Dato: 01.04.2022 Svartype: Med merknad Høyringssvar til sluttrapport til rammeplangruppa for barnehagelærarutdanning Faggruppa i norsk ved Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal, takkar utvalet for ein god sluttrapport. Særleg vil me gje ros for arbeidet med §1, 3., 4. og 10. ledd i samisk BLU, der utvalet har kome med svært viktige endringar for å framheve og styrke det spesielle mandatet til samisk BLU Me ynskjer å nytte høvet til å kome med nokre innspel til rapporten, som gjeld §1 6. ledd (norsk BLU)/opphaveleg 7. ledd (samisk BLU) og §5 (norsk BLU) i forskrifta, og §2, i tillegg til Kunnskap 4 (norsk og samisk BLU) i merknader til forskrift. Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning §1 Virkeområder og formål 6. ledd (norsk BLU)/opphaveleg 7. ledd (samisk BLU) I sluttrapporten skriv utvalet at «[en helhetlig pedagogisk tilnærming] skal være gjennomgående i alle deler av studiet, herunder i alle kunnskapsområdene. Ønsket fokus på andre og mer tidsaktuelle tematiske satsinger på tvers av fag og kunnskapsområder bør ikke ivaretas i forskrift, men vurderes i forbindelse med nasjonale retningslinjer.». Me forstår utvalet sitt ynske om å forankre pedagogikk som ein grunnleggjande og gjennomgåande del av barnehagelærarutdanninga. Likevel meiner me at setninga som presiserer kva barnehagen skal vektleggje, bør stå. Barnehagelæraren, og difor barnehagelærarutdanninga, har eit særleg ansvar for å stø opp under og styrke tidleg språkutvikling, språkleg mangfald og fleirspråklege ungar si språkutvikling. Det meiner me må vere forankra eksplisitt i forskrifta til rammeplanen for utdanninga. Me har lang erfaring med å tilby vidareutdanning for barnehagelærarar i nettopp fleirspråkleg utvikling, og me veit difor at kunnskap om dette er sterkt ynskt av praksisfeltet. Barnehagelærarutdanninga bør framheve det som eit særleg viktig område. Samstundes forstår me at dei delane av som handlar om auka del ungar under 3 ikkje lenger er aktuell. Me vil difor spele inn at ein beheld ein forkorta versjon av setninga som er foreslege stroken, slik at §1, 6. ledd i norsk BLU og 7. ledd i samisk BLU, vert Utdanningen skal ha en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle for barns danning og for å ivareta barns allsidige utvikling. Utdanningen skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, herunder flere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn. Utdanningen skal vektlegge betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst §5 Fritaksbestemmelser (norsk BLU) Ordninga med fritak frå prøve i ei av målformene er ikkje føreslegen revidert av utvalet. Det er eit kunnskapsmål i rammeplanen at barnehagelæraren skal meistre norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssamanheng. Difor meiner me at ein bør gå bort frå fritaksordninga. Barnehagelæraren er borna sin veg inn i skriftkulturen dei veks opp i, og det inkluderer mellom anna å gje borna tilgang til eit mangfald av ulike tekster både når det gjeld sjangrar og skriftspråk. Rammeplan for barnehagen slår fast at «I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid.» Når borna kjem i skulen skal borna møte både bokmål og nynorsk, og allereie etter 2. klasse er det kompetansemål som set krav til språkopplæringa i begge målformer. Her heiter det at borna skal kunne lytte til og samtale om sakprosa og skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk. Det er difor viktig at barnehagelæraren kan bu borna på dette gjennom sjølv å vere ein kompetent språkbrukar på begge målformer. Det er vanskeleg om ein ikkje sjølv har fått vurdering i, og difor truleg ikkje har særleg god kompetanse i, ei av målformene. Ein annan viktig veg inn i skriftkulturen handlar om den skrifta borna sjølv møter i barnehagen. Barnehagelæraren må ha kompetanse til å arbeide i barnehagar der borna har anten bokmål eller nynorsk som fyrsteskriftspråk. Barnehagelæraren må difor kunne skrive både bokmål og nynorsk i språkmiljøet i barnehagen. Ikkje minst må barnehagelæraren kunne skrive både bokmål og nynorsk i skriv til heimen. Med fritak frå prøve i ei av målformene er det vanskeleg å oppnå kunnskapsområdet fullt ut. Det får store konsekvensar særleg for dei borna som har nynorsk som fyrsteskriftspråk. Merknader til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning §2, Kunnskap 4 (norsk og samisk BLU) Utvalet skriv i sluttrapporten at presiseringa om flerspråkleghet tidlegare stod under merknader til forskrift under §1, 6. ledd (opphaveleg 7. ledd i samisk BLU), og at denne presiseringa no er foreslått fjerna der då §1 6. / 7. ledd er gjort meir overordna. Utvalet omtalar no fleirspråklegheit i eit tillegg under merknader forskrift, Kunnskap 4. Me tykkjer flyttinga av presiseringa til Kunnskap 4 fungerer godt, men me ynskjer å foreslå eit tillegg til presiseringa, slik at avsnittet vert slik: Kunnskap om barns språkutvikling omfatter også kunnskap om avvikende språkutvikling. Kunnskap om flerspråklighet omfatter kunnskap om barn som vokser opp med bokmål, nynorsk og ulike talemål, barn som vokser opp med to eller flere språk og som identifiserer seg med disse språkene, og/eller barn som identifiserer seg med flere språk og bruker flere språk i sin hverdag, herunder samiske språk. Me meiner at merknad til forskrift må seie eksplisitt at barnehagelærarar skal ha kunnskap om at den norskspråklege toskrifts- og fleirdialektale situasjonen òg er ein sentral kontekst for born som veks opp i Noreg. At barnehagelærarane har kunnskap om dette, er særleg viktig for dei ungane som har nynorsk som fyrsteskriftspråk. Dette tillegget støttar opp under og tydeleggjer kunnskapsmåla under §2, 2. ledd, som seier at studenten «har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter» og at «mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.». Å meistre norsk språk, både nynorsk og bokmål, på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng inneber både å kunne bruke språka i arbeidet som barnehagelærar, men òg å ha kunnskap om kva som kjenneteiknar den norskspråklege toskrifts- og fleirdialektale situasjonen. Det må kome tydeleg fram i merknad til forskrift. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
