I forbindelse med høring om forslag til Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning sendes det inn har en kommentar og et forslag til endring av § 1, 4. ledd, hvor det heter at:
«Utdanningen skal forholde seg til lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager og gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.»
Det foreslås at § 1, 4. ledd i stedet formuleres slik:
Utdanningen skal forholde seg til lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager og internasjonale menneskerettskonvensjoner som Norge er bundet av, særlig FNs barnekonvensjon, men også ILO-konvensjon nr.169 om urfolk.
Begrunnelse for forslaget:
I mandatet fra departementet skal gruppen foreslå konkrete endringer i rammeplan for barnehagelærerutdanning (BLU) og merknader til denne, uten at arbeidet skulle omfatte endringer i organiseringen i tverrfaglige kunnskapsområder. Forslaget til endring, omfatter ikke noen slike endringer, men berører og tydeliggjør i stedet et gjennomgående tema i utdanningen som er sentralt for p edagogen i barnehagen som både profesjonsutøver og rettsanvender .
Det er flere læringsutbyttemål i forskriften som direkte berører disse konvensjonene, men her framheves særlig disse, hvor det stilles krav om at kandidaten;
- har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
- skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldendelovverk.
- kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
Det framkommer i tillegg av forskriften at internasjonal e perspektiver skal integreres i utdanningen. De konvensjoner Norge har inkorporert i lovverket, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3, må nødvendigvis særlig løftes fram, særlig barnekonvensjonen.
Det vil heller ikke være tilstrekkelig å undervise om barns rettigheter gjennom at kun barnehageloven nevnes, fordi loven bare delvis dekker feltet barns rettigheter. I tillegg har konvensjoner omtalt i menneskerettsloven forrang ved motstrid i for eksempel barnehageloven. Det er samtidig unødvendig å nevne forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver under § 1, 4. ledd, all den tid barnehageloven er nevnt, siden forskriftene jo er del av loven. I tillegg nevnes bare en av forskriftene i barnehageloven, som jo har flere forskrifter med stor betydning for barnehagens pedagogiske arbeid.
Forskning viser at undervisning knyttet til barns rettigheter som tilbys ved norske universiteter og høyskoler, fortsatt ikke er tilfredsstillende (Kipperberg, 2018; Øverlien og Moen, 2016). Disse forskere peker på behovet for å styrke den systematiske opplæringen i disse utdanningene. Oppfatningen støttes av FNs barnekomite, som i de avsluttende merknader til Norge, i 2018 skriver:
The Committee notes with appreciation the efforts undertaken to provide training on the Convention to relevant professionals. However, given that the training provided still does not fully cover all professional groups and is not systematic, and that knowledge of the rights of the child among relevant professional groups remains insufficient […] (FNs barnekomite, 2018, para 10).
FNs barnekomite kritiserer altså Norge for at opplæringen som gis (i grunnutdanningene), fortsatt ikke fullt ut dekker alle yrkesgrupper og ikke er systematisk, og at kunnskapen om barnets rettigheter i relevante yrkesgrupper fortsatt er utilstrekkelig.
I Merknader til rammeplanen kommenteres § 1, 4. ledd slik: «Henvisningen til lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64 (barnehageloven) i fjerde ledd understreker viktigheten av å kjenne til denne loven og også underliggende forskrifter knyttet til barnehageloven, og internasjonale konvensjoner som ILO-konvensjonen nr.169 om urfolk og FNs barnekonvensjon. Staten har gjennom sin tilslutning til ILO konvensjonen en særskilt forpliktelse i forhold til det samiske folk. Norges ansvar overfor samene som urfolk er tydeliggjort gjennom dette.»
Konvensjonene som er eksplisitt nevnt i merknad til forskrift, bør i stedet omtales og løftes inn i forskriften for utdanningen. Da vil det heller ikke være behov for denne merknaden. Forslaget vil bidra til å gi Forskrift om rammeplan for barnehagelærer-utdanningen en tydeligere sammenheng mot de øvrige krav og læringsmål som barnehagelærerutdanningene er pålagt å tilby.
