Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse
Grong voksenopplæringssenter
Grong kommune har vedtatt å ta imot 40 flyktninger og jobber aktivt med å legge forholdene til rette for dette, blant annet gjennom planleggingen av tilbud om norskopplæring.
Grong voksenopplæring har i dag 6 ansatte med lang fartstid, og erfaring, innenfor feltet norskopplæring av våre nye landsmenn i alderen fra 15 år og oppover. Vi har nå lest høringsforslaget og har noen synspunkter som vi håper dere i departementene vil ta med dere i utarbeidelsen av det nye, midlertidige lovforslaget.
I dag har alle som får innvilget asyl, rett og plikt til å delta i et fulltids introduksjonsprogram. Det innebærer 37,5 timer med aktivitet pr. uke, på linje med en vanlig arbeidstaker. Deltakerne i introduksjonsprogram skal gjennom opplæring i norsk og samfunnsfag, livsmestringskurs, arbeids- eller utdanningsrettede elementer og, hvis de har barn, et kurs i foreldreveiledning. Kommunen er pliktig å tilby flyktningene oppstart i norskopplæring innen tre måneder fra bosetting. Målet er at flyktningene skal integreres i det norske samfunnet gjennom plikten til å delta, og gis mulighet til å lære Norge å kjenne gjennom retten til nettopp dette.
I forslaget til midlertidig kapittel i integreringsloven for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, foreslår dere å gi disse flyktningene
«rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogrammet.» (side 44)
Hvorfor denne endringen? Loven om integrering har vel som mål å integrere våre nye landsmenn? Etter vårt syn vil fjerning av plikten til å bli integrert åpne for muligheten til å velge bort kunnskap om det samfunnet de er kommet til.
Under punkt 8.3.4 står det:
«I lys av målsettingen om at flest mulig skal komme raskt ut i arbeid, foreslår departementet at personer som får opphold etter utlendingsloven § 34, skal ha rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogram.» (side 44)
Er målet om å få ukrainerne fortest mulig ut i arbeid, et godt argument for å fjerne plikten til å bli integrert i det norske samfunnet? Ukrainsk skole- og utdanningssystem er ikke forhåndsgodkjent i Norge. De må søke NOKUT for å få godkjent utdanninga si, noe som fort kan ta 3-4 måneder. Hva skal de gjøre mens de venter på svar?
Hvis begrunnelsen for å gi dem rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogrammet er kommunenes nåværende manglende mulighet til å tilby deltakelse i nevnte program, ser vi ikke at dette kan hjelpe kommunene i en presset startsituasjon. Har flyktningene rett til å delta, vil de jo kunne kreve denne retten, noe kommunen da vil ha plikt til å gi dem. På den andre siden kan kommunen ikke stille krav til flyktningene om at de er pliktige å delta på det kommunen må tilby dem.
Under punkt 8.3.4 Introduksjonsprogram står det følgende to alternativer til opplegg for ukrainske flyktninger:
«(1) Mulighet for et fleksibelt språktilbud utenfor lovfestede ordninger og at rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer som har fått opphold etter utlendingsloven § 34 inntrer 12 måneder etter tidspunktet for bosetting» (side 48)
Hvorfor skal ukrainerne måtte vente i 12 måneder med å få mulighet til å få lære språket vårt og lære om samfunnet de nå bor i? Siden dette lovforslaget i stor grad gjelder kvinner med barn, mener vi at dette kan ta fra mor kunnskap blant annet om barnas norske skolegang, noe som vil kunne skape konflikter i hjemmet mellom dem som er integrert gjennom skolegangen og henne som ikke er det. Norsk skoles vektlegging av demokrati og egenutvikling samsvarer ikke nødvendigvis med pedagogikken i Øst-Europa.
«Alternativ (1) forutsetter at det i en overgangsperiode gis et annet språktilbud som del av introduksjonsprogrammet. Som det fremgår nedenfor, kan det være både språkopplæring og språktrening, i norsk eller engelsk, eller språkpraksis på en arbeidsplass. Kommunen kan også benytte løsninger for nettbasert opplæring.» (side 45)
«Det foreslås at personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, skal ha rett, men ikke plikt, til å delta i et introduksjonsprogram med varighet på inntil seks måneder .» (side 7)
«Muligheten for forlengelse av introduksjonsprogrammet strykes, for alle som har videregående opplæring eller mer.» (side 45)
Når disse tre sitatene settes sammen, får vi en situasjon der alternativ 1 gir flyktningene et introduksjonsprogram som varer i seks måneder uten mulighet til forlengelse. I denne perioden skal norskopplæringen gjøres utenfor ordinær voksenopplæring, dvs. i regi av organisasjoner der krav til pedagogisk bakgrunn hos opplærerne ikke eksisterer. Etter 12 måneder kan de så starte med rett og plikt til opplæring i regi av kommunens skoleverk, dvs. hos utdannede pedagoger med erfaring innenfor feltet. Da er det gått seks måneder siden mange av dem var ferdige med introduksjonsprogrammet. Det rammer flyktningene at de får en så tilfeldig start i sitt møte med det norske samfunnet, og det gir oss som pedagoger signal fra sentrale myndigheter om at vår utdanning og kompetanse ikke verdsettes.
