Justis- og beredskapsdepartementet
Høringsuttalelse – Forslag om å videreføre straffegjennomføringsloven kapittel 3 A til 1.juli 2023 (særskilte bestemmelser under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom)
Vi viser til høringsnotat datert 08.04.22 hvor det bes om høringsinstansenes høringssvar til forslag om å videreføre straffegjennomføringsloven kapittel 3 A.
Jussformidlingen er et gratis rettshjelpstiltak som drives av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider innenfor ulike rettsområder, og straffegjennomføringsrett er et av våre prioriterte rettsområder.
Vi både oppsøker innsatte for å opplyse dem om deres rettigheter, og tilbyr direkte partsrepresentasjon ved behov. Vi er derfor godt kjent med problemstillingene de innsatte opplever tilknyttet norske soningsforhold. På bakgrunn av våre erfaringer vil vi knytte noen bemerkninger til departementets forslag.
2. Generelle bemerkninger
2.1 Vedrørende høringsfristen
En høringsfrist på 20 dager, som reelt sett er 13 dager grunnet påskeferie, er meget kort. Selv om det kun er tale om en videreføring av eksisterende regler, reiser høringen viktige spørsmål som høringsinstansene bør få tid til å vurdere.
Gjeldende regelverk opphører først 1. juli og det ville derfor vært mulig med en lengre høringsfrist før en eventuell forlengelse vedtas. Dette støttes ytterligere av at Folkehelseinstituttet skriver i sin risikorapport at “[n]esten alle indikatorene for epidemiens utvikling peker nå kraftig nedover”, se covid-19-epidemien: Risiko ved covid-19-epidemien og influensaepidemien i Norge side 6. Vi mener derfor at den korte høringsfristen er urimelig og kan føre til at departementet ikke får nødvendige tilbakemeldinger.
Jussformidlingen anmoder derfor om at høringsfristen utsettes til 01.05.22 for å sikre at høringsinstituttet blir reelt.
2.2 Vedrørende nødvendigheten av forlenget varighet til kapittel 3 A
Som departementet skriver i høringsnotatet, er koronapandemien uforutsigbar og det er tenkelig at det vil oppstå nye mutasjoner i fremtiden. Om dette vil forårsake nye smittebølger som krever smittervernstiltak er svært vanskelig å vurdere. Det er derfor forståelig at departementet ønsker å videreføre muligheten til å innføre restriksjoner i fengslene som følge av en eventuell ny smittebølge.
Jussformidlingen er likevel skeptisk til at et midlertidig kapittel videreføres til det tredje året. Koronasituasjonen er uforutsigbar, men det er sannsynlig at vi må leve med koronaviruset i fremtiden. Derfor bør det komme på plass permanente løsninger til de utfordringer som koronaviruset skaper. Jussformidlingen stiller seg derfor i utgangspunktet positiv til et permanent kapittel i straffegjennomføringsloven som omhandler utbrudd av allmennfarlige smittsomme sykdommer.
Vi mener likevel at det er problematisk at nåværende kapittel videreføres da det ikke bygger på en ordinær lovgivningsprosedyre. Det er på tide at det settes ned et utvalg som kan se nærmere på hvordan et slikt kapittel bør utformes. Et slikt utvalg bør bestå av parter som påvirkes av utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom i straffegjennomføringen. En ordinær lovgivningsprosedyre vil føre til at problemstillingene som kapittel 3 A reiser, kan bli vurdert og drøftet på et mer overordnet nivå.
Behovet for et slikt utvalg illustreres av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) sin uttalelse om at “iverksatte vedtak hadde utvilsomt vært belastende for de innsatte”, se høringsnotatet punkt 4. Videre trekker KDI frem at mange innsatte hadde vært alene på egen celle det aller meste av døgnet. De hjemler som kapittel 3 A gir, er svært inngripende og nødvendigheten bør vurderes nærmere av et offentlig utvalg.
Jussformidlingen mener derfor at en midlertidig forlengelse av kapittel 3 A bør gjøres samtidig som det settes ned et offentlig utvalg som kan vurdere hvordan et eventuelt permanent kapittel skal se ut.
3. Spesielle bemerkninger
Jussformidlingen stiller seg positiv til begrensningen som er inntatt om at bestemmelsene i kapittel 3 A ikke kan anvendes uten at Kriminalomsorgsdirektoratet har besluttet at det foreligger en situasjon som nevnt i § 45 a første punktum. Dette mener vi er viktig for å hindre vilkårlig maktbruk i de enkelte fengslene eller på regionsnivå, i form av iverksettelse av uforholdsmessig tyngende tiltak mot innsatte som allerede er i en sårbar situasjon.
