Huseierne er en uavhengig forbrukerorganisasjon for landets boligeiere. Vi representerer mer enn 250.000 husholdninger. Vi vil bidra i utvikling av politikk som sikrer at vi kan opprettholde en boligmodell hvor folk flest har økonomisk mulighet til å eie og ta vare på sitt eget hjem. Strøm og nettleie er blant husholdningenes større utgiftsposter og Huseierne er bekymret for det samlede økonomiske trykket på husholdningene.
Strømbransjen har i lang tid fått mye kritikk for å tilby for mange strømavtaler med uklare priser og vilkår. Prisene endrer seg fort, og det samme gjør avtalene. Forbrukerne synes strøm er vanskelig, og mange føler seg lurt når de kjøper strøm. Nettopp derfor er det så viktig at det nå settes strengere krav til bransjen, for å sikre at forbrukerne ikke betaler mer enn de må for strømmen og at avtalene er forståelige.
Huseierne savner likevel konkrete tiltak som synliggjør hva strømmen faktisk koster, og ikke minst krav til hvor lenge forbruker skal være sikret prisen gitt ved inngåelse av avtalen. Dette er helt avgjørende for å kunne vurdere om en avtale er god og billig på sikt. I tillegg er det viktig at myndighetene sørger for at strømkundene enklere får utnyttet egne strømdata i Elhub. Merverdien man lovde kundene ved utrulling av AMS-målerne er dessverre fraværende i dag.
Som representant for husholdningskundene er Huseierne opptatt av at strømpriser og strømavtaler er transparente, slik at forbrukerne enkelt kan finne ut hvilke avtaler som er prisgunstige og som passer eget forbruk og sitasjon best. Kundene skal få god informasjon om avtalen de inngår, og det er viktig at vilkårene er klare, rimelige og ikke endrer seg uten at forbruker får tydelig og forståelig informasjon i forkant.
Krig i Ukraina, utfasing av russisk gass, en presset energisituasjon i Europa og en omfattende energiomlegging fra fossil til fornybar, gjør at vi fremover må forvente at strømregningen vil fortsette å utgjøre en betydelig større utgift enn hva husholdningene er vant til og forventer. Strøm en nødvendighetsvare som vi alle trenger i hverdagen. Forbrukerne kan ikke velge det bort, vi er avhengige av strøm. Det ligger et bevisst politisk valg bak det faktum at de aller fleste husholdninger i Norge har strøm som hovedkilde for oppvarming. I lys av dette blir det desto viktigere at forbrukerne klarer å navigere i markedet og velge riktig strømavtale for å holde egne energikostnader nede, samt at bransjen ikke utnytter at folk flest synes strøm er vanskelig.
Strøm burde være enkelt. Det er en helt standardisert vare med en forhåndsbestemt pris satt av Nord Pool som alle strømleverandørene må forholde seg til. Men selv om strøm er strøm, så har vi i dag over 100 ulike leverandører som tilbyr rundt 500 ulike avtaler. Denne store valgfriheten tjener ikke forbrukerne. Når samme selskap eksempelvis tilbyr flere spotprisavtaler med ulike påslag og fastpriser, gjør man valget og vurderingene vanskeligere for strømkundene. «Kreativ» eller bevisst villedende avtaleutforming, forvirrende vilkår, dyre tilleggstjenester, aggressive salgsfremstøt og forlokkende innpakning gjør at den gjennomsnittlige forbruker ikke evner å finne den avtalen som faktisk er best og billigst.
Strømselskapene har lenge ligget i toppen på forbrukermyndighetenes klagestatistikker. EPSI og Norsk kundebarometers undersøkelser bekrefter at kundetilfredsheten fortsetter å falle i privatmarkedet. Forbrukerrådets undersøkelser viser at så mye som halvparten av forbrukerne har følt seg lurt når de har kjøpt strøm, og kun en av fire vet hva de betaler for strømmen. Forbrukertilsynet har også nylig behandlet en rekke klagesaker som endte med krav om at strømselskapene måtte endre praksis slik at kundene får bedre og klarere prisopplysninger i markedsføringen og ved bestilling.