«Dette innebærer også at tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap først utløses 12 måneder etter bosetting.» (side 48)
Kommunenes innmelding av antallet flyktninger de kan ta imot er basert på den ordinære integreringsloven og tilskudd knyttet til dette. For oss i voksenopplæringa gir dette lovforslaget usikkerhet med tanke på forventet inntekt, noe som gjør det vanskelig å planlegge for hvor mange elever vi kan forvente å få, og når de vil begynne hos oss. Da blir det også vanskelig å planlegge størrelsen på staben ved skolen i vår og fra høsten av. Løsningen på dette problemet er ikke å gi kommunene mer usikkerhet.
«Mange av de fordrevne fra Ukraina er kvinner, barn og eldre. Av hensyn til omsorg for barn er det også en fordel at språktilbudet er fleksibelt.» (side 49)
Hvis språkopplæringen skal forgå hos organisasjoner uten faste rammer i form av pedagogisk personell, lengde på undervisningen, planer for den og et uttalt mål, blir ikke opplæringen fleksibel. Den blir uforutsigbar. Kvaliteten på tilbudet flykningene får vil variere sterkt fra sted til sted. Vi er enige i at det bør legges til rette for fleksibilitet i opplæringen av flyktninger med barn, men da bør det gjøres innenfor den ordinære loven, og ikke kun være nevnt i et midlertidig kapittel som gjelder enkelte.
«På den andre siden kan det være utfordrende å sørge for at alle får et tilbud når det ikke er kommunen som organiserer det. I tillegg kan utsettelsen av den ordinære opplæringen forsinke læringen og ha konsekvenser for eventuelle fremtidige krav om å dokumentere norskkunnskaper og kunnskap om samfunnet dersom oppholdet viser seg å være langvarig.» (side 49)
Dette er vi enige i. Vi håper dere vil vektlegge dette motargumentet mot alternativ 1 og legge dette forslaget bort.
«[…] (2) personer som har fått opphold etter utlendingsloven § 34 har rett, men ikke plikt til opplæring i norsk og retten gjelder i ett år. Alternativet er ment å balansere hensynet til at personer som oppholder seg i Norge bør få mulighet til norskopplæring så tidlig som mulig med hensynet til kommunenes kapasitet. (side 48)
«[…] det åpnes for å tilby opplæring uten å følge læreplanen i norsk etter integreringsloven.»
«Departementet foreslår å tilpasse integreringsforskriften § 68 for å åpne for at personer som ikke oppfyller kravene i forskriften § 67, kan ansettes midlertidig dersom det er nødvendig for at kommunen skal kunne gi tilbud om opplæring for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34.» (side 50)
Hvis man ikke skal ha utdannet personell, og ikke følge læreplanen, og elevene kan velge å ikke delta i undervisningen, hvilken kvalitet vil det da bli på opplæringen av disse flyktningene?
Hvis dette lovforslaget går igjennom, vil vi måtte operere med 3 forskjellige lovverk for våre elever; integreringsloven, introduksjonsloven (for dem som har vært her lengst) og dette nye kapittelet. Elevene våre sammenligner seg med hverandre. Vi ønsker likebehandling av flyktningene, ikke forskjellsbehandling som gir økt mulighet for konflikter elevene våre imellom, og som gir oss som skole en merbelastning i forhold til å holde oversikt over hvilke lover som gjelder for hvilke elever.
Vårt inntrykk er at dette lovforslaget er sett ut fra det dere ser for dere at kommunene er i stand til å gjennomføre i dag. Det er i mindre grad sett fra integreringsperspektivet for flyktningene.
Vi forstår at forholdene må legges til rette for at kommunene, og resten av det norske samfunnet, skal klare å ta imot 7 ganger så mange flyktninger som i et normalår, men ber om at alle flyktninger behandles likt. La de endringene som innføres gjelde alle flyktningene, og gi kommunene økonomisk forutsigbarhet i planleggingen og gjennomføringen av mottakelse og integrering av alle flyktningene.
