Dato: 06.05.2022 Vår dato: Vår ref: 06.05.2022 2022/10497 Deres dato: Deres ref: Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Saksbehandler, innvalgstelefon Kay Henrik Bucher, Uttalelse til høring om forslag til forskrift om særskilte kompensasjonsordninger mv. etter avvikling av hold av pelsdyr Statsforvalteren viser til høring fra Landbruks- og matdepartementet 25. mars 2022 om «forslag til forskrift om særskilte kompensasjonsordninger mv. etter avvikling av hold av pelsdyr». Kommentarer til forslag om forskrift § 4. Kompensasjon for kostnader til riving og opprydding «bygninger med tilhørende infrastruktur; Bygninger og infrastruktur som har vært brukt i kombinasjon med annen gårdsdrift eller virksomhet, vil som utgangspunkt ikke være dekket av denne bestemmelsen. Det vil typisk kunne gjelde lagerbygg, servicerom, brakkehus, gjødselkummer som brukes i kombinasjon med annet dyrehold mv.» Det kan bli en utfordring å definere i hvilken grad bygningen har blitt brukt i kombinasjon med annen gårdsdrift. Bestemmelsen vil her kunne slå urimelig ut der hovedfunksjonen og selve utgangspunktet for byggets eksistens er pelsdyrholdet. En rasjonell bygningsutnyttelse vil ofte medføre en bruk som kombinerer pelsdyrvirksomhet med annen gårdsdrift. Når pelsdyrholdet legges ned, kan det i enkelte tilfeller vise seg lite regningssvarende å opprettholde bruken av bygningsmassen. Det er problematisk i tilfeller der gjenværende virksomhet må avvikles som en direkte følge av forbudet. Om lag halvparten av bøndene hadde pelsdyrhold i kombinasjon med annen landbruksvirksomhet. I tilfeller der gjenværende virksomhet ikke gir tilstrekkelig lønnsomhet for videre drift etter bortfallet av pelsdyrholdet, bør staten dekke riving og opprydding av bygninger og infrastruktur som er brukt i kombinasjon med annen gårdsdrift. Kommentar til hva som legges i begrepet opprydding: «Kompensasjonen dekker bare utgifter til riving og opprydding av pelsdyranlegg. Med «opprydding» menes i hovedsak fjerning av rivningsmassen. Forberedelse av arealet til ny bruk anses ikke som en del av oppryddingen. Opprydding kan likevel omfatte håndtering og fjerning av gjødselmasser som er samlet opp i løpet av det siste året, men oppgrusing, tilførsel av jord og annen videre bearbeidelse av grunnen der hvor pelsdyranlegget har stått, faller utenfor.» Statsforvalteren mener at avgrensningene i kompensasjonen er uforholdsmessige sett opp mot det arbeidet som må utføres i en rivnings- og opprydningsprosess. Konsekvensen av pålegget om avvikling er fullstendig og absolutt mht. fravær av næringsinntekt fra pelsdyrproduksjon. Det bør gjenspeiles i definisjonen av hva riving og opprydding skal omfatte i et kompensasjonsperspektiv. Dersom avviklingskravet både gir tap av inntekt og medfører en merkostnad som følge av at bestemmelsen etterkommes, når man ikke Stortingets målsetting om at pelsdyrprodusentene skal være økonomisk skadesløse i etterkant. Når grunnarbeider med tekniske installasjoner under bakkenivå fjernes, vil det fordre omfattende utbedringer av arealet. Der virksomheten har blitt drevet på leieareal, følger gjerne en forpliktelse om tilbakeføring av arealet til opprinnelig stand når pelsdyrvirksomheten opphører. Jordbruksarealene i Viken befinner seg i Norges tettest befolkede område, og produktive jordbruksarealer er under press. Regjeringens mål om styrket jordvern er følgelig en sentral del av Statsforvalterens oppdrag. Statsforvalteren ser det som en åpenbar jordvernsstrategi å redusere omdisponeringen av jordbruksarealene som tidligere ble benyttet til pelsdyrproduksjon. Dersom kompensasjonsordningen ikke gjør det regningssvarende å tilbakeføre egnede pelsdyrtomter til jordbruksformål, vil dette kunne gi en høyere grad av omdisponering av jordbruksarealer. Norges Pelsdyralslag har beregnet at et gjennomsnittlig pelsdyranlegg dekker 5-10 dekar. På nasjonalt nivå gir dette et samlet areal på 1 400-2 800 dekar. Kompensasjonsordningen må omfatte kostnadene for riving, opprydding og tilbakeføring, for å redusere risikoen for omdisponering av jordbruksarealer. § 5 Kompensasjon for lavere årlig alderpensjon Første ledd fastsetter at ordningen med pensjonskompensasjon gjelder for produsenter som holdt pelsdyr for pelsdyrproduksjon 15. januar 2018, er født 1. februar 1963 eller tidligere og tar ut alderspensjon fra folketrygden etter fylte 62 år, men før fylte 67 år. Alle oppdrettere som er inkludert i erstatningsordningen må også inkluderes i alderspensjonsordningen, ikke bare oppdrettere som holdt pelsdyr 15. januar 2018. Til § 8 Administrasjon, dispensasjon og klage Forskriften må være mer konkret i beskrivelsen Statsforvalterens vedtaksmyndighet, hvilke ordninger den gjelder m.m. Dispensasjonsadgangen må ta høyde for at kompensasjonsordningen er ny, og erfaringsgrunnlaget begrenset. Uforutsette problemstillinger vil fordre videre rammer. Med hilsen Nina Glomsrud Saxrud Direktør Kay Henrik Bucher Seksjonssjef Landbruksavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Landbruks- og matdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
