Høringssvar fra institutt for pedagogikk, fagteam pedagogikk i barnehagelærerutdanningen, Universitetet i Sørøst-Norge
Vi vil med dette sende vårt høringssvar i forbindelse med sluttrapporten for rammeplangruppens forslag til revidert rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning. Høringssvaret vårt er utarbeidet av de ansatte ved institutt for pedagogikk på campus Vestfold ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Vårt høringssvar består av en generell del og innspill på de fire områdene i høringsbrevet: 1) Gjennomgående tema, 2) Pedagogikkens plass, 3) Fleksibilitet i og mellom kunnskapsområdene og 4) Studiepoeng i fag på kandidatens vitnemål.
Vi opplever at institusjonelt handlingsrom og fleksibilitet er sterkt vektlagt i sluttrapporten, men vi er kritiske til at dette kan se ut til å få større plass enn behovet for et nasjonalt rammeverk. Fleksibilitet i sammenheng med for dårlig finansiering, blir gjerne alt annet enn fleksibelt. Vi frykter at det kan føre til et minstemål.
Generelt er inntrykket at rammeplangruppas sluttrapport er lite forankret i relevant forskning og rapporter som peker på svakheter ved barnehagelærerutdanningen. Dette gjør at analysegrunnlag fremstår svakt. Et konkret spørsmål er hvilke dokumenter ligger til grunn for rammeplangruppas sluttrapport?
Vi er kritiske til at det er svak representasjon av ansatte fra pedagogikkfaget representert i rammeplangruppa, og hvorfor kunnskapsdepartementet som har nedsatt denne gruppa ikke har involvert UH-ansatte fra pedagogikkfaget som sentrale aktører i gruppa.
Vi mener at rammeplangruppa har fått et vanskelig mandat: Gruppas mandat var blant annet å tydeliggjøre pedagogikkfagets rolle og plass i utdanningen og tydeliggjøre de gjennomgående temaene, men arbeidet skulle ikke omfatte endringer i organiseringen i tverrfaglige kunnskapsområder. Vi ser dette som en stor begrensning i gruppas mandat, og mener de har fått en svært krevende oppgave.
Pedagogikk har ansvaret for å være det profesjonsbærende faget: dette må tydeliggjøres. I den opprinnelige teksten i rammeplanen står det:
Bestemmelsens formål framgår av tredje ledd. Med begrepet «integrert, profesjonsrettet”, menes at både pedagogikk og fagdidaktikk skal inngå i alle kunnskapsområder og at praksis skal forankres i kunnskapsområdene.
Det er uklarheter rundt begrepet «pedagogikkfaglig»:
Endringsforslag [tillegg i samisk BLU vises i klammeparentes]:
Bestemmelsens formål framgår av tredje [ femte ] ledd. Med termene «integrert, profesjonsrettet» menes at både pedagogikk og fagdidaktikk skal inngå praksis skal forankres i kunnskapsområdene, at deler av kunnskapsområdene skal være tverrfaglige, samt at barnehagefaglig og didaktisk kunnskap skal inngå i alle kunnskapsområder .» Dimensjonene i profesjonsbegrepet forsvinner i den nye formuleringen.
Vi mener det må klargjøres hva som legges i barnehagefaglig kunnskap. Er det et begrep som skal ivaretas av lærere i kunnskapsområder hvor pedagogikk ikke inngår? Hva er sammenhengen mellom «barnehagefaglig» og de gjennomgående temaer? Hvordan skal de gjennomgående temaer som for eksempel helhetspedagogisk tilnærming til lek, læring, omsorg og danning, samt de pedagogiske elementene i de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene i §2, ivaretas? Er det tenkt at alt det går inn under begrepet «barnehagefaglig»? Det er uklart hva intensjonen er, både fordi kunnskapsområdene har egne fag og læringsutbyttebeskrivelser de skal ivareta, og ikke minst fordi vi har en pedagogikkseksjon som har de gjennomgående temaene som sitt fagfelt.
Det argumenteres også med at slik det sto tidligere kunne det se ut som pedagogikk og fagdidaktikk var motpoler, noe som i seg selv er en underlig påstand. For hvem så det slik ut og hvorfor, det kommer ikke frem. Derimot brukes det som argument for å innføre begrepet «barnehagefaglig» som alternativ til pedagogikk. Hva som inngår i det begrepet, er som nevnt over uklart.
