Høring NOU 2025:1 Felles ansvar, felles gevinst
Forbundet Styrke viser til den varslede kompetansereformen for livslang læring, som blant annet det står om i Hurdalsplattformen og grønt industriløft. Det vises videre til ovennevnte høring. Først vil vi berømme utvalget for det grundige kunnskapsgrunnlaget som meldingen bygger på.
Forbundet Styrke mener at gratisprinsippet skal gjelde for kompetanseutvikling i arbeidslivet. Det betyr en rekke endringer fra dagens ordninger, som at det ikke skal være mulig å ha egenbetaling for etter- og videreutdanning ved universitet- og høgskoler. Det skal vikke være egenandel ved fagskoler og det skal være mulighet for inntektssikring ved opplæring og omstilling. Det vil si at vi også si at vi støtter tiltak som fjerner egenandel, og som gir inntektssikring ved kompetanseutvikling.
Dette burde vært utgangspunktet for denne NOUen om felles ansvar og felles gevinst. Det ville betydd at dokumentet i større grad ble en offentlig utredning om hvordan gratisprinsippet kan innføres. Dette betyr at vi støtter mindretallets forslag der hvor finansiering er temaet. Og det betyr at vi mener at kompetansereformutvalgets flertall ikke leverer på det som er oppdraget: En kompetansereform for arbeidslivet.
Forbundet Styrke støtter også mindretallet som ønsker en utredning om realkompetansevurdering. Også på dette området har det vært et ønske om at arbeidet var kommet lenger, og var mer konkret og omfattende. Vi ønsker et helhetlig system som inkluderer dokumentasjon og verdsetting av arbeidslivskompetanse.
Det er en del andre forslag fra utvalget som er gode og velbegrunnede. De forslagene omhandler styring, informasjon og dimensjonering av tilbud. Forbundet Styrke vil trekke frem forslaget om at kompetansepolitisk råd blir partssammensatt og styrket og at kompetansebehovsutvalget får et klarere mandat. Forbundet Styrke støtter at de regionale kompetanseforaene innføres i alle fylker, og vil, uavhengig av organiseringen på fylkesnivå, påpeke betydningen av at en har god oversikt over kompetansebehovet til industrien. De nye regionale rådene, må ikke arbeide dobbelt med andre tilsvarende organer som kartlegger behov for kompetanse. Det vises til det arbeidet som er gjort i Vestland for å sikre at slik overlapp ikke skjer. Dette for å kunne dimensjonere utdanningene riktig. For oss er det også viktig at en i dimensjoneringen, sikter til prioriteringene i Utsynsmeldingen.
Det er også viktig med incentivordninger til universitet- og høgskoler. Formålet må være å gjøre tilbudene om kompetanse arbeidslivsrelevante og tilgjengelige. Det er videre fornuftig å få en langtidsplan for livslang læring, og få bedre informasjon ut om hva slags tilbud som er på kompetanseutviklingsområdet. På de områdene det ikke er uenighet, støtter vi altså de tiltakene som foreslås.
Når det gjelder fagskolene har vi en vurdering utover det som utvalget drøfter: Det mangler en drøfting om hva som betyr en sikker finansiering av fagskolene. For Forbundet Styrke betyr det rammebevilgning, statlig finansiering og utviklingsstøtte. Vi etterlyser altså en finansieringsreform for fagskolene. Fagskolene må få en sikker finansiering, og det må sørges for at korte moduler kan bli satt sammen til grader.
Vi håper vi blir hørt på disse innspillene, og ber om at det i den videre behandling blir rettet opp i de manglende vi mener denne meldingen har.
Forbundet Styrke mener at gratisprinsippet skal gjelde for kompetanseutvikling i arbeidslivet. Det betyr en rekke endringer fra dagens ordninger, som at det ikke skal være mulig å ha egenbetaling for etter- og videreutdanning ved universitet- og høgskoler. Det skal vikke være egenandel ved fagskoler og det skal være mulighet for inntektssikring ved opplæring og omstilling. Det vil si at vi også si at vi støtter tiltak som fjerner egenandel, og som gir inntektssikring ved kompetanseutvikling.
Dette burde vært utgangspunktet for denne NOUen om felles ansvar og felles gevinst. Det ville betydd at dokumentet i større grad ble en offentlig utredning om hvordan gratisprinsippet kan innføres. Dette betyr at vi støtter mindretallets forslag der hvor finansiering er temaet. Og det betyr at vi mener at kompetansereformutvalgets flertall ikke leverer på det som er oppdraget: En kompetansereform for arbeidslivet.
Forbundet Styrke støtter også mindretallet som ønsker en utredning om realkompetansevurdering. Også på dette området har det vært et ønske om at arbeidet var kommet lenger, og var mer konkret og omfattende. Vi ønsker et helhetlig system som inkluderer dokumentasjon og verdsetting av arbeidslivskompetanse.
Det er en del andre forslag fra utvalget som er gode og velbegrunnede. De forslagene omhandler styring, informasjon og dimensjonering av tilbud. Forbundet Styrke vil trekke frem forslaget om at kompetansepolitisk råd blir partssammensatt og styrket og at kompetansebehovsutvalget får et klarere mandat. Forbundet Styrke støtter at de regionale kompetanseforaene innføres i alle fylker, og vil, uavhengig av organiseringen på fylkesnivå, påpeke betydningen av at en har god oversikt over kompetansebehovet til industrien. De nye regionale rådene, må ikke arbeide dobbelt med andre tilsvarende organer som kartlegger behov for kompetanse. Det vises til det arbeidet som er gjort i Vestland for å sikre at slik overlapp ikke skjer. Dette for å kunne dimensjonere utdanningene riktig. For oss er det også viktig at en i dimensjoneringen, sikter til prioriteringene i Utsynsmeldingen.
Det er også viktig med incentivordninger til universitet- og høgskoler. Formålet må være å gjøre tilbudene om kompetanse arbeidslivsrelevante og tilgjengelige. Det er videre fornuftig å få en langtidsplan for livslang læring, og få bedre informasjon ut om hva slags tilbud som er på kompetanseutviklingsområdet. På de områdene det ikke er uenighet, støtter vi altså de tiltakene som foreslås.
Når det gjelder fagskolene har vi en vurdering utover det som utvalget drøfter: Det mangler en drøfting om hva som betyr en sikker finansiering av fagskolene. For Forbundet Styrke betyr det rammebevilgning, statlig finansiering og utviklingsstøtte. Vi etterlyser altså en finansieringsreform for fagskolene. Fagskolene må få en sikker finansiering, og det må sørges for at korte moduler kan bli satt sammen til grader.
Vi håper vi blir hørt på disse innspillene, og ber om at det i den videre behandling blir rettet opp i de manglende vi mener denne meldingen har.