Abelia

Abelia støtter det overordna målet om at skoler må profileres og drives i tråd med sitt godkjenningsgrunnlag. Det bør man kunne oppnå innafor gjeldende regelverk. Det er hjemmel i privatskoleloven § 7-2a for å føre tilsyn med at skolens drift er i tråd med godkjenningsgrunnlaget (“føresetnadene for godkjenninga”).

Skoler som er godkjent på livssynsgrunnlag, og der dette grunnlaget er religion, vil ha symboler, ritualer, ulike avbildninger, skikker og tradisjoner som kan bidra til å synliggjøre godkjenningsgrunnlaget. Skoler som er godkjent på grunnlag av livssynshumanisme, som vi forstår som sekulær humanisme, har ikke et tilsvarende repertoar å ta av når det gjelder symboler og ritualer; det er snarere fraværet av slikt som er kjennetegnende.

De samme godkjenningskravene gjelder imidlertid for både religiøse (i praksis: kristne) og livssynshumanistiske skoler: godkjent alternativ læreplan og dokumentert verdifundament i vedtekter og Enhetsregisteret. Godkjenning krever for eksempel ikke spesifikke ritualer.

Om synliggjøring av godkjenningsgrunnlag står det i høringsnotatet at “[t]erskelen her bør være lik for alle livssynsskoler, men vil i praksis kunne spille seg ulikt ut, avhengig av hvor mye tilbudet ved den omsøkte livssynsskolen skiller seg fra det offentlige skoletilbudet”. Det går ikke an å lese høringsnotatet på annet vis enn at Kunnskapsdepartementet vil gi inntrykk av at det er vanskeligere for skoler godkjent på grunnlag av livssynshumanisme å synliggjøre hvordan de skiller seg fra det offentlige skoletilbudet enn hva det er for kristne skoler. Dette er problematisk.

I den norske grunnloven står det at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv». I formålsparagrafen for norske skoler og barnehager står det at de «skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.» Læreplanen for KRLE-faget sier at "Om lag halvparten av undervisningstiden i faget skal brukes på kristendomskunnskap."

Forslagene i høringsnotatet peker mot at Kunnskapsdepartementet ønsker å pålegge livssynshumanistiske skoler strengere krav enn kristne skoler, og at dette bygger på en forståelse av at offentlige skoler allerede representerer et livssynshumanistisk perspektiv. De gjør det, men ikke i større grad enn de representerer et kristent perspektiv.

Den offentlige skolen står på et bredt verdigrunnlag, og skal imøtekomme alle elever uavhengig av elevens livsanskuelse. Livssynshumanistiske skoler er ikke mer verdinøytrale enn andre skoler godkjent på livssynsgrunnlag. I praksis betyr det blant annet at de formidler at vitenskapelig metode trumfer andre innfallsvinkler og at guder ikke eksisterer. Årlige diskusjoner om skolegudstjeneste er ei utfordring i den offentlige skolen, ikke i skoler godkjent på grunnlag av livssynshumanisme. Abelia-medlem Humanistskolen har ei tydelig formulering om at Humanistskolen er en sekulær, humanistisk livssynsskole i kontrakten som elev/foresatte signerer om skoleplass; de har på samme vis et punkt i sine arbeidsavtaler om at den “ansatte skal i sitt virke ved skolen vise lojalitet til skolens verdigrunnlag”. Vi viser for øvrig til Humanistskolens høringssvar; der redegjør de for hvordan de synliggjør sitt godkjenningsgrunnlag.

I høringsnotatet står at Kunnskapsdepartementet foreslår å trekke frem følgende momenter som særlig relevante: − Hvilken tilknytning initiativtagere, eiere og ledelseskrets har til det aktuelle livssynet, både med hensyn til varighet, karakter og omfang. Herunder vil det være relevant om de er, og eventuelt hvor lenge de har vært, medlemmer eller aktive i en relevant livssynsorganisasjon eller -samfunn.

Dette er inngripende forslag som bryter med hvordan vi i Norge er vant til å forholde oss til særlige kategorier av personopplysninger. Informasjon om religiøs tro eller filosofisk overbevisning hører til sensitive personopplysninger. På tross av alvoret som dermed ligger over Kunnskapsdepartementets forslag, sier ikke høringsnotatet hvordan noen skal kunne dokumentere og kontrollere andres tilknytning til et livssyn uten at det er stor risiko for vilkårlighet og ulik praksis. Departementet sier ikke noe om hvilken instans man ser for seg skal kunne gjøre kvalifiserte vurderinger, og hvordan forvaltningsrettslige prinsipper med rett til innsyn og etterprøvbare kriterier skal kunne etterleves.

