Dato: 26.06.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Lånekassen Vi viser til høringsbrev av 31. januar 2025 fra Kunnskapsdepartementet. Kompetansereformutvalget drøfter ulike tiltak for å legge bedre til rette for omstilling og læring i arbeidslivet, og gjennom dette understøtte overordnete mål om å motvirke ulikhet og sikre høy stabil sysselsetning slik at arbeidslivet får tilgang på den kompetansen som trengs. Lånekassen avgrenser sitt høringssvar til forhold som berører utdanningsstøtteordningene, primært de forslagene utvalget drøfter som del av en lånekasse for livslang læring, jf. kapittel 9 og 16 i utvalgets rapport. Generelle kommentarer Utvalget viser til at de universelle utdanningsstøtteordningene gjennom Lånekassen er hovedfinansieringskilden for livsopphold under utdanning, og derved et av statens viktigste virkemidler for å sørge for at alle har mulighet til å ta utdanning. Utvalget peker på at Lånekassens ordninger primært har vært innrettet mot unge heltidsstudenter. Dagens ordninger er i mindre grad er tilpasset voksne som ønsker livslang læring eller har behov for støtte til livsopphold for å gjennomføre kortere utdanninger som kan kombineres med arbeid. Utvalgets vurderinger på dette området er i høy grad sammenfallende med Markussen-utvalgets rapport Lærekraftig utvikling (NOU 2019:12), der det også ble pekt på at støtteordningene gjennom Lånekassen i for liten grad er tilpasset livslang læring. For å i større grad tilpasse utdanningsstøtteordningene til det behovet både individer og samfunnet har for livslang læring, ble regelverket i Lånekassen endret på flere områder med virkning fra studieåret 2020-21. Reglene om støtte til deltidsutdanning ble endret, slik at støttebeløpet nå beregnes ut fra den faktiske studiebelastningen søkeren tar. Det gis nå også støtte til deltidsutdanning når omfanget av utdanningen utgjør mindre enn 50 pst av en fulltidsutdanning. Videre ble finansieringsvilkårene for elever og studenter som har barn eller er over 30 år styrket gjennom et tilbud om tilleggslån. Formålet med tilleggslånet er å kompensere for at disse gruppene har høyrere utgifter til livsopphold enn unge studenter og derved behov for tilgang på høyere finansiering. I tillegg ble rammen for hvor lenge det kan gis støtte fra Lånekassen endret fra åtte år til 480 studiepoeng med virkning fra studieåret 2021-22. Dette bidrar til økt fleksibilitet for støttemottakere som tar utdanning på deltid. Lånekassen er likevel enig i utvalgets vurdering av at støtteordningene fortsatt ikke fullt ut er tilpasset livslang læring generelt og finansiering av korte, arbeidsrelaterte kurs spesielt. Lånekasse for livslang læring For å bøte på utfordringen med at Lånekassens ordninger fortsatt ikke er tilstrekkelig godt tilpasset livslang læring, foreslår utvalget at det vurderes skreddersydde finansieringsordninger gjennom en lånekasse for livslang læring for arbeidstakere som skal delta på kortere kompetanseutviklingstiltak. Ordningene skal ikke erstatte eksisterende finansieringsordninger i Lånekassen, men være et supplement til disse. Utvalget drøfter noen konkrete virkemidler som bør vurderes innenfor rammen av en lånekasse for livslang læring, herunder økt støttebeløp, høyere stipendandel og høyere inntektsgrense for behovsprøving av stipend, støtte til enkelte ikke-formelle utdanningstilbud og omskoleringsstøtte for personer som omskolerer seg til yrker med stor etterspørsel etter kompetanse og knapphet på arbeidskraft. Støtte til kortere, arbeidsrelaterte kurs Utvalget peker på at nivået på dagens studielån og tilleggslån er vesentlig lavere enn vanlig arbeidsinntekt. Voksne arbeidstakere har et høyere utgiftsnivå og flere økonomiske forpliktelser enn unge ordinære studenter. For at Lånekassens ordninger skal være et reelt alternativ for å dekke livsopphold ved kompetanseutvikling, kan tilgjengelig lånebeløp økes. Flere arbeidstakere har ikke anledning til å gå vesentlig ned i inntekt under utdanning, og et lavt stønadsnivå kan dermed være en barriere for kompetanseutvikling. Mulige løsninger kan være å øke dagens tilleggslån eller å unnlate å fullt ut forkorte stønadsbeløpet i henhold til utdanningens studiebelastning, noe som vil gi høyere utbetaling ved kortere moduler eller emner. Utvalget peker videre på høyere stipendandel og