Førsteamanuensis pedagogikk
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
UiT Norges arktiske universitet
«Utdanningen skal forholde seg til lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager og gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.»
Det foreslås at § 1, 4. ledd i stedet formuleres slik:
Utdanningen skal forholde seg til lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager og internasjonale menneskerettskonvensjoner som Norge er bundet av, særlig FNs barnekonvensjon, men også ILO-konvensjon nr.169 om urfolk.
Begrunnelse for forslaget:
I mandatet fra departementet skal gruppen foreslå konkrete endringer i rammeplan for barnehagelærerutdanning (BLU) og merknader til denne, uten at arbeidet skulle omfatte endringer i organiseringen i tverrfaglige kunnskapsområder. Forslaget til endring, omfatter ikke noen slike endringer, men berører og tydeliggjør i stedet et gjennomgående tema i utdanningen som er sentralt for p edagogen i barnehagen som både profesjonsutøver og rettsanvender .
Det er flere læringsutbyttemål i forskriften som direkte berører disse konvensjonene, men her framheves særlig disse, hvor det stilles krav om at kandidaten;
- har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
- skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldendelovverk.
- kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
Det framkommer i tillegg av forskriften at internasjonal e perspektiver skal integreres i utdanningen. De konvensjoner Norge har inkorporert i lovverket, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3, må nødvendigvis særlig løftes fram, særlig barnekonvensjonen.
Det vil heller ikke være tilstrekkelig å undervise om barns rettigheter gjennom at kun barnehageloven nevnes, fordi loven bare delvis dekker feltet barns rettigheter. I tillegg har konvensjoner omtalt i menneskerettsloven forrang ved motstrid i for eksempel barnehageloven. Det er samtidig unødvendig å nevne forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver under § 1, 4. ledd, all den tid barnehageloven er nevnt, siden forskriftene jo er del av loven. I tillegg nevnes bare en av forskriftene i barnehageloven, som jo har flere forskrifter med stor betydning for barnehagens pedagogiske arbeid.
Forskning viser at undervisning knyttet til barns rettigheter som tilbys ved norske universiteter og høyskoler, fortsatt ikke er tilfredsstillende (Kipperberg, 2018; Øverlien og Moen, 2016). Disse forskere peker på behovet for å styrke den systematiske opplæringen i disse utdanningene. Oppfatningen støttes av FNs barnekomite, som i de avsluttende merknader til Norge, i 2018 skriver:
The Committee notes with appreciation the efforts undertaken to provide training on the Convention to relevant professionals. However, given that the training provided still does not fully cover all professional groups and is not systematic, and that knowledge of the rights of the child among relevant professional groups remains insufficient […] (FNs barnekomite, 2018, para 10).
FNs barnekomite kritiserer altså Norge for at opplæringen som gis (i grunnutdanningene), fortsatt ikke fullt ut dekker alle yrkesgrupper og ikke er systematisk, og at kunnskapen om barnets rettigheter i relevante yrkesgrupper fortsatt er utilstrekkelig.
I Merknader til rammeplanen kommenteres § 1, 4. ledd slik: «Henvisningen til lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64 (barnehageloven) i fjerde ledd understreker viktigheten av å kjenne til denne loven og også underliggende forskrifter knyttet til barnehageloven, og internasjonale konvensjoner som ILO-konvensjonen nr.169 om urfolk og FNs barnekonvensjon. Staten har gjennom sin tilslutning til ILO konvensjonen en særskilt forpliktelse i forhold til det samiske folk. Norges ansvar overfor samene som urfolk er tydeliggjort gjennom dette.»
Konvensjonene som er eksplisitt nevnt i merknad til forskrift, bør i stedet omtales og løftes inn i forskriften for utdanningen. Da vil det heller ikke være behov for denne merknaden. Forslaget vil bidra til å gi Forskrift om rammeplan for barnehagelærer-utdanningen en tydeligere sammenheng mot de øvrige krav og læringsmål som barnehagelærerutdanningene er pålagt å tilby.
Førsteamanuensis pedagogikk
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
UiT Norges arktiske universitet