Høringssvar fra Barnehagelærerutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet
Omtale av pedagogikk og pedagogikkfaget
Et samstemt fagmiljø ser det som viktig at pedagogikk fortsatt er sammenbindende og gjennomgående i utdanningen. Dette for å sikre profesjonsforståelsen og progresjonen i studentenes utvikling i forhold til dette, samt i forhold til barnehagelærerrollen. Dersom pedagogikk blir eget fag mener vi det vil være et tilbakeskritt til førskolelærerutdanningen, som vil føre til at sammenheng mellom pedagogikk og andre fag blir svekket.
En større lokal frihet kan derimot gjøre det mulig å sortere og legge til rette for progresjon i pedagogikkfaget på en annen og bedre måte enn i dag.
Ved å beholde tverrfagligheten i kunnskapsområdene forutsetter det rammevilkår/finansiering som gjør det mulig å lykkes med tverrfaglig samarbeid. Ved UiT erfarer vi at vi lykkes med samarbeidet med det er på tross av rammevilkårene, og mer på grunn av engasjerte ansatte som er villig til å strekke seg ut over det som normalt forventes.
Det er viktig å ta med videre at studentene uttrykker at de er fornøyde med dagens tverrfaglighet i utdanningen.
Pedagogisk ledelse er viktig å ha fokus på gjennom hele studiet, og det er i hovedsak pedagogikkfaget som dekker dette teoretisk og praktisk. Her forstår vi pedagogisk ledelse som både knyttet til faglig ledelse og personalledelse.
Pedagogikkfagets rolle må defineres i utdanningen, eksempelvis knyttes til lederansvar, samfunnsmandatet. Videre bør skillet mellom pedagogikk og didaktikk komme tydeligere frem. Et skille mener vi vil tydeliggjøre pedagogikkens plass i de andre kunnskapsområdene ytterligere.
Fleksibilitet i og mellom kunnskapsområder
Fleksibilitet til å tilpasse utdanningen til lokale forhold og behov anses som positivt.
Det vil fortsatt være behov for å ha fokus på områdene som har vært gjennomgående tema, men det oppfattes at det vil stilles sterkere krav til at utdanningene selv kan prioritere og sikre at dette ivaretas.
Studiepoengsfesting av fag
Dette har ikke fått så mye oppmerksomhet i de lokale diskusjonene ei fagmiljøet, men det er noen som frykter at innføring av studiepoengsfesting vil motvirke tverrfagligheten i emnene. På den andre siden kan dokumentasjon av studiepoeng i fag bidra til at studenter enklere kan anses som kvalifisert til flere masterutdanninger, f.eks. i norsk (dersom de har tilstrekkelig med fagvalg innenfor fagområdet i tillegg til obligatoriske emner hvor faget inngår). Det støttes at det står kan og ikke skal .
studieprogramleder Helge Habbestad
Omtale av pedagogikk og pedagogikkfaget
Et samstemt fagmiljø ser det som viktig at pedagogikk fortsatt er sammenbindende og gjennomgående i utdanningen. Dette for å sikre profesjonsforståelsen og progresjonen i studentenes utvikling i forhold til dette, samt i forhold til barnehagelærerrollen. Dersom pedagogikk blir eget fag mener vi det vil være et tilbakeskritt til førskolelærerutdanningen, som vil føre til at sammenheng mellom pedagogikk og andre fag blir svekket.
En større lokal frihet kan derimot gjøre det mulig å sortere og legge til rette for progresjon i pedagogikkfaget på en annen og bedre måte enn i dag.
Ved å beholde tverrfagligheten i kunnskapsområdene forutsetter det rammevilkår/finansiering som gjør det mulig å lykkes med tverrfaglig samarbeid. Ved UiT erfarer vi at vi lykkes med samarbeidet med det er på tross av rammevilkårene, og mer på grunn av engasjerte ansatte som er villig til å strekke seg ut over det som normalt forventes.
Det er viktig å ta med videre at studentene uttrykker at de er fornøyde med dagens tverrfaglighet i utdanningen.
Pedagogisk ledelse er viktig å ha fokus på gjennom hele studiet, og det er i hovedsak pedagogikkfaget som dekker dette teoretisk og praktisk. Her forstår vi pedagogisk ledelse som både knyttet til faglig ledelse og personalledelse.
Pedagogikkfagets rolle må defineres i utdanningen, eksempelvis knyttes til lederansvar, samfunnsmandatet. Videre bør skillet mellom pedagogikk og didaktikk komme tydeligere frem. Et skille mener vi vil tydeliggjøre pedagogikkens plass i de andre kunnskapsområdene ytterligere.
Fleksibilitet i og mellom kunnskapsområder
Fleksibilitet til å tilpasse utdanningen til lokale forhold og behov anses som positivt.
Det vil fortsatt være behov for å ha fokus på områdene som har vært gjennomgående tema, men det oppfattes at det vil stilles sterkere krav til at utdanningene selv kan prioritere og sikre at dette ivaretas.
Studiepoengsfesting av fag
Dette har ikke fått så mye oppmerksomhet i de lokale diskusjonene ei fagmiljøet, men det er noen som frykter at innføring av studiepoengsfesting vil motvirke tverrfagligheten i emnene. På den andre siden kan dokumentasjon av studiepoeng i fag bidra til at studenter enklere kan anses som kvalifisert til flere masterutdanninger, f.eks. i norsk (dersom de har tilstrekkelig med fagvalg innenfor fagområdet i tillegg til obligatoriske emner hvor faget inngår). Det støttes at det står kan og ikke skal .
studieprogramleder Helge Habbestad