Kompetanseforbundet

Kompetanseforbundet, som samarbeidsorgan for de tre studieforbundene godkjent av Kunnskapsdepartementet, gir med dette sitt innspill til NOU 2025:1 Felles ansvar, felles gevinst – Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet.

Vi støtter utvalgets mål om et styrket partssamarbeid og et helhetlig system for livslang læring som treffer hele arbeidslivet og bidrar til økt inkludering, samt motvirke utenforskap. Studieforbundene representerer en landsdekkende infrastruktur for fleksibel, tilpasset og arbeidslivsnær opplæring – og spiller en sentral rolle i utvikling og formidling av kompetanse i hele landet, særlig utenfor de store utdanningsinstitusjonene. Kompetanseforbundet mener at en fremtidsrettet kompetansepolitikk må se studieforbundene som en integrert del av løsningen.

For at vårt høringssvar skal være så kortfattet som mulig, kommenterer vi i hovedsak de punktene i anbefalingene og utredningen som vi mener det er behov for å gi ytterligere innspill til og i enkelte tilfeller komme med innvendinger til.

Vi støtter utvalgets forslag om å videreutvikle Kompetansepolitisk råd. Samtidig mener vi det er avgjørende at rådet fortsatt har bred representasjon fra utdanningssektoren – inkludert studieforbundene under Kunnskapsdepartementet. Utdanningsaktørenes deltakelse gir verdifull innsikt og bidrar til at kompetansepolitiske tiltak speiler både arbeidslivets behov og utdanningssystemets virkelighet. Etter vår oppfatning er det ikke sammensetningen, men snarere rådets dagsorden, forberedelser i forkant og oppfølging mellom møtene som bør styrkes for å oppfylle rådets opprinnelige funksjon og intensjon.

Regionale kompetansefora bør videreutvikles med respekt for regionale behov og ulikheter. Studieforbundene under Kunnskapsdepartementet, gjennom Kompetanseforbundet, deltar aktivt i flere av disse foraene. Vi ser stor verdi i at nasjonale myndigheter gir faglig og økonomisk støtte til dette arbeidet – uten å detaljstyre den lokale forankringen.

Vi støtter forslaget om en nasjonal kompetanseplattform og vil samtidig påpeke at det finnes eksisterende systemer og strukturer. Eksempelvis har Finnmark og Troms laget "En vei inn", som bør videreutvikles og integreres, snarere enn å erstattes. Flere fylker jobber med dette. Studieforbundene i KD vil i løpet av 2025 etablere en felles plattform som heter «Kompetanseheving.no» hvor tilbudene til studieforbundene i KD rettet mot arbeidsliv og integrering vil komme frem – i samarbeid med den offentlig eide arbeids- og inkluderingssektoren (Kopano). Dette gjør det enklere å både få oversikt over, men også benytte seg av tilbud produsert gjennom studieforbundsordningen – og hvor denne kan brukes aktivt til å lukke kompetansegap og inkludere flere i arbeidslivet. Videre vil dette også kunne være en enklere kilde for oppdatering av eksisterende nasjonale plattformer som utdanning.no, samt til en fremtidig videreutviklet nasjonal plattform. Ved å hente data fra eksisterende systemer og presentere dette samlet, vil man bidra til å være et felles system som fungerer sømløst og komplementært. Slik vil man ivareta styrkene til de ulike systemene som ikke kan eller bør erstattes på kort sikt – og understøtter regionale behov og ulike deler av utdanningssektorens fokusområder.

Kompetanseforbundet stiller seg kritisk til forslaget om å utvide Lånekassens ordninger til å omfatte kortere etterutdanningstilbud, uten samtidig å stille tydelige krav til kvalitet og forankring i lovverk. Dersom slike tilbud skal kvalifisere til offentlig støtte, må det etableres mekanismer for kvalitetssikring og godkjenning. Uten dette risikerer man å undergrave den organiserte, kvalitetssikrede delen av ikke-formell opplæring.

Studieforbundene godkjent av Kunnskapsdepartementet tilbyr etterutdanning med hjemmel i voksenopplæringsloven, der studieplaner kvalitetssikres og kursbevis er verifiserte – og det er på plass system for kvalitetskontroll og stikkprøver – i tillegg til rapportering og statistikk til SSB. Som ideelle aktører med statlig støtte, leverer studieforbundene opplæring på arbeidstakernes premisser, med lavest mulig kostnad og høy grad av treffsikkerhet. En uregulert åpning for kommersielle tilbydere i et låneregime, uten tilsvarende krav, vil kunne svekke både tilliten til og effekten av etterutdanning som samfunnsoppdrag.

Videre vil en lånebasert ordning i seg selv kunne virke sosialt skjevt. Mange voksne arbeidstakere – særlig i lavlønnsyrker – har begrenset økonomisk handlingsrom og vil ikke ha reell mulighet til å ta opp lån for kompetanseheving. Dette kan bidra til økte ulikheter og svekket deltakelse i arbeidslivet.