Grong voksenopplæringssenter
Grong kommune har vedtatt å ta imot 40 flyktninger og jobber aktivt med å legge forholdene til rette for dette, blant annet gjennom planleggingen av tilbud om norskopplæring.
Grong voksenopplæring har i dag 6 ansatte med lang fartstid, og erfaring, innenfor feltet norskopplæring av våre nye landsmenn i alderen fra 15 år og oppover. Vi har nå lest høringsforslaget og har noen synspunkter som vi håper dere i departementene vil ta med dere i utarbeidelsen av det nye, midlertidige lovforslaget.
I dag har alle som får innvilget asyl, rett og plikt til å delta i et fulltids introduksjonsprogram. Det innebærer 37,5 timer med aktivitet pr. uke, på linje med en vanlig arbeidstaker. Deltakerne i introduksjonsprogram skal gjennom opplæring i norsk og samfunnsfag, livsmestringskurs, arbeids- eller utdanningsrettede elementer og, hvis de har barn, et kurs i foreldreveiledning. Kommunen er pliktig å tilby flyktningene oppstart i norskopplæring innen tre måneder fra bosetting. Målet er at flyktningene skal integreres i det norske samfunnet gjennom plikten til å delta, og gis mulighet til å lære Norge å kjenne gjennom retten til nettopp dette.
I forslaget til midlertidig kapittel i integreringsloven for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, foreslår dere å gi disse flyktningene
«rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogrammet.» (side 44)
Hvorfor denne endringen? Loven om integrering har vel som mål å integrere våre nye landsmenn? Etter vårt syn vil fjerning av plikten til å bli integrert åpne for muligheten til å velge bort kunnskap om det samfunnet de er kommet til.
Under punkt 8.3.4 står det:
«I lys av målsettingen om at flest mulig skal komme raskt ut i arbeid, foreslår departementet at personer som får opphold etter utlendingsloven § 34, skal ha rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogram.» (side 44)
Er målet om å få ukrainerne fortest mulig ut i arbeid, et godt argument for å fjerne plikten til å bli integrert i det norske samfunnet? Ukrainsk skole- og utdanningssystem er ikke forhåndsgodkjent i Norge. De må søke NOKUT for å få godkjent utdanninga si, noe som fort kan ta 3-4 måneder. Hva skal de gjøre mens de venter på svar?
Hvis begrunnelsen for å gi dem rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogrammet er kommunenes nåværende manglende mulighet til å tilby deltakelse i nevnte program, ser vi ikke at dette kan hjelpe kommunene i en presset startsituasjon. Har flyktningene rett til å delta, vil de jo kunne kreve denne retten, noe kommunen da vil ha plikt til å gi dem. På den andre siden kan kommunen ikke stille krav til flyktningene om at de er pliktige å delta på det kommunen må tilby dem.
Under punkt 8.3.4 Introduksjonsprogram står det følgende to alternativer til opplegg for ukrainske flyktninger:
«(1) Mulighet for et fleksibelt språktilbud utenfor lovfestede ordninger og at rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer som har fått opphold etter utlendingsloven § 34 inntrer 12 måneder etter tidspunktet for bosetting» (side 48)
Hvorfor skal ukrainerne måtte vente i 12 måneder med å få mulighet til å få lære språket vårt og lære om samfunnet de nå bor i? Siden dette lovforslaget i stor grad gjelder kvinner med barn, mener vi at dette kan ta fra mor kunnskap blant annet om barnas norske skolegang, noe som vil kunne skape konflikter i hjemmet mellom dem som er integrert gjennom skolegangen og henne som ikke er det. Norsk skoles vektlegging av demokrati og egenutvikling samsvarer ikke nødvendigvis med pedagogikken i Øst-Europa.
«Alternativ (1) forutsetter at det i en overgangsperiode gis et annet språktilbud som del av introduksjonsprogrammet. Som det fremgår nedenfor, kan det være både språkopplæring og språktrening, i norsk eller engelsk, eller språkpraksis på en arbeidsplass. Kommunen kan også benytte løsninger for nettbasert opplæring.» (side 45)
«Det foreslås at personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, skal ha rett, men ikke plikt, til å delta i et introduksjonsprogram med varighet på inntil seks måneder .» (side 7)
«Muligheten for forlengelse av introduksjonsprogrammet strykes, for alle som har videregående opplæring eller mer.» (side 45)
Når disse tre sitatene settes sammen, får vi en situasjon der alternativ 1 gir flyktningene et introduksjonsprogram som varer i seks måneder uten mulighet til forlengelse. I denne perioden skal norskopplæringen gjøres utenfor ordinær voksenopplæring, dvs. i regi av organisasjoner der krav til pedagogisk bakgrunn hos opplærerne ikke eksisterer. Etter 12 måneder kan de så starte med rett og plikt til opplæring i regi av kommunens skoleverk, dvs. hos utdannede pedagoger med erfaring innenfor feltet. Da er det gått seks måneder siden mange av dem var ferdige med introduksjonsprogrammet. Det rammer flyktningene at de får en så tilfeldig start i sitt møte med det norske samfunnet, og det gir oss som pedagoger signal fra sentrale myndigheter om at vår utdanning og kompetanse ikke verdsettes.