Norges vassdrags- og energidirektorats egen rapport om utfordringer i sluttbrukermarkedet, peker på at informasjonsproblemer knyttet til valg av strømavtale er relativt fremtredende i strømmarkedet og at mangel på informasjon hos forbrukere bidrar til å svekke priskonkurransen. Rapporten slår også fast at dagens regulering av strømmarkedet ikke er tilstrekkelig for å løse disse utfordringene.
I dag er det stor variasjon mellom kraftleverandørene når det kommer til hvordan de utformer faktura til forbruker. Huseierne støtter at det kommer på plass skjerpede krav til informasjonen på fakturaen, hvor det viktigste er at navn på avtale, avtalens kraftpris, eventuelle påslag og fastbeløp kommer tydeligere frem. I fastprisavtaler må man følgelig opplyse om selve fastprisen. Det er også viktig at om du har en ordinær spot- eller timesspotavtale også fremkommer tydelig, da vi ser at mange forbrukere ikke har kontroll på dette. Ved variabel strømavtale skal det opplyses om prisen, hvor lenge du har den og hvordan prisen vil fastsettes fremover.
Tilleggstjenester man betaler for må komme tydelig frem på fakturaen. I lys av de uvanlig store prisforskjellene vi nå ser mellom prisområdene i Norge, må også navnet på spotprisområdet man tilhører stå på fakturaen.
I henhold til at et samlet storting i 2021 bad regjeringen sikre et mer forbrukervennlig strømmarked, blant annet gjennom krav om at strømsalgselskapene ved endring av avtale skal opplyse strømkundene i god tid og gjennom tydelig merket informasjon, er det bra at regjeringen følger opp med en forlengelse av varslingstiden for endring av strømavtalen fra 14 dager til 30 dager. Her er det viktig at det kreves skriftlig varsling direkte gjennom e-post eller sms. Det er ikke tilstrekkelig å varsle om viktige endringer på «min side» eller i applikasjon, da mange ikke får med seg denne informasjonen.
Huseierne støtter intensjonen om å få på plass krav til standardisert prisopplysning også i markedsføringen. Forbrukerne synes det er vanskelig å velge avtale når samme selskap har flere forskjellige avtaler innen samme segment, og mange plukker ikke opp at avtalen de tegner er en kampanjeavtale med kort varighet. For stor valgfrihet og for mange tilsynelatende like avtaler, bidrar ikke med noe annet enn å forvirre forbrukeren.
Huseierne mener derfor at man bør se på hvorvidt man skal begrense hvor mange «like» avtaler det er lov å tilby. Eksempelvis har flere strømselskaper i dag mange forskjellige spotprisavtaler med like navn som gjør at forbrukeren oppfatter dem som samme avtale, selv om de kan ha store forskjeller i pris og vilkår. Forbrukerne har kanskje blitt tipset om et selskaps spotprisavtale, blitt oppringt eller sjekket selv i strømprisportalen - og ender i god tro opp med en annen avtale når man besøker selskapets nettside for å bestille. Nettopp derfor er det viktig å få på plass krav om at alle strømavtaler må vises i prislister på strømselskapenes egne nettsider og i strømportalen slik at de ulike avtalene lettere kan sammenlignes.
Der det kjøres kortvarige tilbud, såkalte kampanjepriser, skal det komme klart frem hvor lenge forbruker får denne prisen – og ikke minst hva slags avtale og pris man settes over på når kampanjeavtalen går ut.
Må bli lettere å sammenligne pris
Med de fremlagte forslagene om endringer i prisopplysningsforskriften og forskrift om kraftomsetning og nettjenester, løser regjeringen flere store forbrukerutfordringer på strømmarkedet. Huseierne synes det er positivt at forslaget fra regjeringen vil gjøre strømfakturaene lettere å forstå, slik at man skjønner hvilken avtale man har og hva man betaler for. Viktig er det også at det strammes inn kravene til markedsføring og informasjon på selskapenes nettsider.
