Jeg vil gjerne komme med et svar i forbindelse med denne høringsrunden.
Norske pelsdyrbønder har ventet i fire år på å få på plass erstatning etter at Solberg-regjeringa avviklet pelsdyrnæringa. Vi er glade for at regjeringa har sendt ut et forslag til erstatning som er mye bedre enn det som er foreslått tidligere, men vi har fortsatt noen innspill til endringer som må på plass.
Hvordan ordningen blir til slutt, betyr alt for oss. Den bestemmer hvilke muligheter vi har for bruk av eiendommene våre, om vi kan fortsette med annen næringsvirksomhet, om vi kan rydde opp etter drifta og om vi faktisk blir holdt økonomisk skadesløse når dette er over. Det er mange som har betalt en høy pris for å vise fram eksempler på hvor urettferdig tidligere forslag har vært, gjennom å stå fram og snakke om både helse, økonomi og familieforhold. Vi håper at forslaget fra regjeringa kan endres på noen punkter, så denne åpenheten ikke har vært bortkasta.
De første forslagene til erstatningsordning hadde tydelig incentiver for å avslutte pelsdyrholdet raskt. Vi må huske at Solberg-regjeringen planla å avkorte kompensasjonene våre med 7 % årlig for dem som valgte å fortsette produksjonen sin. Dette bidro til at det ble en ukontrollert avvikling for mange, særlig fordi det gjorde at mange fikk problemer med å få tak i fôr til dyra sine. Ventetiden etter vi måtte avvikle drifta har gitt store prisøkninger på det aller meste vi trenger for å omstille oss og det har bidratt til at mye av den planlagte omstillinga ikke kan gjennomføres. Prisstigningen har i realiteten gjort at det ikke blir noen full erstatning, slik Stortinget har lovet oss.
Halvparten av oss har hatt annen landbruksaktivitet ved siden av pelsdyrdrifta, aktivitet som ikke lenger går rundt fordi pelsdyr har vært en viktig del av de totale inntektene på gården. Det blir mye vanskeligere å kombinere annen produksjon med arbeid utenom gården enn det var å kombinere den produksjonen med pelsdyrholdet. Når denne drifta nå må avvikles burde opprydningen vært dekket av staten, ettersom det er drift som kunne vært videreført hvis ikke det var for forbudet med pelsdyrhold. Både dette, kompensasjon for prisstigning og raske forskuddsutbetalinger vil være avgjørende for om vi klarer å omstille oss til ny næring. Det burde være spesielt viktig for regjeringa å sørge for at områder som kan tilbakeføres til landbruksareal faktisk blir det og derfor må det inkluderes i kostnadene for opprydninga. Det kan være et godt bidrag til det nasjonale målet om å bevare mer dyrkbar jord.
Alle norske pelsdyrbønder ønsker å få erstatning utbetalt så fort som mulig for å legge denne saken bak seg. Derfor er det heller ikke noe ønske om at det skal bli nye runder i rettssystemet når alle rundene med regjeringa er avslutta. Derfor bør det ikke være noe krav om at det må være uenighet om statens tilbud for å få forskudd på erstatning, men forskudd bør utbetales så fort det foreligger et tilbud fra staten. Det er mange som sitter med store utgifter, gjeld og omstillingsplaner som trenger å få utbetalt erstatning så fort som overhodet mulig nå.
Forslaget til regjeringa nå, er mye bedre enn de som kom med forrige regjering, blant annet fordi flere bønder omfattes av ordninga. Men dette gjør at det har blitt mindre omstillingsmidler som hver bonde kan søke på og det har gjort at det allerede er tomt for omstillingsmidler før mange har rukket å søke. Skal det være mulig å starte med ny næring må regjeringa sørge for at det blir mer penger i potten til omstilling, ellers kan mange bli stående på bar bakke i måneder eller år før arbeidet kommer i gang.
Det er blitt sagt at alle pelsdyrgårdene skal takseres av et takstfirma som engasjeres av staten. Det er svært krevende å gå å vente på at dette skal skje. Tiden går, og dette fører til at mange avventer å starte rivingsjobben av anleggene da de ikke vet hva de har å forholde seg til. Håper på en snarlig løsning på akkurat dette punktet.
Fram til nå har det vært en del erfaringer med at bønder som har søkt erstatning blir møtt med en del firkanta og rare tolkninger fra Landbruksdirektoratet. I noen tilfeller har det gjort at flere bønder har fått langt mindre i erstatning enn det som skulle vært tilfelle. Derfor er det viktig at regjeringa styrer og kontrollerer prosessen videre på en skikkelig måte og sørger for at den delen av staten som skal utmåle erstatning ikke bruker alle muligheter til å redusere erstatninga eller bruker skjønn i disfavør for bønda i alle saker. Selv om det er satt av en sum penger her må det være prisen på hva som faktisk skal erstattes som må være det avgjørende, og bøndenes framtid skal ikke være et sparetiltak på budsjettet. Jeg vil minne om at det ikke er vi som har bedt om dette forbudet.
Tilslutt vil jeg uttrykke et håp om at landbruksministeren nå tar styring i denne saken, og at hun setter seg ned med næringa for å komme til den omforente forståelsen som stortinget har sagt at partene skal komme til. Sånn jeg ser det, så eksisterer det ikke noen omforent forståelse ved enkelte av tallene i rapporten som Nibio har utarbeidet i forbindelse med pelsdyrerstatningene. Nå er muligheten tilstede til at dette kan løses, vi oppdretterne kan gå videre, regjeringen kan legge saken død og ikke minst at vi i verste fall slipper lange runder i rettsvesenet. Det vil ikke vi oppdretterne, og jeg tror at regjeringen heller ikke ønsker å ha en rettsprosess gående gjennom de siste tre årene av inneværende stortingsperiode.