Folk har et livssyn hvis de mener at de har et livssyn. I et liberalt demokrati kan vi ikke ha tilstander der et tankepoliti skal gjøre vurderinger av om folks livsanskuelse framstår som tilfredsstillende genuin og av tilfredsstillende heftig og varig karakter for myndighetene.

Det er i utgangspunktet forbudt å behandle personopplysninger om religion eller filosofisk overbevisning. Det fins unntak fra forbudet, men da skal det svært gode grunner til å innhente slik informasjon. I sitt høringssvar oppfordrer Datatilsynet Kunnskapsdepartementet til "å gjøre en nærmere utredning av personvernkonsekvensene av dette forslaget, og av de personvernrettslige kravene til rettslig grunnlag i personvernforordningen.”

Tros- og livssynssamfunn kan fritt etablere seg og drive lovlig aktivitet uten å være registrert hos offentlige myndigheter. Det stilles krav til livssynssamfunn som vil registrere seg og søke om statstilskudd, men kravene er ikke uoverkommelige (kilde: Veileder til trossamfunnsloven - regjeringen.no). Har Kunnskapsdepartementet vurdert muligheten for at tros- og livssynssamfunn vil opprettes i den hensikt å gi en omsøkt skole tilknytning til et livssynssamfunn? Vi legger til grunn at dette ikke vil være et ønska utfall av departementets forslag.

Når Abelia snakker med skoleledere, foresatte og elever som har valgt et alternativ til kommunal skole, har de svært ulike og ofte sammensatte begrunnelser for sitt valg. Dette er moment som ofte nevnes:

Det siste punktet her forklarer hvorfor man finner elever med ulik tros- eller livssynstilknytning på skoler som er godkjent for ett spesifikt livssynsgrunnlag. Samtidig finner man elever fra familier totalt uten tilknytning til religion eller andre livsanskuelser ved skoler som er godkjent på livssynsgrunnlag – fordi skolene anses som gode. Virkeligheta er ikke svart-hvit. Skoler godkjent på livssynsgrunnlag tar inn elever som har sammensatte begrunnelser for sin søknad om opptak. Derfor er det problematisk at Kunnskapsdepartementet ønsker å fremme krav om behovsprøving. Hvem skal beslutte om behovet er til stede? Ut fra hvilke transparente og målbare kriterier? Initiativtakere bak søknader om å opprette skoler gjør selvstendige vurderinger av om det finnes et elevgrunnlag; alternativt avklares behovet eller attraktiviteten gjennom antall søkere.

Abelia kan se det utfordrende i om samme eier søker om å opprette skoler på livssynsgrunnlag som “kolliderer”. Vi er likevel mest opptatt av det prinsipielle her: skal én eier kunne eie ulike typer skoler?

Abelia ser ingen motsetningsforhold i at én og samme eier står bak skoler med ulikt godkjenningsgrunnlag, for eksempel skole(r) godkjent på grunnlag av humanisme og skole(r) godkjent på grunnlag av kunst- eller realfaglig profil.

På et praktisk nivå er eierskap til skoler som drives på ulike godkjenningsgrunnlag tilfelle for Abelia-medlem Akademiet. Akademiet-kjeden har fått godkjent skoler på livssynsgrunnlag, for eksempel Akademiet vgs Sandvika. Akademiet har på ulike tidspunkt blitt eier av for eksempel Norges Realfagsgymnas (godkjent på profilgrunnlag, ble seinere del av Akademiet) og Akademiet Norsk Restaurantskole (godkjent som yrkesfaglig utdanningsprogram). Det er ikke uvanlig eller motsetningsfylt å være opptatt av både humanisme og vitenskap. Tvert imot.

I høringsnotatet står følgende:

Departementet har vurdert hvordan man kan sikre at livssynsgrunnlaget i privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav a forbeholdes aktører med en reell og genuin tilknytning til livssynet det søkes om godkjenning på grunnlag av.

