedtatt kriterier for de to første målene, som ikke omfatter fiskeri og havbruk. I planene for de neste fire målene er fiskeri med, ikke havbruk, men gruppen som jobber med dette anbefaler at havbruk blir med neste gang.
Digitalisering er også høyt oppe på agendaen i standardiseringsarbeid, både i ISO, CEN og på nasjonalt nivå. Digitalisering er sentralt i Standard Norges strategi og selskapet har en egen digitaliseringsstrategi. I SN jobber vi for å innarbeide sirkularitet som prinsipp når standarder utvikles. Hensikten er at informasjon skal følge produktet eller et materiale gjennom verdikjeden. Dette gjør digitaliseringsprosjekter veldig aktuelt for både fiskeri- og havbruksbransjen. Standarder kan danne grunnlag for deling av data. Konkrete og aktuelle eksempler er standarder for sporing, informasjonsteknologi og for termer og definisjoner. Norge har vært med å utvikle flere aktuelle standarder, og vi ser for oss å jobbe mye med digitale standarder innen sjømatnæringen i årene som kommer.
For å realisere digitale ambisjoner har Standard Norge opprett et eget selskap som driver IT-utvikling for standardiseringsbransjen, Standards Digital. Her er det konkrete arbeider med å gjøre standarder maskinlesbare. Ambisjonen er at f.eks. miljøstandarder skal kunne integreres i annen programvare og nytten ved standarder øke. Dette vil også øke bruksverdien av standarder i sjømatindustrien.
Kapittel 5.3 handler om omsetningssystemet. Utvalget viser til et forslag fra Nofima:
«Nofima har pekt på at én mulig løsning for å bedre kvaliteten kan være å organisere omsetningen av hvitfisk i førstehåndsmarkedet som obligatoriske fysiske auksjoner, med en nøytral eier.» (s. 49)
Standard Norges kommentar:
Dersom man skulle gått for en slik organisering, ville det hensiktsmessig med en standard som sikrer at de nøytrale eierne operere med like og tydelige kriterier som er transparente for alle involverte. Standard Norge har bred erfaring med å utvikle kvalitetsstandarder for ulike kategorier sjømat, blant annet skrei. Disse har blitt godt mottatt av næringen.
Kapittel 6 i rapporten tar for seg «Sentrale drivere for fremtidens sjømatproduksjon». Her har miljøutfordringer en sentral plass. Utvalget legger vekt på utviklingen i EU og EUs Grønne giv.
Taksonomien har eget underkapittel. I denne er det seks miljømål:
1) Begrensning av klimaendringer, klimagassutslipp, 2) Klimatilpasning, 3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser, 4) Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning, 5) Forebygging og kontroll av forurensning, 6) Beskyttelse av artsmangfold og sunne økosystemer.
Kommisjonen har vedtatt kriterier for de to første målene, som ikke omfatter fiskeri og havbruk. I planene for de neste fire målene er fiskeri med, ikke havbruk, men gruppen som jobber med dette anbefaler at havbruk blir med neste gang.
Standard Norges kommentar
Standarder kan understøtte føringer som ligger innen alle de seks miljømålene i taksonomien. Dette er sentrale tematiske satsinger i Standard Norges arbeid, som vi jobber med mot flere bransjer. Standard Norge har blant annet en satsning på sirkulær økonomi, som også vil være viktig i fremtidig arbeid med sjømatnæringen.
Miljømål 1 og 2 omfatter ikke fiskeri/havbruk, men det utvikles viktige standarder på disse områdene. Standard Norge har publisert tre ISO-standarder for klimatilpasning. Disse er såkalt horisontale, dvs at de gir en metodikk som skal gjelde på tvers av bransjer. Et relevant tiltak i fremtiden er å utvikle bransjevise standarder for klimatilpasning for sjømatnæringen.
Her vil vi også vise til EUs strategi for standardisering, der standarder har en sentral rolle innen sirkulær økonomi.