Hvilken status det gjennomgående tema helhetspedagogikk skal ha i forhold til didaktikken som er studiepoengfestet, er verdt å diskutere nærmere. Didaktikk og helhetspedagogikk kan anses som komplementære forhold, ikke som motpoler. Det helhetspedagogiske kan ikke ivaretas kun av didaktisk kunnskap. Forskriften fordrer integrerte perspektiver, ikke splittelser og motpoler. Å skape strukturelle endringer som kan hindre pedagogikkfagets tilgang til kunnskapsområdenes samarbeidsarenaer er uheldig. Deltagelse på arenaer hvor slike integrerte perspektiver skal utvikles i undervisningen, er viktige både på kort og lang sikt.
1) Gjennomgående tema:
Rammeplangruppen foreslår å erstatte punktet i §1 i forskriften om vektlegging av økt mangfold, økt andel barn under tre år, flere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn med at utdanningen skal vektlegge en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Dette skal være gjennomgående i alle deler av studiet, herunder alle kunnskapsområdene.
Det som ikke nevnes eksplisitt i det nasjonale rammeverket, kan bli mer usynlig i utdanningen. Vi vet fra tidligere forskning at for eksempel småbarnspedagogikk og spesialpedagogiske temaer ikke er like godt ivaretatt i alle deler av barnehagelærerutdanningen (følgegruppa for barnehagelærerutdanningen). Å vektlegge disse temaene i formålsparagrafen for barnehagelærerutdanningen er viktig for å sikre at dette tydeliggjøres i alle kunnskapsområder. Når det foreslås en mer generell formulering som ikke eksplisitt nevner økt mangfold, økt andel barn under tre år, flere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn, er vi bekymret for at kunnskapen om disse temaene svekkes ytterligere. Rammeplangruppa argumenterer med at flere av disse temaene er ivaretatt gjennom de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene i §2 i forskriften, men der er ikke barn under 3 år nevnt. Vi støtter at lek, omsorg, læring og danning får en mer sentral plass i forskriften, men mener at denne formuleringen må komme i tillegg til de gjennomgående temaene.
2) Pedagogikkens plass:
Rammeplangruppen foreslår en opprydding i bruken av ulike pedagogikkbegrep og en konsekvent bruk av begrepet pedagogikkfaget der det underforstått menes at det er oppgaver som skal ivaretas av ansatte ved institusjonenes pedagogikk-seksjoner. Rammeplangruppen foreslår å gi pedagogikkfaget en sentral og sammenbindende rolle i utdanningen, men fjerner kravet om at det skal inngå i alle kunnskapsområdene. Vi er svært kritiske til dette forslaget, basert på egne erfaringer og følgeforskning fra egen utdanningsinstitusjon. Forslaget er uheldig, sett i lys av gruppas mandat om å styrke pedagogikkfagets rolle og plass i utdanningen. Vi erfarer at å legge oppgaver til pedagogikkfaget uten studiepoengfesting, fører til svekking av faget. Dette blir ytterligere en trussel når utdanningen er økonomisk presset. Vi er bekymret for at den institusjonelle friheten blir viktigere enn felles nasjonale føringer. Et svar på mandatet til gruppa ville vært å styrke pedagogikkfaget gjennom å sikre et minimum av studiepoeng i faget. På s 41 i sluttrapporten fremheves ønske om å tydeliggjøre pedagogikk som fag som «spesielt kan bidra til analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etiske refleksjon.» Vi støtter dette ønsket, men det er målsetninger som også krever utvikling av ferdigheter. Av den grunn må pedagogikkfaget befestes i form av studiepoeng til undervisning og læringsaktiviteter.
3) Fleksibilitet i og mellom kunnskapsområdene:
Rammeplangruppen foreslår at de 20 studiepoengene som i dag er avsatt til å forsterke ett eller to av de seks kunnskapsområdene i norsk BLU, blir helt fristilt for dermed å kunne gi institusjonene økt handlingsrom og fleksibilitet, også til å ivareta lokale forhold og aktuelle tverrgående temaer. Av samme grunn foreslår gruppen at merknadenes angivelse av minste studiepoenggivende enhet på 15 studiepoeng fjernes, og erstattes med en formulering som gir føringer for tverrfaglighet og integrering av teori og praksis.