Men stortinget vedtok i fjor også å få på plass en enkel og enhetlig pris på alle avtaler, samt krav om at det må bli obligatorisk å opplyse om hvor lenge prisen på en strømavtale minimum varer. Foreløpig er dette ikke fulgt opp. Vi forventer at regjeringen kommer raskt tilbake til hvordan dette skal innfris. Vedtakene om enhetspris og obligatorisk prisgaranti er meget viktige for å forstå hva strømmen faktisk koster, og ikke minst hvor lenge vi er sikret denne prisen. Uten denne innsikten i bunn så er det umulig for forbrukerne sammenligne og avgjøre om en avtale god og billig, også på sikt.
Elhub skulle blant annet sikre sluttkunder mulighet til å kontrollere at avregning og fakturering er basert på riktig forbruk og at sluttkundene kan innhente og bearbeide egne data dersom de ønsker det. Foreløpig er dette langt fra innfridd, og det er enda viktigere enn noen gang å få på plass gode løsninger som gir husholdningene informasjon om eget strømforbruk når ny nettleie innføres 1.7.2022.
Slik regelverket er utformet i dag, har sluttbrukerne ingen forskriftsfestet rett til egne kundeopplysninger eller måleverdier i Elhub, men Elhub gir tilgang i dag gjennom pålogging med BankID eller minID til "min side”. Regjeringen foreslår en endring av § 6-15 i forskrift om kraftomsetning og nettjenester som gir sluttbrukere tilgang til egne måle- og kundedata i Elhub ved å definere sluttbrukerne som elhubbrukere. Det er positivt at man ved bruk av webløsning for personvern nå vil gi sluttbrukere tilgang til egne strømdata ved å logge seg på internettsidene til kraftleverandør og Elhubbruker, og ikke i direkte grensesnitt mot Elhub.
Men Huseierne tror ikke endringen får noen særlig effekt da den ikke medfører noen praktiske konsekvenser for dagens løsning. Det er positivt at RME kan pålegge avregningsansvarlig å gi sluttkunder tilgang til sine data i Elhub, men det løser ikke problemet med enklere tredjeparttilgang i Elhub for uavhengige tredjeparter.
Huseierne og syv andre organisasjoner klaget i juni i fjor inn Elhub til Konkurransetilsynet. Det gjorde vi fordi vi mener at kraftleverandørene i dag har et klart konkurransefortrinn når det kommer til utnyttelse av kundenes strømdata. Elhubs praksis med to forskjellige akseptløsninger for kraftleverandører og tredjepartsaktører er konkurransevridende. Praksisen fører til at kraftleverandørene har et klart konkurransefortrinn når det kommer til utnyttelse av strømdata. I tillegg representerer fastgebyret en stor etableringsbarriere for små og mellomstore bedrifter, og etablerte kraftleverandører som planlegger mersalg av energitjenester har en enorm konkurransefordel med dagens gebyrstruktur i Elhub.
Siden bransjen selv ikke tar tak i denne problemstillingen etter flere år med dialog, forventer Huseierne at regjeringen raskt tar tak i dette problemet.
Holder ikke med frivillige ordninger
Bransjen forsøker selv å ta grep, og sertifiseringsordninger som «Trygg strømhandel» vokser frem. Det er bra, men planer og frivillige sertifiseringsordninger er ikke nok. Det kan ikke være frivillig å følge spillereglene. Alle strømleverandører har en plikt til å rapportere inn informasjon til strømprisportalen, men det er slik at flere av dem melder inn feil informasjon om avtalene.
Huseierne forventer at regjeringen og Reguleringsmyndigheten for energi i NVE, RME, tar tak i dette. Man må bli strengere til å skrive ut overtredelsesgebyr ved faktiske brudd på rapporteringsplikten. Å følge lovpålagte krav og sikre klare avtalevilkår for kundene må være en selvfølge.
Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver Huseierne
Morten Andreas Meyer, Generalsekretær Huseierne
Strømbransjen har i lang tid fått mye kritikk for å tilby for mange strømavtaler med uklare priser og vilkår. Prisene endrer seg fort, og det samme gjør avtalene. Forbrukerne synes strøm er vanskelig, og mange føler seg lurt når de kjøper strøm. Nettopp derfor er det så viktig at det nå settes strengere krav til bransjen, for å sikre at forbrukerne ikke betaler mer enn de må for strømmen og at avtalene er forståelige.
Huseierne savner likevel konkrete tiltak som synliggjør hva strømmen faktisk koster, og ikke minst krav til hvor lenge forbruker skal være sikret prisen gitt ved inngåelse av avtalen. Dette er helt avgjørende for å kunne vurdere om en avtale er god og billig på sikt. I tillegg er det viktig at myndighetene sørger for at strømkundene enklere får utnyttet egne strømdata i Elhub. Merverdien man lovde kundene ved utrulling av AMS-målerne er dessverre fraværende i dag.
Som representant for husholdningskundene er Huseierne opptatt av at strømpriser og strømavtaler er transparente, slik at forbrukerne enkelt kan finne ut hvilke avtaler som er prisgunstige og som passer eget forbruk og sitasjon best. Kundene skal få god informasjon om avtalen de inngår, og det er viktig at vilkårene er klare, rimelige og ikke endrer seg uten at forbruker får tydelig og forståelig informasjon i forkant.
Krig i Ukraina, utfasing av russisk gass, en presset energisituasjon i Europa og en omfattende energiomlegging fra fossil til fornybar, gjør at vi fremover må forvente at strømregningen vil fortsette å utgjøre en betydelig større utgift enn hva husholdningene er vant til og forventer. Strøm en nødvendighetsvare som vi alle trenger i hverdagen. Forbrukerne kan ikke velge det bort, vi er avhengige av strøm. Det ligger et bevisst politisk valg bak det faktum at de aller fleste husholdninger i Norge har strøm som hovedkilde for oppvarming. I lys av dette blir det desto viktigere at forbrukerne klarer å navigere i markedet og velge riktig strømavtale for å holde egne energikostnader nede, samt at bransjen ikke utnytter at folk flest synes strøm er vanskelig.
Strøm burde være enkelt. Det er en helt standardisert vare med en forhåndsbestemt pris satt av Nord Pool som alle strømleverandørene må forholde seg til. Men selv om strøm er strøm, så har vi i dag over 100 ulike leverandører som tilbyr rundt 500 ulike avtaler. Denne store valgfriheten tjener ikke forbrukerne. Når samme selskap eksempelvis tilbyr flere spotprisavtaler med ulike påslag og fastpriser, gjør man valget og vurderingene vanskeligere for strømkundene. «Kreativ» eller bevisst villedende avtaleutforming, forvirrende vilkår, dyre tilleggstjenester, aggressive salgsfremstøt og forlokkende innpakning gjør at den gjennomsnittlige forbruker ikke evner å finne den avtalen som faktisk er best og billigst.
Strømselskapene har lenge ligget i toppen på forbrukermyndighetenes klagestatistikker. EPSI og Norsk kundebarometers undersøkelser bekrefter at kundetilfredsheten fortsetter å falle i privatmarkedet. Forbrukerrådets undersøkelser viser at så mye som halvparten av forbrukerne har følt seg lurt når de har kjøpt strøm, og kun en av fire vet hva de betaler for strømmen. Forbrukertilsynet har også nylig behandlet en rekke klagesaker som endte med krav om at strømselskapene måtte endre praksis slik at kundene får bedre og klarere prisopplysninger i markedsføringen og ved bestilling.