Jussformidlingen stiller seg positiv til en videreføring av § 45 b, men har bemerkninger til enkelte vilkår i bestemmelsen. Vi vil understreke viktigheten av at bestemmelsen praktiseres i tråd med retningslinjene i Prop. 129 L (2020-2021), hvor det går frem at bestemmelsen skal praktiseres på en måte som «ikke hindrer fysisk kontakt mellom mindreårige barn og deres foreldre», jf. proposisjonens s. 39. Vi foreslår at dette tas inn i lovteksten for å sikre at mindreårige barns rett til samvær med deres foreldre vernes. Det er allerede svært belastende for både foreldre og barn at de lever adskilt og med begrenset mulighet for kontakt under straffegjennomføringen. Vi mener at en ytterligere begrensning i den fysiske kontakten vil kunne ha ytterligere negative følger for de involverte partene.
Jussformidlingen stiller seg videre kritisk til at kriminalomsorgen kan forlenge et besøksforbud med to uker ekstra dersom det er strengt nødvendig. Et besøksforbud er svært inngripende for den innsatte. Jussformidlingen mener, i lys av dagens muligheter for testing og at store deler av befolkningen er vaksinert, at det ikke er behov for adgang til å utvide besøksforbudet etter de to ukene.
For å begrense kriminalomsorgens mulighet til å nekte fengselsbesøk på bakgrunn av praktiske, økonomiske eller andre utenforliggende hensyn mener Jussformidlingen at det må nedfelles en plikt for kriminalomsorgen til å legge til rette for fysiske besøk i tråd med gjeldende smittevernregler, så langt det med rimelighet kan forventes. Besøksnekt er svært inngripende tiltak, og det må derfor kunne kreves at kriminalomsorgen strekker seg langt for å legge til rette for fysiske besøk uten at smittevernregler brytes.
Videre er Jussformidlingen av den oppfatning at rettshjelpstiltakene bør likestilles med advokater etter tredje ledd. De innsatte mangler ofte kunnskap om sine rettigheter og det er derfor viktig at rettshjelpstiltakene kan komme inn til fengslene for å bistå de innsatte med eksempelvis klage på besøksnekt eller andre forhold. Ved utbrudd av smittefarlige sykdommer blir ofte de mest sårbare i samfunnet glemt. Det er derfor viktig at deres rettigheter fortsatt ivaretas. Videre mener Jussformidlingen at dersom smittesituasjonen tilsier at rettshjelpstiltakene ikke kan besøke sine klienter, må fengselet legge til rette for fjernkommunikasjon.
For at en innsatt skal utelukkes fra fellesskap med andre innsatte, krever § 45 c første ledd første punktum at det legges opp til en konkret vurdering hvor inngrepet må være “nødvendig” for å forebygge smitteoverføring, og inngrepet ikke kan være “uforholdsmessig”, jf. første ledd andre punktum. Ordlyden legger opp til en bred anvendelse av skjønn hos forvaltningen. For å hindre maktmisbruk og samtidig sikre rettssikkerheten til den innsatte, vil det være behov for en presisering av konkrete momenter som er relevante for vurderingen. Vi mener at sykdommens skadeevne bør fremheves som moment.
Under sykdommens skadeevne mener Jussformidlingen det er relevant å se hen til alvorligheten av den smittsomme sykdommen. FHI har uttalt at omikronvarianten gir en mindre risiko for alvorlig sykdom. Tidligere varianter har derimot vist seg å gi mer alvorlig sykdom. FHI har videre uttalt at økt vaksinasjon har betydning for hvor alvorlig sykdom covid-19 kan gi. Det er også større risiko for å bli syk dersom man er eldre eller av andre grunner er i risikogruppen. Jussformidlingen er derfor av den oppfatning at sykdommens skadeevne må være et moment som tas i betraktning i vurderingen. Det bør her ses hen til skadeomfanget i det konkrete fengselet sett i lys av menneskene som oppholder seg der og hvor alvorlig sykdom viruset kan gi. Jussformidlingen er derfor av den oppfatning at det skal svært mye til for å utelukke den innsatte fra fellesskap med andre innsatte da dette vil innebære at den innsatte blir fullstendig utelukket, noe som vil ramme dem særlig hardt.