Omdømme-tematikk er sentralt i rapporten. Og utvalget peker på at forventninger til bærekraft-arbeid i bransjen vil øke (jf. ref. til rapport fra Norges sjømatråd, 2021, s. 64).
I kapittel 6 skriver utvalget:
Markedene og forbrukerne etterspør i økende grad informasjon om hvordan matprodukter er produsert, og hvilken påvirkning produksjonen har hatt på miljø og klima. Det forventes også et økt behov for å dokumentere produsentenes ansvarlighet og troverdighet når det kommer til bærekraft. Dette er utfordringer som må løses gjennom et utstrakt samarbeid mellom industriaktører, forskningsmiljøer og myndigheter . (s. 73, vår utheving)
Miljømål 1 og 2 omfatter ikke fiskeri/havbruk, men det utvikles viktige standarder på disse områdene. Standard Norge har publisert tre ISO-standarder for klimatilpasning. Disse er såkalt horisontale, dvs at de gir en metodikk som skal gjelde på tvers av bransjer. Et relevant tiltak i fremtiden er å utvikle bransjevise standarder for klimatilpasning for sjømatnæringen.
Her vil vi også vise til EUs strategi for standardisering, der standarder har en sentral rolle innen sirkulær økonomi.
Omdømme-tematikk er sentralt i rapporten. Og utvalget peker på at forventninger til bærekraft-arbeid i bransjen vil øke (jf. ref. til rapport fra Norges sjømatråd, 2021, s. 64).
I kapittel 6 skriver utvalget:
Markedene og forbrukerne etterspør i økende grad informasjon om hvordan matprodukter er produsert, og hvilken påvirkning produksjonen har hatt på miljø og klima. Det forventes også et økt behov for å dokumentere produsentenes ansvarlighet og troverdighet når det kommer til bærekraft. Dette er utfordringer som må løses gjennom et utstrakt samarbeid mellom industriaktører, forskningsmiljøer og myndigheter . (s. 73, vår utheving)
Standard Norges kommentar:
En Menon-rapport om effekten på standarder i de nordiske økonomiene fra 2018, viser at 85 % av bedrifter oppga tillitt blant kundene som viktig grunn til å bruke standarder. Standarder for produktblad er et konkret eksempel på noe som kan styrke sjømatnæringens miljø-omdømme. Standarder kan også gjøre rapportering og tilsyn enklere.
Utvalget skriver at flere norske fiskerier de siste årene har hatt utfordringer med å opprettholde sertifisering etter den private sertifiseringsordningen, MSC (Marine Stewardship Council). Volumet av norsk villfisk som er MSC-sertifisert ligger nå på rundt 40 prosent, mot om lag 90 prosent ved inngangen til 2018. Utvalget peker på at dette er en utvikling som er uheldig, og at årsakene kan være flere.
Utvalget skriver at flere norske fiskerier de siste årene har hatt utfordringer med å opprettholde sertifisering etter den private sertifiseringsordningen, MSC (Marine Stewardship Council). Volumet av norsk villfisk som er MSC-sertifisert ligger nå på rundt 40 prosent, mot om lag 90 prosent ved inngangen til 2018. Utvalget peker på at dette er en utvikling som er uheldig, og at årsakene kan være flere.
Standard Norges kommentar:
Standard Norge vil bemerke på generelt grunnlag at vi kan utvikle nødvendige, miljørettede standarder i henhold til markedets behov. Standarder kan danne grunnlag for sertifiseringsordninger eller andre samsvarsvurderinger.
Standard Norge bidrar gjerne i det videre arbeidet med temaene i denne rapporten.
Åse Lunde, Direktør, energi, bærekraft og teknologi
Truls Petersen, leder markedsutvikling, bærekraft og helse (saksbehandler)
Standard Norge bidrar gjerne i det videre arbeidet med temaene i denne rapporten.
Åse Lunde, Direktør, energi, bærekraft og teknologi
Truls Petersen, leder markedsutvikling, bærekraft og helse (saksbehandler)