Dette forslaget må sees i sammenheng med mandatet til gruppa om å styrke pedagogikkfagets rolle og plass i utdanningen. Det er svært vanskelig å forstå at pedagogikkfaget skal være sammenbindende når det samtidig tas ut av kunnskapsområdene. Det er svært utydelig hva pedagogikkfaget skal være og hvilke oppgaver faget skal ha ansvar for. Med denne utydeligheten åpnes det for fagkamper i utdanningen der pedagogikk kan skyves enda lenger ut på sidelinjen. Gjennom sluttrapporten er det formuleringer som tyder på at gruppa ikke ser på pedagogikkfaget som et fag som står i en særstilling i barnehagelærerutdanningen: dette er bekymringsfullt.
Rammeplangruppen foreslår at de 20 studiepoengene som i dag er avsatt til å forsterke ett eller to av de seks kunnskapsområdene i norsk BLU, blir helt fristilt for dermed å kunne gi institusjonene økt handlingsrom og fleksibilitet, også til å ivareta lokale forhold og aktuelle tverrgående temaer. Vi foreslår at de 20 studiepoengene bindes til pedagogikkfaget for å styrke studentenes læring innenfor pedagogikkfaglige temaer som ledelse og profesjonskunnskap.
4) Studiepoeng i fag på kandidatens vitnemål:
Rammeplangruppen foreslår at studiepoengene i de enkelte lærerutdanningsfagene kan føres opp på kandidatenes vitnemål. Studiepoengfesting av lærerutdanningsfag skjer allerede ved institusjonene som element i ressursplanleggingen og det vil kunne gi arbeidslivet bedre informasjon om studiets innhold og vil kunne lette kandidatenes muligheter for ulike typer videreutdanning om studiepoeng i fagene framgår av vitnemålet.
Vi støtter dette forslaget, men det forutsetter at det også dekker pedagogikkfaget. Igjen vil vi bemerke vårt innspill om å minimumsfeste pedagogikkfaget til 45 studiepoeng, noe også utdanningsforbundet tidligere har foreslått.
På vegne av fagteam pedagogikk i barnehagelærerutdanningen ved Campus Vestfold.
Hilde Therese Løvig-Larsen, fagteamkoordinator
Hilde.Lovig-larsen@usn.no
Vi vil med dette sende vårt høringssvar i forbindelse med sluttrapporten for rammeplangruppens forslag til revidert rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning. Høringssvaret vårt er utarbeidet av de ansatte ved institutt for pedagogikk på campus Vestfold ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Vårt høringssvar består av en generell del og innspill på de fire områdene i høringsbrevet: 1) Gjennomgående tema, 2) Pedagogikkens plass, 3) Fleksibilitet i og mellom kunnskapsområdene og 4) Studiepoeng i fag på kandidatens vitnemål.
Vi opplever at institusjonelt handlingsrom og fleksibilitet er sterkt vektlagt i sluttrapporten, men vi er kritiske til at dette kan se ut til å få større plass enn behovet for et nasjonalt rammeverk. Fleksibilitet i sammenheng med for dårlig finansiering, blir gjerne alt annet enn fleksibelt. Vi frykter at det kan føre til et minstemål.
Generelt er inntrykket at rammeplangruppas sluttrapport er lite forankret i relevant forskning og rapporter som peker på svakheter ved barnehagelærerutdanningen. Dette gjør at analysegrunnlag fremstår svakt. Et konkret spørsmål er hvilke dokumenter ligger til grunn for rammeplangruppas sluttrapport?
Vi er kritiske til at det er svak representasjon av ansatte fra pedagogikkfaget representert i rammeplangruppa, og hvorfor kunnskapsdepartementet som har nedsatt denne gruppa ikke har involvert UH-ansatte fra pedagogikkfaget som sentrale aktører i gruppa.
Vi mener at rammeplangruppa har fått et vanskelig mandat: Gruppas mandat var blant annet å tydeliggjøre pedagogikkfagets rolle og plass i utdanningen og tydeliggjøre de gjennomgående temaene, men arbeidet skulle ikke omfatte endringer i organiseringen i tverrfaglige kunnskapsområder. Vi ser dette som en stor begrensning i gruppas mandat, og mener de har fått en svært krevende oppgave.