Etter § 45 c første ledd tredje punktum skal kriminalomsorgen “så vidt som mulig” rådføre seg med helsepersonell før det besluttes utelukkelse på grunn av symptomer. Symptomer på covid-19 kan være veldig likt som influensa da begge stammer fra virus. Ofte kan eneste sikre kilde på covid-19 være en test. Det kan av den grunn oppstå situasjoner der den innsatte blir satt i isolasjon når vedkommende ikke skulle vært satt i isolasjon. Dette kan være i tilfeller der det ikke er mulig å oppdrive en test. Å bli isolert er et inngripende tiltak og Jussformidlingen er derfor av den oppfatning at “så vidt mulig” bør endres til “skal”.
Jussformidlingen stiller seg positiv til videreføring av denne bestemmelsen.
Jussformidlingen mener at i lys av dagens situasjon hvor mange er vaksinert, det er få som blir alvorlig syke og det er mulig å teste seg, må det være en særlig høy terskel for at permisjon og frigang kan nektes. Jussformidlingen er videre av den oppfatning at dersom den innsatte godtar å testes, bør det være tilstrekkelig til at permisjon ikke kan nektes så lenge testing fortsatt gir et gyldig resultat. Dette mener vi bør fremgå av lovteksten.
Jussformidlingen stiller seg positiv til bestemmelsen, men vi vil bemerke at det er krevende for den som soner å få sin straff avbrutt slik at kriminalomsorgen bør gjøre så mye som mulig for å unngå slike situasjoner. Dette gjelder spesielt i lys av at store deler av befolkningen er vaksinert og det er mulig å teste seg før man deltar på ulike aktiviteter.
Jussformidlingen er kritisk til den korte høringsfristen, som vi mener ikke er begrunnet tilstrekkelig. Videre bør en eventuell forlenging av kapittel 3 A suppleres med å nedsette et offentlig utvalg som kan vurdere behovet og eventuelt innholdet av et permanent kapittel 3 A. Utover dette har vi enkelte innvendinger til paragrafene i kapittel 3 A, som vi mener vil sikre de innsattes rettssikkerhet i enda større grad.
Trygve Mathias H. Hellenes, saksbehandler
Anne Sofie Sæve, saksbehandler
Bendik R. Skarpenes, saksbehandler
Jonas Nielsen, leder Rettspolitisk Utvalg
Michelle Danker, Daglig leder
Høringsuttalelse – Forslag om å videreføre straffegjennomføringsloven kapittel 3 A til 1.juli 2023 (særskilte bestemmelser under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom)
Vi viser til høringsnotat datert 08.04.22 hvor det bes om høringsinstansenes høringssvar til forslag om å videreføre straffegjennomføringsloven kapittel 3 A.
Jussformidlingen er et gratis rettshjelpstiltak som drives av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider innenfor ulike rettsområder, og straffegjennomføringsrett er et av våre prioriterte rettsområder.
Vi både oppsøker innsatte for å opplyse dem om deres rettigheter, og tilbyr direkte partsrepresentasjon ved behov. Vi er derfor godt kjent med problemstillingene de innsatte opplever tilknyttet norske soningsforhold. På bakgrunn av våre erfaringer vil vi knytte noen bemerkninger til departementets forslag.
2. Generelle bemerkninger
2.1 Vedrørende høringsfristen
En høringsfrist på 20 dager, som reelt sett er 13 dager grunnet påskeferie, er meget kort. Selv om det kun er tale om en videreføring av eksisterende regler, reiser høringen viktige spørsmål som høringsinstansene bør få tid til å vurdere.
Gjeldende regelverk opphører først 1. juli og det ville derfor vært mulig med en lengre høringsfrist før en eventuell forlengelse vedtas. Dette støttes ytterligere av at Folkehelseinstituttet skriver i sin risikorapport at “[n]esten alle indikatorene for epidemiens utvikling peker nå kraftig nedover”, se covid-19-epidemien: Risiko ved covid-19-epidemien og influensaepidemien i Norge side 6. Vi mener derfor at den korte høringsfristen er urimelig og kan føre til at departementet ikke får nødvendige tilbakemeldinger.
Jussformidlingen anmoder derfor om at høringsfristen utsettes til 01.05.22 for å sikre at høringsinstituttet blir reelt.
2.2 Vedrørende nødvendigheten av forlenget varighet til kapittel 3 A
Som departementet skriver i høringsnotatet, er koronapandemien uforutsigbar og det er tenkelig at det vil oppstå nye mutasjoner i fremtiden. Om dette vil forårsake nye smittebølger som krever smittervernstiltak er svært vanskelig å vurdere. Det er derfor forståelig at departementet ønsker å videreføre muligheten til å innføre restriksjoner i fengslene som følge av en eventuell ny smittebølge.
