Jeg viser til høringsnotat med forslag til endringer i politiregisterloven m.m.
I forbindelse med at det gjøres enkelte endringer i reglene om politiattest i politiregisterloven § 40, vil jeg anmode Justis- og beredskapsdepartementet om at det samtidig rettes oppmerksomhet mot reglene om uttømmende politiattest i § 41.
Det primære formålet med en uttømmende politiattest er å sørge for at tidsbegrensningene for en ordinær politiattest etter § 40 ikke gjelder, slik at man f. eks. får trygghet for at en tidligere straffedømt person ikke får yrker som krever særskilt tillit som lærer, barnehageansatt eller politi. Dette er et klart aktverdig formål.
Imidlertid vil det, uten at jeg kan se at dette er underlagt en prinsipiell drøftelse tidligere, fremkomme på den uttømmende politiattesten også reaksjoner fra politiet som ikke er å anse som straff, nemlig de såkalte "andre strafferettslige reaksjoner", jf. strl. § 30. De mest praktiske slike er påtaleunnlatelse, inndragning og tvungent psykisk helsevern.
Den som er ilagt en slik reaksjon, vil for enhver fremtid ha en uttømmende politiattest som gir inntrykk av at man er straffet, når politiet eller domstolene bevisst har valgt en reaksjonsform som ikke er å anse som straff, enten på grunn av forholdets manglende alvorlighet (påtaleunnlatelse/straffutmålingsfrafall), eller tiltaltes utilregnelighet (tvungent psykisk helsevern). Inndragning besluttes normalt i tilknytning til en fellende straffedom, men også overfor en person som ikke trenger å måtte ha begått noe straffbart forhold, jf. strl §§ 70, 72 og 73.
En slik anmerkning og likestilling med straffedommer og forelegg, kan ikke anses som forholdsmessig. Forholdet til EMK artikkel 6, og om det etter dette regelsettet kan tillates med anmerkninger på uttømmende politiattest, særlig til evig tid, for forhold som ikke er regnet som straff, bør utforskes nærmere.
Iallfall påtaleunnlatelser og straffutmålingsfrafall bør ikke fremkomme på uttømmende politiattester: Adgangen til å benytte disse reaksjonsformene er en anerkjennelse av at ikke enhver overtredelse av straffeloven skal eller bør føre til straff. Det fremgår allerede i dag av politiregisterloven § 41 at forenklede forelegg - som er en tyngre straff enn en påtaleunnlatelse - ikke skal anmerkes på uttømmende politiattest. At påtaleunnlatelse da skal anmerkes, gir dårlig mening. Når påtalemyndigheten har valgt å ikke straffeforfølge, eller domstolene valgt å ikke straffe, blir vedkommende likevel straffet ved at han eller hun vil forfølges livet ut av anmerkningen på sin uttømmende politiattest.
For tvungent psykisk helsevern reiser det seg vanskelige etiske spørsmål, da dette også kan idømmes for de aller groveste straffbare handlingene. Jeg kan se mange argumenter for at samfunnets vern tilsier at en tidligere dom på tvungent psykisk helsevern skal anmerkes på en uttømmende politiattest, iallfall mens personen fremdeles er under reaksjonsregimet. Spørsmålet er om dette også skal gjelde etter at det tvungne psykiske helsevernet har opphørt, fordi det ikke lenger er gjentakelsesfare til stede, jf. strl. § 65.
Jeg kan også se behovet for at inndragning skal anmerkes på uttømmende politiattest der dette skjer i tilknytning til en dom mot samme person. I de sjeldne tilfellene der inndragning besluttes overfor tredjepersoner som ikke samtidig dømmes for et straffbart forhold, vil en anmerkning på den uttømmende politiattesten etter mitt syn gi inntrykk av denne personen også er straffet, noe som ikke er tilfelle.
Jeg ber Justis- og beredskapsdepartementet ta disse innspillene i betraktning. Med noen mindre justeringer, vil det fremdeles være mulig å opprettholde et velfungerende system med uttømmende politiattester som verner tilliten til personer i yrker med særlig behov for tillit.