Pedagogikk har ansvaret for å være det profesjonsbærende faget: dette må tydeliggjøres. I den opprinnelige teksten i rammeplanen står det:
Bestemmelsens formål framgår av tredje ledd. Med begrepet «integrert, profesjonsrettet”, menes at både pedagogikk og fagdidaktikk skal inngå i alle kunnskapsområder og at praksis skal forankres i kunnskapsområdene.
Det er uklarheter rundt begrepet «pedagogikkfaglig»:
Endringsforslag [tillegg i samisk BLU vises i klammeparentes]:
Bestemmelsens formål framgår av tredje [ femte ] ledd. Med termene «integrert, profesjonsrettet» menes at både pedagogikk og fagdidaktikk skal inngå praksis skal forankres i kunnskapsområdene, at deler av kunnskapsområdene skal være tverrfaglige, samt at barnehagefaglig og didaktisk kunnskap skal inngå i alle kunnskapsområder .» Dimensjonene i profesjonsbegrepet forsvinner i den nye formuleringen.
Vi mener det må klargjøres hva som legges i barnehagefaglig kunnskap. Er det et begrep som skal ivaretas av lærere i kunnskapsområder hvor pedagogikk ikke inngår? Hva er sammenhengen mellom «barnehagefaglig» og de gjennomgående temaer? Hvordan skal de gjennomgående temaer som for eksempel helhetspedagogisk tilnærming til lek, læring, omsorg og danning, samt de pedagogiske elementene i de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene i §2, ivaretas? Er det tenkt at alt det går inn under begrepet «barnehagefaglig»? Det er uklart hva intensjonen er, både fordi kunnskapsområdene har egne fag og læringsutbyttebeskrivelser de skal ivareta, og ikke minst fordi vi har en pedagogikkseksjon som har de gjennomgående temaene som sitt fagfelt.
Det argumenteres også med at slik det sto tidligere kunne det se ut som pedagogikk og fagdidaktikk var motpoler, noe som i seg selv er en underlig påstand. For hvem så det slik ut og hvorfor, det kommer ikke frem. Derimot brukes det som argument for å innføre begrepet «barnehagefaglig» som alternativ til pedagogikk. Hva som inngår i det begrepet, er som nevnt over uklart.
Hvilken status det gjennomgående tema helhetspedagogikk skal ha i forhold til didaktikken som er studiepoengfestet, er verdt å diskutere nærmere. Didaktikk og helhetspedagogikk kan anses som komplementære forhold, ikke som motpoler. Det helhetspedagogiske kan ikke ivaretas kun av didaktisk kunnskap. Forskriften fordrer integrerte perspektiver, ikke splittelser og motpoler. Å skape strukturelle endringer som kan hindre pedagogikkfagets tilgang til kunnskapsområdenes samarbeidsarenaer er uheldig. Deltagelse på arenaer hvor slike integrerte perspektiver skal utvikles i undervisningen, er viktige både på kort og lang sikt.
1) Gjennomgående tema:
Rammeplangruppen foreslår å erstatte punktet i §1 i forskriften om vektlegging av økt mangfold, økt andel barn under tre år, flere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn med at utdanningen skal vektlegge en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Dette skal være gjennomgående i alle deler av studiet, herunder alle kunnskapsområdene.
Det som ikke nevnes eksplisitt i det nasjonale rammeverket, kan bli mer usynlig i utdanningen. Vi vet fra tidligere forskning at for eksempel småbarnspedagogikk og spesialpedagogiske temaer ikke er like godt ivaretatt i alle deler av barnehagelærerutdanningen (følgegruppa for barnehagelærerutdanningen). Å vektlegge disse temaene i formålsparagrafen for barnehagelærerutdanningen er viktig for å sikre at dette tydeliggjøres i alle kunnskapsområder. Når det foreslås en mer generell formulering som ikke eksplisitt nevner økt mangfold, økt andel barn under tre år, flere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn, er vi bekymret for at kunnskapen om disse temaene svekkes ytterligere. Rammeplangruppa argumenterer med at flere av disse temaene er ivaretatt gjennom de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene i §2 i forskriften, men der er ikke barn under 3 år nevnt. Vi støtter at lek, omsorg, læring og danning får en mer sentral plass i forskriften, men mener at denne formuleringen må komme i tillegg til de gjennomgående temaene.