Norske pelsdyrbønder har ventet i fire år på å få på plass erstatning etter at Solberg-regjeringa avviklet pelsdyrnæringa. Vi er glade for at regjeringa har sendt ut et forslag til erstatning som er mye bedre enn det som er foreslått tidligere, men vi har fortsatt noen innspill til endringer som må på plass.
Hvordan ordningen blir til slutt, betyr alt for oss. Den bestemmer hvilke muligheter vi har for bruk av eiendommene våre, om vi kan fortsette med annen næringsvirksomhet, om vi kan rydde opp etter drifta og om vi faktisk blir holdt økonomisk skadesløse når dette er over. Det er mange som har betalt en høy pris for å vise fram eksempler på hvor urettferdig tidligere forslag har vært, gjennom å stå fram og snakke om både helse, økonomi og familieforhold. Vi håper at forslaget fra regjeringa kan endres på noen punkter, så denne åpenheten ikke har vært bortkasta.
De første forslagene til erstatningsordning hadde tydelig incentiver for å avslutte pelsdyrholdet raskt. Vi må huske at Solberg-regjeringen planla å avkorte kompensasjonene våre med 7 % årlig for dem som valgte å fortsette produksjonen sin. Dette bidro til at det ble en ukontrollert avvikling for mange, særlig fordi det gjorde at mange fikk problemer med å få tak i fôr til dyra sine. Ventetiden etter vi måtte avvikle drifta har gitt store prisøkninger på det aller meste vi trenger for å omstille oss og det har bidratt til at mye av den planlagte omstillinga ikke kan gjennomføres. Prisstigningen har i realiteten gjort at det ikke blir noen full erstatning, slik Stortinget har lovet oss.
Halvparten av oss har hatt annen landbruksaktivitet ved siden av pelsdyrdrifta, aktivitet som ikke lenger går rundt fordi pelsdyr har vært en viktig del av de totale inntektene på gården. Det blir mye vanskeligere å kombinere annen produksjon med arbeid utenom gården enn det var å kombinere den produksjonen med pelsdyrholdet. Når denne drifta nå må avvikles burde opprydningen vært dekket av staten, ettersom det er drift som kunne vært videreført hvis ikke det var for forbudet med pelsdyrhold. Både dette, kompensasjon for prisstigning og raske forskuddsutbetalinger vil være avgjørende for om vi klarer å omstille oss til ny næring. Det burde være spesielt viktig for regjeringa å sørge for at områder som kan tilbakeføres til landbruksareal faktisk blir det og derfor må det inkluderes i kostnadene for opprydninga. Det kan være et godt bidrag til det nasjonale målet om å bevare mer dyrkbar jord.
Alle norske pelsdyrbønder ønsker å få erstatning utbetalt så fort som mulig for å legge denne saken bak seg. Derfor er det heller ikke noe ønske om at det skal bli nye runder i rettssystemet når alle rundene med regjeringa er avslutta. Derfor bør det ikke være noe krav om at det må være uenighet om statens tilbud for å få forskudd på erstatning, men forskudd bør utbetales så fort det foreligger et tilbud fra staten. Det er mange som sitter med store utgifter, gjeld og omstillingsplaner som trenger å få utbetalt erstatning så fort som overhodet mulig nå.
Forslaget til regjeringa nå, er mye bedre enn de som kom med forrige regjering, blant annet fordi flere bønder omfattes av ordninga. Men dette gjør at det har blitt mindre omstillingsmidler som hver bonde kan søke på og det har gjort at det allerede er tomt for omstillingsmidler før mange har rukket å søke. Skal det være mulig å starte med ny næring må regjeringa sørge for at det blir mer penger i potten til omstilling, ellers kan mange bli stående på bar bakke i måneder eller år før arbeidet kommer i gang.
Det er blitt sagt at alle pelsdyrgårdene skal takseres av et takstfirma som engasjeres av staten. Det er svært krevende å gå å vente på at dette skal skje. Tiden går, og dette fører til at mange avventer å starte rivingsjobben av anleggene da de ikke vet hva de har å forholde seg til. Håper på en snarlig løsning på akkurat dette punktet.
Fram til nå har det vært en del erfaringer med at bønder som har søkt erstatning blir møtt med en del firkanta og rare tolkninger fra Landbruksdirektoratet. I noen tilfeller har det gjort at flere bønder har fått langt mindre i erstatning enn det som skulle vært tilfelle. Derfor er det viktig at regjeringa styrer og kontrollerer prosessen videre på en skikkelig måte og sørger for at den delen av staten som skal utmåle erstatning ikke bruker alle muligheter til å redusere erstatninga eller bruker skjønn i disfavør for bønda i alle saker. Selv om det er satt av en sum penger her må det være prisen på hva som faktisk skal erstattes som må være det avgjørende, og bøndenes framtid skal ikke være et sparetiltak på budsjettet. Jeg vil minne om at det ikke er vi som har bedt om dette forbudet.
Tilslutt vil jeg uttrykke et håp om at landbruksministeren nå tar styring i denne saken, og at hun setter seg ned med næringa for å komme til den omforente forståelsen som stortinget har sagt at partene skal komme til. Sånn jeg ser det, så eksisterer det ikke noen omforent forståelse ved enkelte av tallene i rapporten som Nibio har utarbeidet i forbindelse med pelsdyrerstatningene. Nå er muligheten tilstede til at dette kan løses, vi oppdretterne kan gå videre, regjeringen kan legge saken død og ikke minst at vi i verste fall slipper lange runder i rettsvesenet. Det vil ikke vi oppdretterne, og jeg tror at regjeringen heller ikke ønsker å ha en rettsprosess gående gjennom de siste tre årene av inneværende stortingsperiode.