Et reelt alternativ og en mer sosialt rettferdig løsning er å styrke eksisterende ordninger som studieforbundsordningen, og dermed redusere eller fjerne egenandeler for etterutdanningstilbud levert av forbund/medlemsorganisasjoner i arbeidslivet. Dette vil understøtte den organiserte delen av utdanningssektoren, bidra til et mer rettferdig system, og sikre at etterutdanning skjer innenfor en lovregulert og rapporteringspliktig ramme med dokumentert kvalitet. I tillegg åpner dette for at arbeidstakere i større grad kan velge etterutdanningstilbud levert gjennom sine organisasjoner, uten at dette må godkjennes av arbeidsgiversiden. Dette sikrer et mer mobilt arbeidsmarked, hvor det bygges kompetanse basert på den enkelte arbeidstakers behov for utvikling og arbeidsmuligheter – og hvor egen økonomisk mulighet til å ta slike kostnader har mindre betydning.

Gjennom denne modellen styrkes også den ideelle og frivillige sektoren, som hvert år legger ned betydelig innsats i utvikling og kvalitetssikring av opplæringstilbud, ofte med basis i bransjers egne behov. Innenfor helsesektoren har eksempelvis Legeforeningen flere titalls faggrupper som bidrar inn i utvikling av sine fagområder og etterutdanningstilbud levert gjennom studieforbundsordningen i Legeforeningen. Radiografene har på samme måte utviklet kurs hvor bruk av KI-modeller for analyse av røntgenbilder, slik at oppdagelsesraten og treffsikkerheten innen mammografi har økt i Norge. I tillegg vil studieforbundenes systematiske rapportering til HK-dir og SSB gi myndighetene et helhetlig kunnskapsgrunnlag for å følge utviklingen i ikke-formell opplæring og målrette virkemidlene videre. I løpet av 2025 vil ordningen evalueres, og det er derfor muligheter for å ta politiske grep som styrker og målrettet ordningen ytterligere under Kunnskapsdepartementets sektorområde. Kompetanseforbundet, sammen med studieforbundene i KD, vil gi et eget helhetlig innspill til slike grep i forbindelse med rapporten som skal leveres av BDO til HK-dir mot slutten av 2025.

Kompetanseforbundet vil også understreke betydningen av eksisterende virkemidler som bransjeprogram, Kompetansepluss og norskopplæringsordningen, der studieforbundenes medlemsorganisasjoner i dag er sentrale leverandører. Disse ordningene må styrkes og videreutvikles som en del av et forpliktende partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet.

Studieforbundene har lang erfaring med å utvikle fleksible, modulbaserte tilbud i tett dialog med arbeidslivet. Vi støtter forslaget om å styrke og videreutvikle bransjeprogrammene, og vil samtidig påpeke at slike program må kunne tilpasses bransjer og regioner – ikke bare enkeltbedrifter.

Kompetansepluss er en sentral ordning i studieforbundenes arbeid og bør styrkes betydelig. Vi peker her på det store antall kvalifiserte søknader som ikke får tilslag hvert år, og som reduserer mulighetene for å motvirke utenforskapet som oppstår når voksne med svake grunnleggende ferdigheter ved omstillinger raskt ender med å stå uten jobb. Ordningen bør også åpnes for et bredere spekter av arbeidslivsrelevant grunnopplæring, slik at også voksne med høyere utdanning – men svake grunnleggende ferdigheter i norsk, matematikk, IKT, mv. kan inkluderes i ordningen.

Et effektivt kompetansesystem må favne alle nivå. Vi støtter derfor utvikling av desentraliserte, modulbaserte videreutdanningstilbud, tilpasset voksnes behov. Studieforbundene kan her spille en rolle som leverandør og tilrettelegger i samarbeid med fagskoler, UH-sektor og arbeidsliv. Vi har en rekke eksempler på dette og bidrar til å bygge bro mellom f.eks UH-sektor og arbeidslivets førstelinje hvor studieforbundene har mange medlemmer og stort nettverk – slik at man når ut til de som ikke finner veien selv til relevant kompetanseheving. Studieforbundene i KD har også samarbeid med enkelt UH-institusjoner og leverer f.eks helselederutdanning i kommunal sektor innenfor rammene av studietilsynsforskriften §2-3. Dette rapporteres av den enkelte UH-institusjon og studieforbundenes rolle i å realisere disse tilbudene er derfor ikke en del av vår rapporterte aktivitet.

Skal Norge lykkes med livslang læring og rett kompetanse i hele arbeidslivet, trengs det et mangfold av aktører og tilbud. Studieforbundene og Kompetanseforbundet har erfaring, infrastruktur og fleksibilitet som gjør dem til naturlige samarbeidspartnere i gjennomføringen av en helhetlig kompetansereform. Vi ser fram til å bidra videre i dette arbeidet.