Dato: 01.07.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Hovedorganisasjonen Virke – Kompetansereformutvalget: Felles ansvar, felles gevinst Innledning Virke støtter behovet for en kompetansereform som styrker arbeidslivets evne til kontinuerlig læring og omstilling. Våre medlemsundersøkelser viser at bedriftsintern opplæring og kurs er særlig viktig for å dekke virksomhetenes kompetansebehov. En vellykket reform må derfor anerkjenne betydningen av ikke-formell og uformell læring, samt læringen som skjer i arbeidslivet. Det formelle utdanningssystemet må bli mer fleksibelt og relevant for å sikre at de leverer på behov for livslang læring. Overordnede betraktninger Kompetanseutvikling skjer i stor grad i arbeidslivet, og det er her innsatsen må styrkes. Endringstakten i teknologi, grønn omstilling og demografi krever at arbeidstakere kontinuerlig tilegner seg ny kompetanse. For å sikre omstilling og høy sysselsetting, trengs et system som støtter læring på arbeidsplassen, og som gir virksomheter verktøy for strategisk kompetanseutvikling i tråd med arbeidslivets behov. Vi mener det ikke finnes ett enkelt tiltak som løser utfordringene. Det trengs en helhetlig tilnærming med flere virkemidler som sikrer et helhetlig kompetansesystem. Et slikt system må bygge på og synliggjøre kompetanseutvikling på arbeidsplassen og i utdanningssystemet. Generelt legger norske arbeidsgivere godt til rette og investerer betydelig midler i kompetanseutvikling for sine ansatte, samtidig varierer det mellom bransjer. For å sikre høy sysselsetting, omstilling av kompetanse og innovasjon, må kompetansepolitikken utvikles i tett dialog med arbeidslivets parter. Virkes prioriterte tiltak er som følger og utgjør til sammen hovedelementene i en kompetansereform: 1. BIO-midler (Bedriftsintern opplæring): Et effektivt og treffsikkert virkemiddel for å støtte virksomheter i omstilling og kompetanseheving. Ordningen må styrkes og forenkles. 2. Digital kompetanseplattform: En nasjonal plattform som gir oversikt over tilbud, behov og verktøy for kompetanseutvikling, og som støtter virksomheter i å jobbe strategisk med kompetanse. 3. Kompetansekartlegging / Balansekunst: Kompetanseutvikling skjer på flere arenaer. Arbeidsplassen er en særlig viktig læringsarena, og det er behov for å synliggjøre denne kompetansen på en bedre måte. Virke jobber derfor for et helhetlig system for kompetanse, der læringen som skjer på jobb synliggjøres. 4. Bransjeprogram: Bransjespesifikke opplæringstilbud utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet. Disse må videreføres og utvides til flere sektorer. 5. Kompetansepluss: Et viktig tilbud for å styrke grunnleggende ferdigheter, særlig for voksne med svake norsk- og digitale ferdigheter. Ordningen må styrkes og gjøres mer tilgjengelig. Kommentarer til de ulike kapitlene: Kommentarer til kap. 13: Kompetansepolitisk råd (KPR): Virke støtter at arbeidet til Kompetansepolitisk råd tydeliggjøres, og at rådet bør bestå av arbeidslivsorganisasjonene og myndighetene nasjonalt. Kompetansepolitisk råd bør ha avgjørende betydning for hovedsatsninger i en langtidsplan for livslang læring. Tett dialog og innspill fra de øvrige medlemmene som i dag inngår i rådet, må sikres via andre møteplasser og innspillskanaler. Regionale kompetansefora: Kompetanseutvikling må være tilgjengelig i hele landet. De regionale kompetanseforaene bør ha et særlig ansvar for å sikre at kompetanseutvikling regionalt sikrer kompetanse til å levere på grunnleggende tjenester og næringsutvikling i deres region. Det er viktig slik utvalget foreslår at alle arbeidslivsorganisasjonene som ønsker, kan delta i de regionale kompetanseforaene for å sikre bredde i representasjonen fra arbeidslivet. Langtidsplan for livslang læring: Virke støtter en langtidsplan for livslang læring og støtter at partene må være særlig viktige til å spille inn behov til planarbeidet, gjennom leveranser av kunnskapsgrunnlag (KBU) og politiske prioriteringer i tråd med arbeidslivets behov (KPR). Kommentarer til kap. 14 Virke mener at kompetansepolitikken må være kunnskapsbasert og basere seg i større grad på arbeidslivets behov enn i dag. Partene sitter med kunnskap om arbeidslivet, som må supplere statistikk, analyser og forskning. For å sikre at kompetansepolitikken treffer, må partene bidra med sine analyser av kunnskapsgrunnlaget. 14.1 Kunnskapsbasert politikk: Virke mener kompetansepolitikken må i større grad bygge på arbeidslivets behov. Statistikk og forskning må suppleres med innsikt fra partene i arbeidslivet. For å sikre treffsikker politikk må partene bidra aktivt i kunnskapsgrunnlaget. 14.2 Kompetansebehovsutvalget (KBU): Virke støtter videreføring av KBU med deltakelse fra partene og forskningsmiljøene. Det er behov for en gjennomgang av mandatet, hvor både partene og Kompetansepolitisk råd (KPR) bør bidra. 14.3 Forskning om kompetanseutvikling: Det trengs mer forskning på kompetanseutvikling i arbeidslivet. Virke foreslår at Senter for yrkesfag får en sentral rolle her. Forskningsrådet bør prioritere midler til livslang læring, omstilling og samspillet mellom utdanning og arbeidsliv. I dag er det vanskelig å få midler til forskning på voksnes læring, til tross for at dette er avgjørende for fremtidens kompetansepolitikk. Kommentarer til kap. 15: 15.1 Bedre informasjon og kobling mellom tilbud og etterspørsel: Virkes medlemmer, særlig små virksomheter, trenger enkel og tilgjengelig informasjon om kompetansetilbud og støtteordninger. Dagens system er fragmentert og lite kjent – kun 3 % av Virkes medlemmer kjenner til Kompetansepluss og 5 % til BIO-midler. Det må etableres én samlet inngang for virksomheter til informasjon og støtte. 