Norges vassdrags- og energidirektorats egen rapport om utfordringer i sluttbrukermarkedet, peker på at informasjonsproblemer knyttet til valg av strømavtale er relativt fremtredende i strømmarkedet og at mangel på informasjon hos forbrukere bidrar til å svekke priskonkurransen. Rapporten slår også fast at dagens regulering av strømmarkedet ikke er tilstrekkelig for å løse disse utfordringene.
I dag er det stor variasjon mellom kraftleverandørene når det kommer til hvordan de utformer faktura til forbruker. Huseierne støtter at det kommer på plass skjerpede krav til informasjonen på fakturaen, hvor det viktigste er at navn på avtale, avtalens kraftpris, eventuelle påslag og fastbeløp kommer tydeligere frem. I fastprisavtaler må man følgelig opplyse om selve fastprisen. Det er også viktig at om du har en ordinær spot- eller timesspotavtale også fremkommer tydelig, da vi ser at mange forbrukere ikke har kontroll på dette. Ved variabel strømavtale skal det opplyses om prisen, hvor lenge du har den og hvordan prisen vil fastsettes fremover.
Tilleggstjenester man betaler for må komme tydelig frem på fakturaen. I lys av de uvanlig store prisforskjellene vi nå ser mellom prisområdene i Norge, må også navnet på spotprisområdet man tilhører stå på fakturaen.
I henhold til at et samlet storting i 2021 bad regjeringen sikre et mer forbrukervennlig strømmarked, blant annet gjennom krav om at strømsalgselskapene ved endring av avtale skal opplyse strømkundene i god tid og gjennom tydelig merket informasjon, er det bra at regjeringen følger opp med en forlengelse av varslingstiden for endring av strømavtalen fra 14 dager til 30 dager. Her er det viktig at det kreves skriftlig varsling direkte gjennom e-post eller sms. Det er ikke tilstrekkelig å varsle om viktige endringer på «min side» eller i applikasjon, da mange ikke får med seg denne informasjonen.
Huseierne støtter intensjonen om å få på plass krav til standardisert prisopplysning også i markedsføringen. Forbrukerne synes det er vanskelig å velge avtale når samme selskap har flere forskjellige avtaler innen samme segment, og mange plukker ikke opp at avtalen de tegner er en kampanjeavtale med kort varighet. For stor valgfrihet og for mange tilsynelatende like avtaler, bidrar ikke med noe annet enn å forvirre forbrukeren.
Huseierne mener derfor at man bør se på hvorvidt man skal begrense hvor mange «like» avtaler det er lov å tilby. Eksempelvis har flere strømselskaper i dag mange forskjellige spotprisavtaler med like navn som gjør at forbrukeren oppfatter dem som samme avtale, selv om de kan ha store forskjeller i pris og vilkår. Forbrukerne har kanskje blitt tipset om et selskaps spotprisavtale, blitt oppringt eller sjekket selv i strømprisportalen - og ender i god tro opp med en annen avtale når man besøker selskapets nettside for å bestille. Nettopp derfor er det viktig å få på plass krav om at alle strømavtaler må vises i prislister på strømselskapenes egne nettsider og i strømportalen slik at de ulike avtalene lettere kan sammenlignes.
Der det kjøres kortvarige tilbud, såkalte kampanjepriser, skal det komme klart frem hvor lenge forbruker får denne prisen – og ikke minst hva slags avtale og pris man settes over på når kampanjeavtalen går ut.
Må bli lettere å sammenligne pris
Med de fremlagte forslagene om endringer i prisopplysningsforskriften og forskrift om kraftomsetning og nettjenester, løser regjeringen flere store forbrukerutfordringer på strømmarkedet. Huseierne synes det er positivt at forslaget fra regjeringen vil gjøre strømfakturaene lettere å forstå, slik at man skjønner hvilken avtale man har og hva man betaler for. Viktig er det også at det strammes inn kravene til markedsføring og informasjon på selskapenes nettsider.
