Vurdering
Fylkeskommunen har det overordna ansvaret for kompetansepolitikk i sitt fylke. Kompetansepolitikk heng tett saman med andre politikkområde; næring, forsking, arbeid og inkludering, helse, beredskap og forsvar som eksempel. Dette gjer kompetansepolitikk til eit viktig og krevjande felt, som krev god regional koordinering.
Det er viktig at sentrale styresmakter både fremmer forventningar til regional stat om å støtte opp under fylkeskommunane sitt koordineringsansvar, og at statleg forvaltningsnivå ser heilskapleg på tiltak og politikk inn mot kompetansefeltet.
Ordninga kompetanse og arbeidskraft i distrikta har formål om å medvirke til betre tilgang til etterspurt arbeidskraft i distrikta, og består av ei mobiliseringsordning og ei studiesenterordning. Ordninga er ikkje omtalt i NOU-en, men Møre og Romsdal fylkeskommune vil understreke at dette er ei ordning som bør styrkast og sjåast i samanheng med øvrige støtteordningar innanfor kompetansepolitikk.
Det er viktig at sentrale styresmakter både fremmer forventningar til regional stat om å støtte opp under fylkeskommunane sitt koordineringsansvar, og at statleg forvaltningsnivå ser heilskapleg på tiltak og politikk inn mot kompetansefeltet.
Ordninga kompetanse og arbeidskraft i distrikta har formål om å medvirke til betre tilgang til etterspurt arbeidskraft i distrikta, og består av ei mobiliseringsordning og ei studiesenterordning. Ordninga er ikkje omtalt i NOU-en, men Møre og Romsdal fylkeskommune vil understreke at dette er ei ordning som bør styrkast og sjåast i samanheng med øvrige støtteordningar innanfor kompetansepolitikk.
Kapittel 13 - Styrket trepartssamarbeid om kompetansepolitikken
1. Møre og Romsdal fylkeskommune er positive til at Kompetansepolitisk råd vert styrka, men fylkeskommunen meiner rådet ikkje berre må bestå av trepartssamarbeidet. Utdanningsinstitusjonar og fylkeskommunane må også vere representert.
2. Møre og Romsdal fylkeskommune har i 2025 etablert Kompetanseforum Møre og Romsdal, og støttar forslaget om å styrke og vidareutvikle dei regionale kompetanseforuma. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at samansetninga av dei regionale kompetanseforuma må overlatast til regionalt nivå.
3. Møre og Romsdal støtter utvalet sitt forslag om å utarbeide ein nasjonal langtidsplan for livslang læring. Utdanningsinstitusjonane og fylkeskommunane må inkluderast i dette arbeidet.
2. Møre og Romsdal fylkeskommune har i 2025 etablert Kompetanseforum Møre og Romsdal, og støttar forslaget om å styrke og vidareutvikle dei regionale kompetanseforuma. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at samansetninga av dei regionale kompetanseforuma må overlatast til regionalt nivå.
3. Møre og Romsdal støtter utvalet sitt forslag om å utarbeide ein nasjonal langtidsplan for livslang læring. Utdanningsinstitusjonane og fylkeskommunane må inkluderast i dette arbeidet.
Kapittel 14 - Mer kunnskapsbasert politikkutvikling og utforming av tiltak for kompetanseutvikling
4. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget om at Kompetansebehovsutvalet skal arbeide meir med å utvikle kunnskapsgrunnlag som også gir innsikt på regionalt nivå. Det er viktig at dette arbeidet må understøtte arbeidet med kunnskapsgrunnlag på regionalt nivå som allereie er i gang. Vi viser mellom anna til samarbeidet knytt til regionale kompetanseindikatorar mellom fylkeskommunane og Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse. Møre og Romsdal fylkeskommune har publisert eigne nettsider basert på dette arbeidet (https://kompetanse.mrfylke.no/)
5. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter utvalet si anbefaling om å styrke støtta til forskinga på kompetanseutvikling i arbeidslivet. Slik fylkeskommunen ser det, vert livslang læring stadig viktigare framover, og det er eit av forskingsfelta vi meiner det bør fokuserast på.
5. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter utvalet si anbefaling om å styrke støtta til forskinga på kompetanseutvikling i arbeidslivet. Slik fylkeskommunen ser det, vert livslang læring stadig viktigare framover, og det er eit av forskingsfelta vi meiner det bør fokuserast på.
Kapittel 15 - Bedre informasjon og kobling mellom tilbud og etterspørsel
6. Møre og Romsdal fylkeskommune er positive til at det blir utvikla ei digital kompetanseplattform.Vi meiner det er avgjerande, både i eit individperspektiv og i eit samfunnsøkonomisk perspektiv, at dei som allereie er i arbeid har eit heilskapeleg tilbod om karriererettleiing på lik linje med andre grupper i samfunnet. Det bør derfor visast til fylkeskommunane sitt gratis tilbod om fysisk karriererettleiing på lik linje med dei digitale karriererettleiingstenestene (s 168 «Digital karriereveiledning»).
Kapittel 16 - Økonomiske støtteordninger for å fremme kompetanseutvikling
7. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaga om å styrke Bedriftsintern opplæring (BIO). Styrkinga må skje gjennom auka statlege overføringar til fylkeskommunane til ordninga. Regionane har ulik næringsstruktur og ulike utfordringar. Det er difor viktig at nasjonale føringar og mål for BIO-ordninga ikkje hindrar tilpassing til konkrete regionale utfordringar.
Kapittel 17 - Mer strukturert samarbeid om utvikling av fleksible kompetansetilbud
8. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar opp om at utdanningsinstitusjonar og verksemder i offentlig og privat sektor etablerer samarbeid om kompetanseutvikling, dette er i tråd med Møre og Romsdal sin kompetansepolitiske strategi (Fylkesstrategi for kompetanse 2024-2027).
9. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar opp om å styrke treparts bransjeprogram. Fylkeskommunane bør ha ei rolle i innretning og utøving av ordninga gjennom vår innsikt i utfordringar i arbeidsmarknaden regionalt.
9. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar opp om å styrke treparts bransjeprogram. Fylkeskommunane bør ha ei rolle i innretning og utøving av ordninga gjennom vår innsikt i utfordringar i arbeidsmarknaden regionalt.
Kapittel 18 - Flere arbeidslivsrelevante tilbud i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning
10. Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til anbefalinga om å styrke finansieringa av høgare yrkesfagleg utdanning og gjere den meir forutsigbar.
11. Møre og Romsdal meiner etter- og vidareutdanning/livslang læring vert svært viktig framover. Fylkeskommunen støttar utvalet sine anbefalingar om at etter- og vidareutdanning inngår som ein sentral del i utviklingssamtalene mellom Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonane. Finansieringssystemet for høgare utdanning må gi tydelegare økonomiske insentiv for arbeidslivsretta tilbod.
11. Møre og Romsdal meiner etter- og vidareutdanning/livslang læring vert svært viktig framover. Fylkeskommunen støttar utvalet sine anbefalingar om at etter- og vidareutdanning inngår som ein sentral del i utviklingssamtalene mellom Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonane. Finansieringssystemet for høgare utdanning må gi tydelegare økonomiske insentiv for arbeidslivsretta tilbod.
Kapittel 19 - Bedre dokumentasjon og verdsetting av kompetanse i arbeidslivet
12. Møre og Romsdal fylkeskommune er positive til anbefalinga om å greie ut og utvikle kompetansetestar som skildrar og kategoriserer ikkje-formell opplæring. Møre og Romsdal fylkeskommune også er positiv til at realkompetansevurdering i større grad nyttast ved opptak til korte utdanningstilbod i høgare utdanning, særleg for tilbod retta mot arbeidslivet.