Recharge

Takk for muligheten til å gi våre innspill til forslag til endringer i prisopplysningsforskriften og forskrift om kraftomsetning og nettjenester. Ta gjerne kontakt med oss i ladeselskapet Recharge dersom dere ønsker mer informasjon fra oss om temaet.

Som Barne- og familiedepartementet og Olje- og energidepartementet skriver i høringsnotatet så er det ikke innlysende om lading er å anse som en vare eller en tjeneste. Det er mange som ønsker å sammenligne hurtiglading med fylling av flytende drivstoff, men vi mener dette ikke er sammenlignbart, ettersom tid ikke er et aspekt ved fylling av flytende drivstoff. Det er det derimot når det er snakk om infrastruktur for lading.

Energien som batteriet lades med måles i kilowattimer, men dette målet sier ingenting om effekten som tilbys ved ladestasjonen. Jo høyere effekt, jo raskere lading, og jo mer kostbar blir også infrastrukturen. Vi som ladeoperatør betaler mye mer for etableringen av ladestasjonene og i avgifter til nettselskapet for å kunne tilby høy effekt enn det vi betaler til strømleverandøren for kilowattimene vi kjøper inn. Vi mener det er naturlig at dette også reflekteres i definisjonen av vår forretning som en tjeneste og ikke en vare.

Elbilister oppsøker hurtigladestasjoner for tjenesten som tilbys, som er tilgang til lading med høy effekt, ikke for å kjøpe varen kilowattimer. Den varen kan kjøpes mange andre steder til lavere pris enn på en hurtigladestasjon.

Når kostnaden for hurtigladingen skal kommuniseres til kunden er det likevel fornuftig å gjøre dette som en pris per enhet, og denne enheten kan være kilowattimer. På den måten kan ladeoperatøren inkludere nettleie og infrastrukturkostnadene for høyeffekts lading i kilowattime-prisen, og kunden kan enkelt forholde seg til ett enkelt priselement. Om effektledd og andre elementer fra nettleien skal kommuniseres til kunden blir det veldig komplisert.

Vi vil derimot fraråde å gjøre det pliktig at prisen må opplyses i kilowattimer på ladestasjonen. Det bør også være mulig å vise prisen i andre enheter som for eksempel tid, effekt eller økt. Dette er også i tråd med EUs transportministerråd sin posisjon på den nye forordningen om alternative drivstoff (AFIR). Dersom det bare er en enkelt prisenhet som tillates så kan det hindre innovasjon og utvikling av nye og bedre tjenester innenfor en veldig fersk bransje som preges av rask teknologisk utvikling. Dette kan hindre viktig innovasjon.

På fakturaen kan enhetsprisen vises, men det bør også vises mengden kilowattimer som har blitt ladet.

For ladeoperatører som har åpne ladenettverk, som Recharge, kan prisen kunden betaler variere avhengig av hvilken ladetjeneste som benyttes. I vårt nettverk kan elbilister lade med app eller ladebrikke fra Fortum Charge & Drive, Elbilforeningens Ladeklubb, NAF, Easypark og mange flere. Prisen for ladingen settes individuelt av disse aktørene, og ikke av Recharge. Noen har abonnementsløsninger, andre har lojalitetsprogram som gir lavere pris dersom kunden kjøper flere tjenester, fellesnevneren er at kunden registrerer seg hos en av disse leverandørene, og godkjenner deres vilkår. Det er derfor ikke mulig å vise hva prisen for hver enkelt leverandør er på ladestasjonen. Vi kan vise drop-in prisen, som er prisen for lading når kunden ikke har et kundeforhold til noen ladeleverandør og derfor må kjøpe lading direkte fra Recharge. Dette kan sammenlignes med når en strømkunde ikke har avtale med en strømleverandør og kjøper strømmen fra nettselskapet.

Nyere hurtigladestasjoner kan programmeres til å vise prisen per kilowattime på skjermen til ladestasjonen. Noen eldre ladestasjonsmodeller har ikke denne muligheten, og det samme gjelder ladestolper for normallading (opptil 22 kilowatt), ettersom disse ikke har skjerm. Vi mener derfor at et eventuelt krav om at det skal opplyses om pris per kilowattime ikke bør ha tilbakevirkende kraft på ladestasjoner som allerede er bygget, og det bør ikke gjelde på ladestasjoner med lavere effekt enn 50 kilowatt.