2) Pedagogikkens plass:
Rammeplangruppen foreslår en opprydding i bruken av ulike pedagogikkbegrep og en konsekvent bruk av begrepet pedagogikkfaget der det underforstått menes at det er oppgaver som skal ivaretas av ansatte ved institusjonenes pedagogikk-seksjoner. Rammeplangruppen foreslår å gi pedagogikkfaget en sentral og sammenbindende rolle i utdanningen, men fjerner kravet om at det skal inngå i alle kunnskapsområdene. Vi er svært kritiske til dette forslaget, basert på egne erfaringer og følgeforskning fra egen utdanningsinstitusjon. Forslaget er uheldig, sett i lys av gruppas mandat om å styrke pedagogikkfagets rolle og plass i utdanningen. Vi erfarer at å legge oppgaver til pedagogikkfaget uten studiepoengfesting, fører til svekking av faget. Dette blir ytterligere en trussel når utdanningen er økonomisk presset. Vi er bekymret for at den institusjonelle friheten blir viktigere enn felles nasjonale føringer. Et svar på mandatet til gruppa ville vært å styrke pedagogikkfaget gjennom å sikre et minimum av studiepoeng i faget. På s 41 i sluttrapporten fremheves ønske om å tydeliggjøre pedagogikk som fag som «spesielt kan bidra til analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etiske refleksjon.» Vi støtter dette ønsket, men det er målsetninger som også krever utvikling av ferdigheter. Av den grunn må pedagogikkfaget befestes i form av studiepoeng til undervisning og læringsaktiviteter.
3) Fleksibilitet i og mellom kunnskapsområdene:
Rammeplangruppen foreslår at de 20 studiepoengene som i dag er avsatt til å forsterke ett eller to av de seks kunnskapsområdene i norsk BLU, blir helt fristilt for dermed å kunne gi institusjonene økt handlingsrom og fleksibilitet, også til å ivareta lokale forhold og aktuelle tverrgående temaer. Av samme grunn foreslår gruppen at merknadenes angivelse av minste studiepoenggivende enhet på 15 studiepoeng fjernes, og erstattes med en formulering som gir føringer for tverrfaglighet og integrering av teori og praksis.
Dette forslaget må sees i sammenheng med mandatet til gruppa om å styrke pedagogikkfagets rolle og plass i utdanningen. Det er svært vanskelig å forstå at pedagogikkfaget skal være sammenbindende når det samtidig tas ut av kunnskapsområdene. Det er svært utydelig hva pedagogikkfaget skal være og hvilke oppgaver faget skal ha ansvar for. Med denne utydeligheten åpnes det for fagkamper i utdanningen der pedagogikk kan skyves enda lenger ut på sidelinjen. Gjennom sluttrapporten er det formuleringer som tyder på at gruppa ikke ser på pedagogikkfaget som et fag som står i en særstilling i barnehagelærerutdanningen: dette er bekymringsfullt.
Rammeplangruppen foreslår at de 20 studiepoengene som i dag er avsatt til å forsterke ett eller to av de seks kunnskapsområdene i norsk BLU, blir helt fristilt for dermed å kunne gi institusjonene økt handlingsrom og fleksibilitet, også til å ivareta lokale forhold og aktuelle tverrgående temaer. Vi foreslår at de 20 studiepoengene bindes til pedagogikkfaget for å styrke studentenes læring innenfor pedagogikkfaglige temaer som ledelse og profesjonskunnskap.
4) Studiepoeng i fag på kandidatens vitnemål:
Rammeplangruppen foreslår at studiepoengene i de enkelte lærerutdanningsfagene kan føres opp på kandidatenes vitnemål. Studiepoengfesting av lærerutdanningsfag skjer allerede ved institusjonene som element i ressursplanleggingen og det vil kunne gi arbeidslivet bedre informasjon om studiets innhold og vil kunne lette kandidatenes muligheter for ulike typer videreutdanning om studiepoeng i fagene framgår av vitnemålet.
Vi støtter dette forslaget, men det forutsetter at det også dekker pedagogikkfaget. Igjen vil vi bemerke vårt innspill om å minimumsfeste pedagogikkfaget til 45 studiepoeng, noe også utdanningsforbundet tidligere har foreslått.
På vegne av fagteam pedagogikk i barnehagelærerutdanningen ved Campus Vestfold.
Hilde Therese Løvig-Larsen, fagteamkoordinator
Hilde.Lovig-larsen@usn.no