høyere inntektsgrense for behovsprøving av stipend som mulige tiltak. Lånekassen deler utvalgets vurdering av at dagens støtteordninger, selv etter innføringen av tilleggslån og øvrige endringer nevnt ovenfor, i for liten grad er tilpasset voksne arbeidstakere med behov for kortere kompetanseutviklingstiltak. Dagens regelverk åpner ikke for støtte til utdanninger med varighet under et semester. Selv om regelverket for støtte til deltid er endret, vil støttebeløpene som kan tildeles være relativt lave for personer som tar deltidsutdanning med lav studiebelastning. Støttenivået i gjeldende ordninger er derfor i mindre grad tilpasset behovet hos voksne arbeidstakere, som ofte har høyere utgifter til livsopphold enn unge studenter. Lånekassen er enig i at det for denne gruppen er behov for ordninger med større fleksibilitet og muligheter for høyere støttebeløp. For å bedre tilpasse støtteordningene til behovene i denne gruppen, har Lånekassen utviklet systemstøtte for en ny låneordning, kompetanselånet, spesielt innrettet mot finansiering av korte arbeidsrelaterte kurs for voksne som ønsker å kombinere jobb og utdanning, og som ikke får utdanningen dekket av arbeidsgiver. Kompetanselånet skal finansiere kortere utdanninger innenfor høyere yrkesfaglig utdanning og universitets- og høyskoleutdanning. Slike utdanninger med varighet kortere enn et semester gir i dag ikke støtterett i Lånekassen. Ordningen legger opp til høyere finansiering enn gjeldende regler, slik at støttenivået er bedre tilpasset en kundegruppe med høyere utgifter til livsopphold enn unge studenter. Kompetanselånet vil innebære at Lånekassens ordninger tilbys en ny kundegruppe med andre behov enn dagens kunder. For å høste erfaringer med virkningene av kompetanselånet, har Lånekassen planlagt hvordan man løpende skal følge med på bruken av og effektene av dette. Etter Lånekassens vurdering vil erfaringer med kompetanselånet gi viktig kunnskap om hvordan nye finansieringsordninger påvirker både etterspørselen etter og tilbudet av kompetanseutvikling i form av kortere kurs. Erfaringene vil utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag for framtidige vurderinger av eventuelle justeringer i innretningen av ordninger for å stimulere til kompetanseutvikling hos arbeidstakere, herunder hva som er et riktig støttenivå og om deler av støtten bør gis som stipend. Støtte til utvalgte ikke-formelle tilbud Utvalget viser til at det utarbeides mange opplæringstilbud for å møte arbeidslivets behov, både av formelle og ikke-formelle tilbydere. For å dekke behovet for livsopphold ved deltakelse på slike tilbud, kan en lånekasse for livslang læring åpne for støtte også til enkelte ikke-formelle tilbud. Utvalget viser til at Lånekassen allerede har en modell for omregning av timer til studiepoeng, som kan benyttes i en ordning med finansiering av ikke-formelle utdanninger. Lånekassens ordninger finansierer i dag livsopphold og utdanningskostnader for personer som tar formell utdanning. Ikke-formell utdanning gir, som hovedregel, ikke rett til støtte fra Lånekassen. Deltakelsen i kompetansegivende aktivitet er høy i Norge, og et klart flertall av dem som deltar i kompetansegivende aktivitet deltar i ikke-formell utdanning. Lånekassen deler oppfatningen av at ikke-formell opplæring spiller en viktig rolle i å sikre at arbeidslivet har tilgang på nødvendig kompetanse. Etter Lånekassens vurdering bør hovedansvaret for finansiering av uformell kompetanse som kommer arbeidsgiveren til gode fortsatt ligge hos arbeidsgiver. Samtidig er det en erkjennelse at arbeidsgiveres vilje og evne til å finansiere kompetanseutvikling for sine ansatte kan være ulik. I fraværet av offentlige finansieringsordninger for ikke-formell utdanning, vil det da kunne skapes skjevheter fordi arbeidstakeres muligheter til å delta i slik kompetanseutvikling avhenger av hvilken arbeidsgiver man har. Lånekassen mener derfor det kan være naturlig å vurdere nærmere om det for å unngå uønskede skjevheter i tilgangen på kompetanseutvikling bør gis offentlig støtte også til utvalgte ikke-formelle utdanningstilbud. Som også utvalget drøfter, finnes det ulike måter man potensielt kan gi offentlig støtte til ikke-formelle utdanningstilbud på. Hvordan en offentlig støtte til slike tilbud kan innrettes for å bli mest mulig treffsikker