Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

NOKUT viser til høringsnotat om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse fra justis- og beredskapsdepartementet med høringsfrist 12. april 2022, og takker for muligheten for å komme med høringssvar.

De foreslåtte endringene i lovverket omfatter ikke direkte NOKUTs virkeområde, men vi ønsker å kommentere enkelte forhold.

Gjeldende rett sier at kompetansekartlegging skal skje før bosetting. Departementet legger nå fram forslag om at plikten til å gjennomføre kompetansekartlegging før bosetting etter §6 i integreringsloven ikke skal gjelde for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven §34 (midlertidig kollektiv beskyttelse). Dette gjelder de fordrevne fra Ukraina, som har fått oppholdstillatelse hjemlet i denne paragrafen.

Tidlig kompetansekartlegging er en forutsetning for at kommuner, utdanningsinstitusjoner og andre instanser involvert i integreringsarbeidet skal kunne gi målrettet og tilpasset oppfølging av flyktningene. En flyktning som ønsker å studere, må bosettes et sted hvor det er tilgang på relevante studieprogram. Likeledes er en flyktning som ønsker å gå direkte ut i arbeid avhengig av at det finnes relevante jobber innenfor dennes kompetanseområde ved bostedet. Også innenfor andre tilbud i integreringsløpet vil kunnskap om den enkeltes kompetanse være nødvendig for å kunne lage tilpassede opplæringstilbud.

Som eksempel vises det til regjeringens beslutning om å bevilge midler til 1000 midlertidige studieplasser. Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som har fått i oppdrag å sørge for en hensiktsmessig fordeling av studieplassene. For å kunne fordele disse midlene og studieplassene på en måte som kommer de ukrainske flyktningene til gode er man helt avhengige av å kjenne til fagområdet de vil studere innenfor, hvilket nivå utdanningen skal være på, og hva slags språkkompetanser de har, og sammenligne dette med hva slags tilbud de ulike studiestedene har. Kort sagt trengs det en kompetansekartlegging i forkant av fordelingen av studieplasser, og at valg av bosettingskommune tilpasses dette.

NOKUT ber departementet vurdere konsekvensene av å fjerne plikten til kompetansekartlegging før bosetting, og å vurdere kompenserende tiltak dersom man går inn for den foreslåtte endringen.

Et stort antall fordrevne fra Ukraina vil legge press på kapasiteten i landets fylker og fylkeskommuner, i og med at ansvaret for mange av tilbudene i forbindelse med integrering av flyktninger ligger til disse. I NOKUTs svar på tillegg til tildelingsbrev for 2022 med oppdrag om kartlegging av ukrainsk utdanning og beredskap på godkjenningsfeltet (vår ref. 22/03179) anbefaler vi at eksisterende kvalifiseringsordninger som blant annet praksiskandidatordningen og fagbrev på jobb benyttes for å imøtekomme behovet til flyktninger fra Ukraina som trenger å få vurdert sin fag- og yrkesopplæring. Dette er tilbud som administreres på fylkes- og fylkeskommunalt nivå. NOKUT ber departementet vurdere dimensjoneringen av ordningene, handlingsrommet opplæringslova gir, og kapasiteten hos fylker og fylkeskommuner dersom man følger opp NOKUTs anbefaling.

I høringsnotatet viser departementet til at det allerede er stor grad av fleksibilitet i dagens lovverk som regulerer kompetansekrav for lærere i grunnskolen og videregående skole, samt styrer og pedagogisk leder i barnehage. Videre viser departementet til at endringer i krav til kompetanse og/eller til yrkesgodkjenning for ukrainske flyktninger som ønsker å jobbe i disse lovregulerte yrkene fordrer at tilsvarende endringer gjelder for alle nasjonaliteter av diskrimineringshensyn, og foreslår ikke endringer av dagens lovverk. NOKUT er enige i departementets vurdering, og støtter konklusjonen. Vi minner likevel om vårt svar på tillegg til tildelingsbrev for 2022 (se over), der vi påpeker at enkelte krav i det norske regelverket for godkjenning av lovregulerte yrker kan utgjøre en flaskehals for å få godkjenning, eksempelvis kravet om at yrkeskvalifikasjonen må inneholde tilfredsstillende kunnskaper, ferdigheter og innsikt i norske samfunnsforhold og barnehageforhold, jf. forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner som styrer og pedagogisk leder i barnehage fra annen stat.