I forbindelse med at det gjøres enkelte endringer i reglene om politiattest i politiregisterloven § 40, vil jeg anmode Justis- og beredskapsdepartementet om at det samtidig rettes oppmerksomhet mot reglene om uttømmende politiattest i § 41.
Det primære formålet med en uttømmende politiattest er å sørge for at tidsbegrensningene for en ordinær politiattest etter § 40 ikke gjelder, slik at man f. eks. får trygghet for at en tidligere straffedømt person ikke får yrker som krever særskilt tillit som lærer, barnehageansatt eller politi. Dette er et klart aktverdig formål.
Imidlertid vil det, uten at jeg kan se at dette er underlagt en prinsipiell drøftelse tidligere, fremkomme på den uttømmende politiattesten også reaksjoner fra politiet som ikke er å anse som straff, nemlig de såkalte "andre strafferettslige reaksjoner", jf. strl. § 30. De mest praktiske slike er påtaleunnlatelse, inndragning og tvungent psykisk helsevern.
Den som er ilagt en slik reaksjon, vil for enhver fremtid ha en uttømmende politiattest som gir inntrykk av at man er straffet, når politiet eller domstolene bevisst har valgt en reaksjonsform som ikke er å anse som straff, enten på grunn av forholdets manglende alvorlighet (påtaleunnlatelse/straffutmålingsfrafall), eller tiltaltes utilregnelighet (tvungent psykisk helsevern). Inndragning besluttes normalt i tilknytning til en fellende straffedom, men også overfor en person som ikke trenger å måtte ha begått noe straffbart forhold, jf. strl §§ 70, 72 og 73.
En slik anmerkning og likestilling med straffedommer og forelegg, kan ikke anses som forholdsmessig. Forholdet til EMK artikkel 6, og om det etter dette regelsettet kan tillates med anmerkninger på uttømmende politiattest, særlig til evig tid, for forhold som ikke er regnet som straff, bør utforskes nærmere.
Iallfall påtaleunnlatelser og straffutmålingsfrafall bør ikke fremkomme på uttømmende politiattester: Adgangen til å benytte disse reaksjonsformene er en anerkjennelse av at ikke enhver overtredelse av straffeloven skal eller bør føre til straff. Det fremgår allerede i dag av politiregisterloven § 41 at forenklede forelegg - som er en tyngre straff enn en påtaleunnlatelse - ikke skal anmerkes på uttømmende politiattest. At påtaleunnlatelse da skal anmerkes, gir dårlig mening. Når påtalemyndigheten har valgt å ikke straffeforfølge, eller domstolene valgt å ikke straffe, blir vedkommende likevel straffet ved at han eller hun vil forfølges livet ut av anmerkningen på sin uttømmende politiattest.
For tvungent psykisk helsevern reiser det seg vanskelige etiske spørsmål, da dette også kan idømmes for de aller groveste straffbare handlingene. Jeg kan se mange argumenter for at samfunnets vern tilsier at en tidligere dom på tvungent psykisk helsevern skal anmerkes på en uttømmende politiattest, iallfall mens personen fremdeles er under reaksjonsregimet. Spørsmålet er om dette også skal gjelde etter at det tvungne psykiske helsevernet har opphørt, fordi det ikke lenger er gjentakelsesfare til stede, jf. strl. § 65.
Jeg kan også se behovet for at inndragning skal anmerkes på uttømmende politiattest der dette skjer i tilknytning til en dom mot samme person. I de sjeldne tilfellene der inndragning besluttes overfor tredjepersoner som ikke samtidig dømmes for et straffbart forhold, vil en anmerkning på den uttømmende politiattesten etter mitt syn gi inntrykk av denne personen også er straffet, noe som ikke er tilfelle.
Jeg ber Justis- og beredskapsdepartementet ta disse innspillene i betraktning. Med noen mindre justeringer, vil det fremdeles være mulig å opprettholde et velfungerende system med uttømmende politiattester som verner tilliten til personer i yrker med særlig behov for tillit.
Med vennlig hilsen
Tom Larsen
Tom Larsen