Universitetet i Sørøst-Norge

USN mener det er uheldig at representanter fra universitets- og høyskolesektoren ikke inngår som medlemmer i kompetansepolitisk råd når anbefalingene i stor grad vil påvirke universitetene og høyskolene. I lys av rådets mandat har UH-sektoren en helt naturlig plass i rådet og deltakelse fra UH-sektoren vil styrke legitimiteten til rådene fra utvalget. En slik sammensetning vil også harmonere med forslaget til sammensetning av regionale kompetansefora, der utdanningsinstitusjonene skal delta.

At UH-sektoren ikke er medlem i rådet gir en risiko for at forskning og langsiktige faglige perspektiver underkommuniseres. Eksempelvis er UH-sektorens forskning innen helsefag avgjørende for ny kunnskap om pasientbehandling og tjenesteinnovasjon. Ny forskning vil kunne utvikle nye tjenester og endret organisering av tjenester, inkl. bruk av teknologi, og det vil derfor ikke være tilstrekkelig å vurdere kompetansebehov i lys av organiseringen av tjenester i dag.

Forslaget innebærer økt systematikk, det er positivt, men det bør tydeliggjøres hvordan man metodisk skal vurdere kompetansebehov, dvs. metoder for å sikre oversikt over dagens kompetanse, organisering av kompetanse og predikere hvordan utvikling og ny kunnskap vil endre kompetansebehovet.

USN støtter forslaget om regionale kompetansefora og sammensetningen av dem. Likevel bør det tas forbehold om at det er mulig og ønskelig å styre dimensjoneringen kun ut fra arbeidslivets behov: 1) Ingen vil helt kunne framskrive morgendagens kompetansebehov. UH-sektoren må derfor også utdanne for det ukjente og nye behov. Det gjøres ved at studentene lærer å lære (dvs. kunne oppdatere kunnskap og ferdigheter ut fra nye behov i arbeidslivet) og gi studentene generiske kunnskaper og ferdigheter som kritisk tenkning og analytiske ferdigheter. 2) I norsk sammenheng er dimensjonering en balanse mellom arbeidslivets behov og studentenes søkerpreferanser, og et forhold som ikke alltid samsvarer med hverandre (jf. søkning til lærerutdanninger, der det ikke er mangel på studieplasser som er problemet).

Forholdet mellom nytt regionalt kompetanseforum og RSA bør vurderes for å sikre en best mulig ressursbruk.

Universiteter og høyskoler bør ha en sentral rolle i etableringen av de regionale foraene, og USN går gjerne i dialog om etableringen i vår region.

Vi vil også påpeke at forslaget mangler detaljer om hvordan foraene skal sikre metodisk arbeid med behovsanalyse som ivaretar UH-sektorens ansvar for forskning slik at tilbud utvikles videre og ikke bare reflekterer dagens praksis.

Universiteter og høyskoler vil også kunne bidra i forskningsbaserte kompetansekartlegginger og gjennom det støtte arbeidet i de regionale rådene.

Utvalget anbefaler at regjeringen øker bevilgningen til Forskningsrådets portefølje for velferd og utdanning, og i tillegg bevilger midler over statsbudsjettet for å lyse ut midler til analyser som retter seg mot spesifikke og avgrensede problemstillinger. USN støtter økt forskning på dette området.

USN vil framheve betydningen av gode muligheter for finansering av etter- og videreutdanning. Dette er viktig for å unngå skillelinjer i tilgangen til utdanning og kompetanse. Skal prinsippet om lik rett til utdanning opprettholdes og videreutvikles, er det avgjørende at det er gode muligheter for finansiering av kompetanse­utvikling på tvers av sektorer og grupper arbeidstakere. Finansiering av kompetanseutviklings­tiltak har vært en uløst floke over tiår, en floke utvalget ikke har klart å løse. USN har håp om at spørsmålet om finansiering vil løses i oppfølgingen av NOUen.

Universitets- og høyskolesektoren kan være en aktør i dette samarbeidet. USN har ved flere anledninger fått midler til å utvikle og gjennomføre kompetansetiltak innenfor bransjeprogrammene, og er innstilt på å videreføre dette. Forslaget bør også innebære FoU og innovasjon knyttet til denne type aktivitet.