Bygghåndverk Norge

Bygghåndverk Norge er positiv til mye av det som fremkommer fra utvalget, men savner viktig sider ved de utfordringene som er tilknyttet livslang lærling, herunder SMB-perspektivet og et tydeligere fokus på at livslang læring må innrettes tydelig inn mot arbeidslivets behov. Bygghåndverksbedrifter har begrenset kapasitet til å ta fagarbeidere ut av produksjon for å delta i lange utdanningsløp. Når dette skjer, svekkes produksjonen og i våre bransjer er det avgjørende at kompetanse bygges mens folk står i arbeid – ikke utenfor. Det er også en modell for opplæring som anses å være effektiv.

Med dette understreker Bygghåndverk Norge behovet for fleksible og modulbaserte opplæringsmodeller som kombinerer arbeid og læring. Det må være mulig å bygge kompetanse trinnvis, gjennom korte kurs og praksisnære læringsformer, uten å nødvendigvis å forlate arbeidsplassen.

Den viktigste læringsarenaen er arbeidsplassen og det er modellen med medlemsstyrte organisasjoner som sikrer at kompetanseutviklingen tilpasses fagenes behov, og markedets forventninger, samtidig som man treffer balansepunktet mellom bedriften som læringsarena og organisasjonenes kompetansetilbud. Vi kan ikke se at utvalget har tilstrekkelig fokus på livslang læring innenfor det arbeidsområdet man er i, men mer peker på behovet for videre utdanning.

Et helhetlig system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse er avgjørende for å anerkjenne den kompetansen som utvikles i praksis. Mange i bygghåndverksbransjene har lang erfaring, men mangler formell dokumentasjon. Det er behov for et system der realkompetanse kan dokumenteres, vurderes og inngå i veien mot:

Arbeidsplassen må anerkjennes som en fullverdig læringsarena – ikke bare for lærlinger, men også for fagarbeidere og ufaglærte som både ønsker, og må utvikle seg videre.

Håndverksbransjene er kjennetegnet av fagopplæring og krav til formelle kvalifikasjoner. For ufaglærte – som ofte starter som hjelpearbeidere – må det legges til rette for opplæringsløp som fører frem til fullverdig fag-/svennebrev. Dette er morgendagens fagarbeidere, og vi må sikre at de både har kompetansen for utførelse av sitt håndverk, og som instruktører, evner å dele den.

Bygghåndverk Norge er positive til at kompetanse har en sentral plass i hovedavtaler og tariffavtaler. Samtidig med henblikk på den store utfordringen i forhold til livslang læring, behovet for omstilling og et betydelig utenforskap, er det en åpenbar svakhet at dette begrenser andre nødvendige tiltak. Dette med henvisning til alle de arbeidstagere og virksomheter som står utenfor organisasjonene.

Videre er det i flere sektorer en ubalanse mellom organisasjonstilknytningen på arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Bl.a. er det i byggenæringen slik at andelen organiserte bedrifter er høyere enn hos de ansatte.

Utfordringer med mye uorganisert arbeidsliv i privat sektor (både bedrifter/ansatte) er ikke tilstrekkelig drøftet i utredningsarbeidet. Videre at 3-partssamarbeide som oftest anses synonymt med hovedorganisasjonene. BHN med sine bransjer og medlemsbedrifter står utenfor dette, men er en dominerende aktør ift. sine fag/bransjer.

Bygghåndverk Norge er positiv til 3-parts bransjeprogrammer som verktøy for å utvikle relevante og praksisnære utdanningstilbud. Byggenæringen har allerede et bransjeprogram, men dette har i hovedsak vært rettet mot HMS og arbeidsmiljø. Det er viktig, men ikke tilstrekkelig.

Bransjeprogrammet må i vår sektor utvides til å omfatte kompetanseområder som f.eks:

Digital fagarbeider – bruk av digitale verktøy og plattformer på byggeplassen

Slike temaer er allerede en del av bransjeprogrammer i andre næringer, og bør også tilbys i bygghåndverksfagene, men det understrekes at dette forutsetter at trepartssamarbeidet utvides til organisasjoner og sammenslutninger utenfor hovedorganisasjonene.

Bygghåndverk Norge støtter flertallet i utvalget om at finansiering og inntektssikring bør være et spleiselag mellom stat, arbeidsgiver og arbeidstaker. I den sammenheng er det avgjørende at dette organiseres slik at det også når den store delen av bransjer, ansatte og arbeidsgivere utenfor hovedorganisasjonene.

Den digitale utviklingen har åpnet store muligheter også innenfor undervisningsområdet, og i håndverkerbransjene er dette sentralt.