og kunne forvaltes på en effektiv måte, bør derfor utredes nærmere. Dersom offentlig finansiering av støtte til personer som deltar i utvalgte ikke-formelle tilbud i framtiden skal gis gjennom Lånekassen, er det en forutsetning at det først etableres en adekvat godkjenningsordning for hvilke tilbud som gir rett til utdanningsstøtte. Det vises her til Markussenutvalgets (NOU 2019:12) forslag om å etablere en godkjenningsordning for tilbud av ikke-formell utdanning. En godkjenningsordning vil som omtalt i NOU 2019:12 bidra til å sikre flere gode formål, herunder at offentlige midler brukes til finansiering av tilbud som har en kvalitet som gir deltakerne relevant kompetanse. For Lånekassen vil en godkjenningsordning med tydelige kriterier for hvilke tilbud som utløser rett til utdanningsstøtte samt et grensesnitt for datautveksling, være en forutsetning for å kunne forvalte en slik ordning på en effektiv måte, se nærmere under pkt. 3. For å kunne evaluere effektene av en slik ordning, vil det også være nødvendig at det etableres grensesnitt mot utdanningstilbyderne som gir Lånekassen data om hva det gis støtte til og i hvilken grad utdanningene det gis støtte til blir gjennomført. Støtteordninger for omskolering med stor etterspørsel etter kompetanse og knapphet på arbeidskraft Utvalget mener det bør vurderes å etablere særlig gunstige støtteordninger gjennom Lånekassen for personer som omskolerer seg til yrker der det er stor etterspørsel etter kompetanse og knapphet på arbeidskraft. Beslutningen om hvilke yrker som skal inngå i en slik ordning, kan fattes av departementet i samråd med Kompetansepolitisk råd. Ordningen kan innrettes som ettergivelse av gjeld, der beløpet som ettergis ses i sammenheng med utdanningens lengde og i hvilken grad det er etterspørsel etter den aktuelle kompetansen i samfunnet. Utvalget viser til at Lånekassen allerede har etablert ettergivelsesordninger for lærere. Meld. St. 31 (2023-24) Perspektivmeldingen 2024 viser at Norge i nær framtid vil mangle tilstrekkelig kompetanse til å dekke arbeidslivets og samfunnets behov generelt, og i enkelte sektorer spesielt. Helse og omsorg, teknologi samt bygg- og anlegg er blant sektorene der framskrivningene indikerer særlige utfordringer med å dekke kompetansebehovet. Etter Lånekassens vurdering kan insentiver gjennom støtteordningene i Lånekassen være et av flere relevante virkemidler for å øke rekrutteringen til bransjer med mangel på kompetanse og høy etterspørsel etter arbeidskraft. Selv om det er åpenbare dilemmaer knyttet til et slikt virkemiddel, slik utvalget også selv peker på, støtter Lånekassen at tiltaket utredes nærmere. Formålet med tiltaket vil være å øke antallet sysselsatte i sektorer med høyere etterspørsel enn tilbud av arbeidskraft. Lånekassen mener derfor at en eventuell ettergivelse av gjeld bør forutsette yrkesaktivitet etter omskolering, tilsvarende eksisterende ettergivelsesordninger for lærerutdanninger, der det er et vilkår for ettergivelse at man jobber i en undervisningsstilling etter endt utdanning. For at Lånekassen skal kunne forvalte en slik ordning på en effektiv måte er det en forutsetning av det er klare kriterier for hvilke utdanninger som er omfattet, og at nødvendig informasjon for å vurdere om vilkår for støtte er oppfylt kan hentes gjennom eksisterende eller nye grensesnitt, se nærmere under pkt. 3. Generelt om forutsetninger for korrekt og effektiv saksbehandling Lånekassen har om lag 1,2 millioner kunder og behandler hvert år over 1 million saker om søknad om støtte til utdanning og betalingslettelser for kunder i tilbakebetalingsfasen. For å sikre fortsatt rask behandlingstid og god kundeservice, er det en forutsetning at så mange søknader som mulig behandles maskinelt. I utviklingen av regelverket for å møte behovene knyttet til å lære hele livet, bør derfor kriteriene som fastsettes for å vurdere om en kunde har rett til støtte være enkle, entydige og muliggjøre at nødvendig informasjon kan hentes gjennom eksisterende eller nye grensesnitt. Regler som krever manuell saksbehandling, eksempelvis i form av vurdering av dokumentasjon for å avgjøre om vilkårene for støtte er oppfylt, vil føre til økte kostnader og/eller lengre saksbehandlingstider både for eksisterende og nye kunder. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