Som et første tiltak, sendte departementet 16. desember 2024 en instruks til

Utdanningsdirektoratet (Udir) om tolkningen av livssynsgrunnlaget og om tilsyn med

godkjente livssynsskoler. I instruksen ber departementet blant annet om at

[…] direktoratet ved behandling av nye søknader – i tillegg til å vurdere om læreplaner

og andre vilkår for godkjenning er oppfylt – også særskilt vurderer om det

skoletilbudet som søkes godkjent samlet sett fremstår som gjennomført og reelt i

henhold til godkjenningsgrunnlaget. I denne sammenheng bør det blant annet vurderes

om søkerskolen ut fra sitt navn, presentasjon på ev. hjemmeside og annet

informasjonsmateriell mv., reelt fremstår som en alternativ skole innenfor det aktuelle

godkjenningsgrunnlaget. Departementet understreker i denne forbindelse viktigheten

av at offentligheten og potensielle søkere om elevplass gis en tydelig og korrekt

informasjon om hvilket godkjenningsgrunnlag skolen driver sin virksomhet på.

Instruksen skal bidra til å sikre en grundig vurdering av det omsøkte skoletilbudet sett opp

mot livssynet det søkes om godkjenning på grunnlag av, og av om den omsøkte skolen

utad og reelt fremstår som en livssynsskole.

Det er skoleeiers ansvar at skoledriften ved den enkelte skole er i tråd med godkjenningsgrunnlaget. Abelia er enig i at offentligheten og potensielle søkere om elevplass må finne tydelig og korrekt informasjon om hvilket godkjenningsgrunnlag en skole driver sin virksomhet på. Vi antar at dette er essensiell informasjon for offentligheten og potensielle søkere også før en omsøkt skole har fått eventuell godkjenning og driftstillatelse.

Vi stusser imidlertid over at departementet har instruert Udir om å vurdere en søkerskoles hjemmeside og skolens øvrige informasjonsmateriell. Hører dette til søke-/godkjenningsprosessen? Ut fra vår kontakt med medlemmer, får vi forståelsen av at hjemmeside og annet informasjonsmateriell gjerne ikke blir produsert før skolen evt. har fått godkjenning. Vi mener derfor at instruksen til Udir må justeres slik at det klart skilles mellom krav til skoler i søke-/godkjenningsprosess og skoler som har fått godkjenning og driftstillatelse.

Vi reagerer også på at Kunnskapsdepartementet har instruert Udir om å vurdere om søkerskoler gjennom sitt navn reelt framstår som en alternativ skole innenfor det aktuelle

godkjenningsgrunnlaget.

Det fins mange forklaringer bak valget av navn på en skole. Det vanligste ser ut til å være geografisk tilhørighet enten det er i form av navn på by/tettsted, bydel, gate/vei eller selve bygget der skolen er lokalisert. Skoler rundt i landet har også fått navnet sitt etter en berømt person fra stedet der skolen ligger. Andre navn på skoler refererer til (by)historie, de har et navn som gir assosiasjoner til skolens faglige profil, eller de har et navn som signaliserer hvem elevgruppa er. Ei rekke skoler har navn som viser at navnevalget har ei sammensatt forklaring.

Abelia-medlem Birralee International School Trondheim ble navngitt av sin australske grunnlegger. Ordet 'birralee' kommer fra aboriginsk språk og betyr 'trygt sted for barn'. Andre eksempler som illustrerer at en skoles navn kan ha ei rekke forklaringer er: Skagerak International School, Tønsberg Montessori skole, Thor Heyerdahl vgs, Edvard Munch vgs, Fernanda Nissen skole, Amalie Skram vgs, Knut Hamsun vgs, Kuben, Sykehusskolen i Oslo, Sjøskolen Oslo og Teglverket skole.

Dersom Kunnskapsdepartementet mener at det bør være et stramt regelverk for navn på private skoler, anbefaler vi at et likhetsprinsipp må gjelde slik at strømlinjeforming gjelder alle skoler. I så fall bør et eget forslag om dette sendes på høring til alle det måtte angå.

Det er for tida ikke mulig å få godkjent en privat eid skole på grunnlag av faglig profil, for eksempel realfag eller kunstfag, eller yrkesfaglig privat skole. Det fins slike skoler fra den perioden det var mulig; disse har gode søkertall og oppnår gode resultat. Abelia mener at faglig profil og yrkesfaglig vgs bør gjeninnføres som godkjenningsgrunnlag.