Men stortinget vedtok i fjor også å få på plass en enkel og enhetlig pris på alle avtaler, samt krav om at det må bli obligatorisk å opplyse om hvor lenge prisen på en strømavtale minimum varer. Foreløpig er dette ikke fulgt opp. Vi forventer at regjeringen kommer raskt tilbake til hvordan dette skal innfris. Vedtakene om enhetspris og obligatorisk prisgaranti er meget viktige for å forstå hva strømmen faktisk koster, og ikke minst hvor lenge vi er sikret denne prisen. Uten denne innsikten i bunn så er det umulig for forbrukerne sammenligne og avgjøre om en avtale god og billig, også på sikt.
Elhub skulle blant annet sikre sluttkunder mulighet til å kontrollere at avregning og fakturering er basert på riktig forbruk og at sluttkundene kan innhente og bearbeide egne data dersom de ønsker det. Foreløpig er dette langt fra innfridd, og det er enda viktigere enn noen gang å få på plass gode løsninger som gir husholdningene informasjon om eget strømforbruk når ny nettleie innføres 1.7.2022.
Slik regelverket er utformet i dag, har sluttbrukerne ingen forskriftsfestet rett til egne kundeopplysninger eller måleverdier i Elhub, men Elhub gir tilgang i dag gjennom pålogging med BankID eller minID til "min side”. Regjeringen foreslår en endring av § 6-15 i forskrift om kraftomsetning og nettjenester som gir sluttbrukere tilgang til egne måle- og kundedata i Elhub ved å definere sluttbrukerne som elhubbrukere. Det er positivt at man ved bruk av webløsning for personvern nå vil gi sluttbrukere tilgang til egne strømdata ved å logge seg på internettsidene til kraftleverandør og Elhubbruker, og ikke i direkte grensesnitt mot Elhub.
Men Huseierne tror ikke endringen får noen særlig effekt da den ikke medfører noen praktiske konsekvenser for dagens løsning. Det er positivt at RME kan pålegge avregningsansvarlig å gi sluttkunder tilgang til sine data i Elhub, men det løser ikke problemet med enklere tredjeparttilgang i Elhub for uavhengige tredjeparter.
Huseierne og syv andre organisasjoner klaget i juni i fjor inn Elhub til Konkurransetilsynet. Det gjorde vi fordi vi mener at kraftleverandørene i dag har et klart konkurransefortrinn når det kommer til utnyttelse av kundenes strømdata. Elhubs praksis med to forskjellige akseptløsninger for kraftleverandører og tredjepartsaktører er konkurransevridende. Praksisen fører til at kraftleverandørene har et klart konkurransefortrinn når det kommer til utnyttelse av strømdata. I tillegg representerer fastgebyret en stor etableringsbarriere for små og mellomstore bedrifter, og etablerte kraftleverandører som planlegger mersalg av energitjenester har en enorm konkurransefordel med dagens gebyrstruktur i Elhub.
Siden bransjen selv ikke tar tak i denne problemstillingen etter flere år med dialog, forventer Huseierne at regjeringen raskt tar tak i dette problemet.
Holder ikke med frivillige ordninger
Bransjen forsøker selv å ta grep, og sertifiseringsordninger som «Trygg strømhandel» vokser frem. Det er bra, men planer og frivillige sertifiseringsordninger er ikke nok. Det kan ikke være frivillig å følge spillereglene. Alle strømleverandører har en plikt til å rapportere inn informasjon til strømprisportalen, men det er slik at flere av dem melder inn feil informasjon om avtalene.
Huseierne forventer at regjeringen og Reguleringsmyndigheten for energi i NVE, RME, tar tak i dette. Man må bli strengere til å skrive ut overtredelsesgebyr ved faktiske brudd på rapporteringsplikten. Å følge lovpålagte krav og sikre klare avtalevilkår for kundene må være en selvfølge.
Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver Huseierne
Morten Andreas Meyer, Generalsekretær Huseierne