Jussformidlingen er likevel skeptisk til at et midlertidig kapittel videreføres til det tredje året. Koronasituasjonen er uforutsigbar, men det er sannsynlig at vi må leve med koronaviruset i fremtiden. Derfor bør det komme på plass permanente løsninger til de utfordringer som koronaviruset skaper. Jussformidlingen stiller seg derfor i utgangspunktet positiv til et permanent kapittel i straffegjennomføringsloven som omhandler utbrudd av allmennfarlige smittsomme sykdommer.
Vi mener likevel at det er problematisk at nåværende kapittel videreføres da det ikke bygger på en ordinær lovgivningsprosedyre. Det er på tide at det settes ned et utvalg som kan se nærmere på hvordan et slikt kapittel bør utformes. Et slikt utvalg bør bestå av parter som påvirkes av utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom i straffegjennomføringen. En ordinær lovgivningsprosedyre vil føre til at problemstillingene som kapittel 3 A reiser, kan bli vurdert og drøftet på et mer overordnet nivå.
Behovet for et slikt utvalg illustreres av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) sin uttalelse om at “iverksatte vedtak hadde utvilsomt vært belastende for de innsatte”, se høringsnotatet punkt 4. Videre trekker KDI frem at mange innsatte hadde vært alene på egen celle det aller meste av døgnet. De hjemler som kapittel 3 A gir, er svært inngripende og nødvendigheten bør vurderes nærmere av et offentlig utvalg.
Jussformidlingen mener derfor at en midlertidig forlengelse av kapittel 3 A bør gjøres samtidig som det settes ned et offentlig utvalg som kan vurdere hvordan et eventuelt permanent kapittel skal se ut.
3. Spesielle bemerkninger
Jussformidlingen stiller seg positiv til begrensningen som er inntatt om at bestemmelsene i kapittel 3 A ikke kan anvendes uten at Kriminalomsorgsdirektoratet har besluttet at det foreligger en situasjon som nevnt i § 45 a første punktum. Dette mener vi er viktig for å hindre vilkårlig maktbruk i de enkelte fengslene eller på regionsnivå, i form av iverksettelse av uforholdsmessig tyngende tiltak mot innsatte som allerede er i en sårbar situasjon.
Jussformidlingen stiller seg positiv til en videreføring av § 45 b, men har bemerkninger til enkelte vilkår i bestemmelsen. Vi vil understreke viktigheten av at bestemmelsen praktiseres i tråd med retningslinjene i Prop. 129 L (2020-2021), hvor det går frem at bestemmelsen skal praktiseres på en måte som «ikke hindrer fysisk kontakt mellom mindreårige barn og deres foreldre», jf. proposisjonens s. 39. Vi foreslår at dette tas inn i lovteksten for å sikre at mindreårige barns rett til samvær med deres foreldre vernes. Det er allerede svært belastende for både foreldre og barn at de lever adskilt og med begrenset mulighet for kontakt under straffegjennomføringen. Vi mener at en ytterligere begrensning i den fysiske kontakten vil kunne ha ytterligere negative følger for de involverte partene.
Jussformidlingen stiller seg videre kritisk til at kriminalomsorgen kan forlenge et besøksforbud med to uker ekstra dersom det er strengt nødvendig. Et besøksforbud er svært inngripende for den innsatte. Jussformidlingen mener, i lys av dagens muligheter for testing og at store deler av befolkningen er vaksinert, at det ikke er behov for adgang til å utvide besøksforbudet etter de to ukene.
For å begrense kriminalomsorgens mulighet til å nekte fengselsbesøk på bakgrunn av praktiske, økonomiske eller andre utenforliggende hensyn mener Jussformidlingen at det må nedfelles en plikt for kriminalomsorgen til å legge til rette for fysiske besøk i tråd med gjeldende smittevernregler, så langt det med rimelighet kan forventes. Besøksnekt er svært inngripende tiltak, og det må derfor kunne kreves at kriminalomsorgen strekker seg langt for å legge til rette for fysiske besøk uten at smittevernregler brytes.