Digitale kurs og muligheter ved digital undervisning: Digital undervisning gir håndverkere tilgang til opplæring som er fleksibel og tilgjengelig, og kan tilpasses deres individuelle behov og læringsstil. Dette er kostnadseffektivt, mindre belastning for den som tar utdanning, kan bidra til å øke læringsutbyttet og motivasjon, samt sikre at håndverkere er godt rustet til å møte fremtidens krav og utfordringer i arbeidslivet. Bruk av e-læring bidrar til å tilgjengeliggjøre og effektivisere undervisningen i alle sektorer, men den er særlig viktig for små- og mellomstore bedrifter som ofte blir sårbare i den daglige virksomheten når fysisk fravær blir for stort.

Viktigheten av opplæring i digitale verktøy og metoder: Bygghåndverk Norge ønsker å fremheve viktigheten av opplæring i digitale verktøy og metoder som kan effektivisere arbeidshverdagen for håndverkere. Bruken av digitale verktøy kan bidra til økt produktivitet, bedre kvalitet på arbeidet og mer effektiv kommunikasjon og koordinering på byggeplassen. Digitale verktøy som BIM (Bygningsinformasjonsmodellering), digitale prosjektstyringsverktøy og mobile applikasjoner for dokumentasjon og rapportering bidrar til å modernisere og effektivisere byggeprosesser. Ved å sidestille opplæring i digitale verktøy med tradisjonell opplæring, sikrer vi at håndverkere og funksjonærer rustes til å møte fremtidens krav og utfordringer i arbeidslivet.

Utvikling av e-læringstilbud: Bygghåndverk Norge støtter utviklingen av e-læringstilbud som kan gi håndverkere fleksible og tilgjengelige opplæringsmuligheter. Det er flere leverandører som allerede tilbyr relevante e-læringskurs for håndverkere. E-læring er en effektiv løsning for å møte utfordringene knyttet til regionale forskjeller og avstander, samt de demografiske endringene som påvirker dagens skolestruktur. Ved å tilby e-læring kan vi sikre at håndverkere over hele landet får like muligheter til kompetanseutvikling, uavhengig av hvor de bor.

Dette vil også bidra til å opprettholde en bærekraftig skolestruktur ved å tilpasse opplæringstilbudet til de nye demografiske forutsetningene. E-læring gir også muligheten til å tilpasse opplæringen til den enkeltes behov og læringsstil, noe som kan øke læringsutbyttet og motivasjonen. Videre medvirke til å fremskaffe den kompetansen som arbeidslivet trenger i hele landet, også i distriktene.

Betydningen av digital undervisning kombinert med praksis i bedrift(er): Bygghåndverk Norge ønsker å fremheve mulighetene for utdanning som er mer uavhengig av avstand til nærmeste fysiske skoletilbud. Digital undervisning kombinert med praksis i bedrift(er) kan være et godt alternativ for voksne som har behov for økt fleksibilitet for å kunne ta utdanning. Dette gir mulighet for å kombinere teoretisk kunnskap med praktisk erfaring, noe som er essensielt for å sikre en helhetlig og effektiv læringsprosess.

Det er viktig å understreke at e-læring ikke erstatter tradisjonell opplæring, men fungerer som et verktøy sammen med den. Teori og praksis må gå hånd i hånd for å sikre en helhetlig og effektiv læringsprosess. Ved å sidestille e-læring med tradisjonell opplæring, kan vi sikre at alle håndverkere får tilgang til nødvendig kompetanseutvikling på en fleksibel og effektiv måte.

Bygghåndverk Norge støtter forslaget om å utvikle en digital plattform der arbeidstakere kan samle og dokumentere både formell og ikke-formell kompetanse.

Forutsetningen for en vellykket satsing på utdanningstilbud tilknyttet livslang læring må være at de er:

Det må være mulig å oppnå høyere yrkesfaglig kompetanse gjennom et livslangt læreløp i bedrift – ikke bare gjennom utdanningsløp på skole. Deler av bransjenes egne kursprogrammer og kortere formelle kurs må kunne akkrediteres som del av en formell kompetansestige.

Det registreres en utvikling i vår del av arbeidslivet hvor fylkeskommunene har tatt en mer aktiv rolle på bekostning av opplæringskontorer, bransjen selv og bedriftene.

Bygghåndverk Norge støtter utvalgets vurdering i at regionale kompetansefora er nyttige arenaer for kompetanseutvikling. I forbindelse med innføring av Modulisert opplæring for voksne, har fylkeskommunene fått ansvaret for å administrere og iverksette tiltak. Ved flere anledninger er inntrykket at fylkeskommunene i sin iver, har iverksatt utdanningstilbud og andre tiltak lokalt, uten å forankre dette med partene i arbeidslivet. Dette har vært uheldig både for bedriftene og opplæringskontorene i fylkene det gjelder, men også ovenfor de voksne under omskolering, og er et eksempel på hvor viktig det er at bransjene involveres.