15.2 Digital kompetanseplattform: Virke støtter etablering av en digital plattform som samler informasjon og støtteordninger på tvers av departementer og målgrupper. Dette vil gjøre det enklere for virksomheter å navigere i virkemiddelapparatet. 15.3 Kompetansekartlegging: Det må utvikles gode modeller for å kartlegge kompetansebehov på samfunns-, bransje- og virksomhetsnivå. Virke og YS har utviklet et verktøy for å beskrive nøkkelkompetanser i alle yrker. Slike verktøy, inkludert Balansekunstmodellen, kan styrke dialogen mellom arbeidsgivere og ansatte, brukes til validering av kompetanser og gjøre arbeidslivet til bedre bestillere av utdanningstilbud. Kommentarer til kap.16: Virke mener at kompetanseutvikling må styres av arbeidslivets behov. Virksomhetene har et særlig ansvar for å legge til rette for kompetanseutvikling som er nødvendig for å gjøre arbeidstakerne i stand til å løse oppgaver jobben krever. De fleste arbeidsgivere løser dette på en god måte i dag. Arbeidstakerne har også et eget ansvar for å utvikle egen kompetanse. Likevel ser vi at i enkelte deler i arbeidslivet, er det utfordringer med å dekke kompetanse, rekrutterings- og omstillingsbehov. Virke mener derfor at det ikke er behov for storstilte generelle ordninger, men målrettede tiltak som svarer ut konkrete utfordringer i ulike bransjer. Myndighetene og individet må ta ansvar for kompetanseutvikling som går utover virksomhetens behov, og selv om mange arbeidsgivere strekker seg langt også for å løse disse utfordringene, er ikke dette noe som kan eller bør pålegges arbeidsgivere. Foretrukne virkemidler: Virke støtter en helhetlig inngang som bygger på partssamarbeidet er å foretrekke og mener at følgende ordninger bidrar godt til dette: Ordningen bedriftsintern opplæring – for virksomhetsnær opplæring og sikre kompetanse i omstilling, Kompetansepluss – for grunnleggende ferdigheter, Skreddersydd finansiering for arbeidstakere på korte tilbud - støtteordninger for arbeidstakere som skal delta på kortere kompetansetilbud gjennom en lånekasse for livslang læring, Bransjerettede kurs – fleksible tilbud som kan kombineres med jobb og som bygger på bransjens definerte kompetansebehov. Disse tiltakene virker sammen og utgjør en helhetlig og treffsikker modell for kompetansefinansiering. Virke støtter ikke mindretallets forslag om Statlig omstillingsstøtte. Virke mener at ordningen er for omfattende og kostbar sett i lys av behovet og det finnes gode ordninger i dag som er mer målrettede (eks. BIO, Kompetansepluss, Lånekassen). Det er risiko for at støtte gis til tiltak som ikke er forankret i virksomhetenes kompetansebehov. Offentlig sektor har allerede egne og gode støtteordninger, og det er ikke rimelig at andre deler av arbeidslivet skal betale mer for kompetanseutvikling i offentlig sektor. Virke støtter ikke: Lønnsstøtteordningen foreslått av et mindretall. Virke mener at dette griper inn i og svekker topartsforholdet, samt utfordrer tariffavtalestrukturen og dermed den norske modellen for partssamarbeid. Det er også en bekymring for at dette er særlig kostbart, krevende å administrere og at det endrer ansvarsdelingen mellom stat og arbeidsgiver. Kommentarer til kap. 17: Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling utvides og styrkes: Virke støtter utvidelse og styrking av bransjeprogrammene. Det bør i enda større grad vektlegges partenes bidrag til å beskrive kompetansebehovene i ordningen for å sikre enda mer treffsikre tilbud. Programmene bør også sees i sammenheng med andre tiltak for å sikre varige og relevante tilbud. Det bør utvikles gode modeller for kartlegging, som f.eks. Balansekunstmodellen og verktøy utviklet av Virke og YS for å beskrive kompetanser ut fra bransjer og yrker. Kompetansepluss styrkes og videreutvikles: Virke støtter styrking og videreutvikling av Kompetansepluss i tråd med arbeidslivets behov. Opplæring i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen er verdifullt og må ikke svekkes av overlapp med kommunale/fylkeskommunale tilbud. Kommentarer til kap. 19: Virke har lenge vært pådriver for bedre systemer for realkompetansevurdering og støtter etablering av en gruppe som skal utvikle et helhetlig system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse. Gruppen bør ha en bred representasjon, med særlig vekt på representasjon fra partene i arbeidslivet. Vi støtter utvikling av kompetanseattester basert på bransjestandarder (f.eks. Handelslappen, Balansekunstmodellen). Virke støtter at utdanningssystemet i større grad tar inn personer basert på realkompetanse for å sikre tilgang på videreutdanning for større deler av arbeidslivet. Bransjestandarder bør være grunnlaget for å beskrive læring i arbeidslivet og sikre et helhetlig system for kompetanseutvikling der arbeidslivet og utdanningssystemet utfyller hverandre for å sikre omstilling og livslang læring. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