«Dette innebærer også at tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap først utløses 12 måneder etter bosetting.» (side 48)
Kommunenes innmelding av antallet flyktninger de kan ta imot er basert på den ordinære integreringsloven og tilskudd knyttet til dette. For oss i voksenopplæringa gir dette lovforslaget usikkerhet med tanke på forventet inntekt, noe som gjør det vanskelig å planlegge for hvor mange elever vi kan forvente å få, og når de vil begynne hos oss. Da blir det også vanskelig å planlegge størrelsen på staben ved skolen i vår og fra høsten av. Løsningen på dette problemet er ikke å gi kommunene mer usikkerhet.
«Mange av de fordrevne fra Ukraina er kvinner, barn og eldre. Av hensyn til omsorg for barn er det også en fordel at språktilbudet er fleksibelt.» (side 49)
Hvis språkopplæringen skal forgå hos organisasjoner uten faste rammer i form av pedagogisk personell, lengde på undervisningen, planer for den og et uttalt mål, blir ikke opplæringen fleksibel. Den blir uforutsigbar. Kvaliteten på tilbudet flykningene får vil variere sterkt fra sted til sted. Vi er enige i at det bør legges til rette for fleksibilitet i opplæringen av flyktninger med barn, men da bør det gjøres innenfor den ordinære loven, og ikke kun være nevnt i et midlertidig kapittel som gjelder enkelte.
«På den andre siden kan det være utfordrende å sørge for at alle får et tilbud når det ikke er kommunen som organiserer det. I tillegg kan utsettelsen av den ordinære opplæringen forsinke læringen og ha konsekvenser for eventuelle fremtidige krav om å dokumentere norskkunnskaper og kunnskap om samfunnet dersom oppholdet viser seg å være langvarig.» (side 49)
Dette er vi enige i. Vi håper dere vil vektlegge dette motargumentet mot alternativ 1 og legge dette forslaget bort.
«[…] (2) personer som har fått opphold etter utlendingsloven § 34 har rett, men ikke plikt til opplæring i norsk og retten gjelder i ett år. Alternativet er ment å balansere hensynet til at personer som oppholder seg i Norge bør få mulighet til norskopplæring så tidlig som mulig med hensynet til kommunenes kapasitet. (side 48)
«[…] det åpnes for å tilby opplæring uten å følge læreplanen i norsk etter integreringsloven.»
«Departementet foreslår å tilpasse integreringsforskriften § 68 for å åpne for at personer som ikke oppfyller kravene i forskriften § 67, kan ansettes midlertidig dersom det er nødvendig for at kommunen skal kunne gi tilbud om opplæring for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34.» (side 50)
Hvis man ikke skal ha utdannet personell, og ikke følge læreplanen, og elevene kan velge å ikke delta i undervisningen, hvilken kvalitet vil det da bli på opplæringen av disse flyktningene?
Hvis dette lovforslaget går igjennom, vil vi måtte operere med 3 forskjellige lovverk for våre elever; integreringsloven, introduksjonsloven (for dem som har vært her lengst) og dette nye kapittelet. Elevene våre sammenligner seg med hverandre. Vi ønsker likebehandling av flyktningene, ikke forskjellsbehandling som gir økt mulighet for konflikter elevene våre imellom, og som gir oss som skole en merbelastning i forhold til å holde oversikt over hvilke lover som gjelder for hvilke elever.
Vårt inntrykk er at dette lovforslaget er sett ut fra det dere ser for dere at kommunene er i stand til å gjennomføre i dag. Det er i mindre grad sett fra integreringsperspektivet for flyktningene.
Vi forstår at forholdene må legges til rette for at kommunene, og resten av det norske samfunnet, skal klare å ta imot 7 ganger så mange flyktninger som i et normalår, men ber om at alle flyktninger behandles likt. La de endringene som innføres gjelde alle flyktningene, og gi kommunene økonomisk forutsigbarhet i planleggingen og gjennomføringen av mottakelse og integrering av alle flyktningene.