Videre er Jussformidlingen av den oppfatning at rettshjelpstiltakene bør likestilles med advokater etter tredje ledd. De innsatte mangler ofte kunnskap om sine rettigheter og det er derfor viktig at rettshjelpstiltakene kan komme inn til fengslene for å bistå de innsatte med eksempelvis klage på besøksnekt eller andre forhold. Ved utbrudd av smittefarlige sykdommer blir ofte de mest sårbare i samfunnet glemt. Det er derfor viktig at deres rettigheter fortsatt ivaretas. Videre mener Jussformidlingen at dersom smittesituasjonen tilsier at rettshjelpstiltakene ikke kan besøke sine klienter, må fengselet legge til rette for fjernkommunikasjon.
For at en innsatt skal utelukkes fra fellesskap med andre innsatte, krever § 45 c første ledd første punktum at det legges opp til en konkret vurdering hvor inngrepet må være “nødvendig” for å forebygge smitteoverføring, og inngrepet ikke kan være “uforholdsmessig”, jf. første ledd andre punktum. Ordlyden legger opp til en bred anvendelse av skjønn hos forvaltningen. For å hindre maktmisbruk og samtidig sikre rettssikkerheten til den innsatte, vil det være behov for en presisering av konkrete momenter som er relevante for vurderingen. Vi mener at sykdommens skadeevne bør fremheves som moment.
Under sykdommens skadeevne mener Jussformidlingen det er relevant å se hen til alvorligheten av den smittsomme sykdommen. FHI har uttalt at omikronvarianten gir en mindre risiko for alvorlig sykdom. Tidligere varianter har derimot vist seg å gi mer alvorlig sykdom. FHI har videre uttalt at økt vaksinasjon har betydning for hvor alvorlig sykdom covid-19 kan gi. Det er også større risiko for å bli syk dersom man er eldre eller av andre grunner er i risikogruppen. Jussformidlingen er derfor av den oppfatning at sykdommens skadeevne må være et moment som tas i betraktning i vurderingen. Det bør her ses hen til skadeomfanget i det konkrete fengselet sett i lys av menneskene som oppholder seg der og hvor alvorlig sykdom viruset kan gi. Jussformidlingen er derfor av den oppfatning at det skal svært mye til for å utelukke den innsatte fra fellesskap med andre innsatte da dette vil innebære at den innsatte blir fullstendig utelukket, noe som vil ramme dem særlig hardt.
Etter § 45 c første ledd tredje punktum skal kriminalomsorgen “så vidt som mulig” rådføre seg med helsepersonell før det besluttes utelukkelse på grunn av symptomer. Symptomer på covid-19 kan være veldig likt som influensa da begge stammer fra virus. Ofte kan eneste sikre kilde på covid-19 være en test. Det kan av den grunn oppstå situasjoner der den innsatte blir satt i isolasjon når vedkommende ikke skulle vært satt i isolasjon. Dette kan være i tilfeller der det ikke er mulig å oppdrive en test. Å bli isolert er et inngripende tiltak og Jussformidlingen er derfor av den oppfatning at “så vidt mulig” bør endres til “skal”.
Jussformidlingen stiller seg positiv til videreføring av denne bestemmelsen.
Jussformidlingen mener at i lys av dagens situasjon hvor mange er vaksinert, det er få som blir alvorlig syke og det er mulig å teste seg, må det være en særlig høy terskel for at permisjon og frigang kan nektes. Jussformidlingen er videre av den oppfatning at dersom den innsatte godtar å testes, bør det være tilstrekkelig til at permisjon ikke kan nektes så lenge testing fortsatt gir et gyldig resultat. Dette mener vi bør fremgå av lovteksten.
Jussformidlingen stiller seg positiv til bestemmelsen, men vi vil bemerke at det er krevende for den som soner å få sin straff avbrutt slik at kriminalomsorgen bør gjøre så mye som mulig for å unngå slike situasjoner. Dette gjelder spesielt i lys av at store deler av befolkningen er vaksinert og det er mulig å teste seg før man deltar på ulike aktiviteter.
Jussformidlingen er kritisk til den korte høringsfristen, som vi mener ikke er begrunnet tilstrekkelig. Videre bør en eventuell forlenging av kapittel 3 A suppleres med å nedsette et offentlig utvalg som kan vurdere behovet og eventuelt innholdet av et permanent kapittel 3 A. Utover dette har vi enkelte innvendinger til paragrafene i kapittel 3 A, som vi mener vil sikre de innsattes rettssikkerhet i enda større grad.
Trygve Mathias H. Hellenes, saksbehandler
Anne Sofie Sæve, saksbehandler
Bendik R. Skarpenes, saksbehandler
Jonas Nielsen, leder Rettspolitisk Utvalg
Michelle Danker, Daglig leder