Vi viser til Kunnskapsdepartementets brev 11.1.2022 om høring sluttrapporten til rammeplangruppen for barnehagelærerutdanningen (BLU) med forslag til revidert rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning.
Utdanningsdirektoratet ser positivt på forslaget til revidert rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning som innebærer større konsistens i begrepsbruk, fleksibilitet mellom kunnskapsområdene, samt en tydeliggjøring av gjennomgående temaer. I den forbindelse vil vi gjerne påpeke noen områder vi mener kan trenge tydelig forankring i forskriften.
1. Samarbeid med barnehager og barnehageeiere
Forslaget til justert forskrift § 4 sier blant annet: Med utgangspunkt i forskriften og nasjonale retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide programplaner for barnehagelærerutdanningen med bestemmelser om faglig innhold, praksisstudie, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanene skal vedtas i institusjonens styre.
I merknadene til forskriften spesifiseres det at det forutsettes at institusjonene trekker praksisfeltet (barnehageeiere og praksislærere) inn i arbeidet med utvikling av programplanene.
Utdanningsdirektoratet stiller seg positiv til forutsetningen om å trekke barnehageeiere og praksislærere inn arbeidet med å utvikle programplanene. Dette understøttes også av strategien Lærerutdanning 2025, hvor samarbeid mellom lærerutdanning og praksisfeltet trekkes frem som et særlig viktig grep for kvalitet i lærerutdanningene. For å sikre høy kvalitet i alle barnehagelærerutdanninger, og å unngå uintenderte forskjeller, bør det vurderes å innlemme forventningen om samarbeid med barnehager og barnehageeiere i selve forskriftsteksten. En slik forventning om samarbeid understøttes også av Faglig råd for Lærerutdanning 2025 som i sin rapport om partnerskap i lærerutdanningene anbefaler å forskriftsfeste overordnede og generelle forventninger om partnerskapsdannelse i blant annet lærerutdanningenes rammeplaner.
2. Overgang fra barnehage til skole og laget rundt barnet
Rammeplanens § 1 fjerde ledd viser til at barnehagelærerutdanningen skal forholde seg til lov om barnehager og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I den forbindelse ønsker vi å peke på ny lovgivning knyttet til forebyggende arbeid og sikring av trygt psykososialt barnehagemiljø, samt aktivitetsplikt som skal forebygge krenkelse av barn, jf. §§ 41-43, og plikten i barnehageloven §2.a om samarbeid med skolen om overgang fra barnehage. For å sikre at barns rettigheter på dette området ivaretas på en tilfredsstillende måte, forutsetter vi at barnehagelærerutdanningen ivaretar disse perspektivene særskilt.
3. Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)
Det påpekes i forslaget at utdanningen skal forholde seg til gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, samt nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. Begge dokumentene har tydelig perspektiv på barnehagens digitale praksis og barnehagelærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse. Forankring av PfDK i forskriften kan både bidra til større konsistens i begrepsbruk på tvers av styringsdokumenter, og til å styrke PfDK som gjennomgående tema i barnehagelærerutdanning.
Per i dag er lærerens PfDK forankret i både forskrifter og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 og 5-10. Det er også et poeng at barnehagelærerutdanning på samme måte som grunnskolelærerutdanningene, bør legge til rette for at studenter utvikler forståelse for hvordan digitalisering og store omstillingsprosesser påvirker barnas utvikling, og ikke bare utvikling av deres digitale ferdigheter som det står i forslaget nå.
Derfor, for å sikre likeverdighet og sammenheng mellom de ulike utdanningene, og for å synliggjøre barnehagens rolle som en del av utdanningsløpet, foreslår vi å inkludere følgende i rammeplanen: “Det skal legges til rette for at studentene skal utvikle sin profesjonsfaglige digitale kompetanse i løpet av studiet.”
Utdanningsdirektoratet ser positivt på forslaget til revidert rammeplan for norsk og samisk barnehagelærerutdanning som innebærer større konsistens i begrepsbruk, fleksibilitet mellom kunnskapsområdene, samt en tydeliggjøring av gjennomgående temaer. I den forbindelse vil vi gjerne påpeke noen områder vi mener kan trenge tydelig forankring i forskriften.
1. Samarbeid med barnehager og barnehageeiere
Forslaget til justert forskrift § 4 sier blant annet: Med utgangspunkt i forskriften og nasjonale retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide programplaner for barnehagelærerutdanningen med bestemmelser om faglig innhold, praksisstudie, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanene skal vedtas i institusjonens styre.
I merknadene til forskriften spesifiseres det at det forutsettes at institusjonene trekker praksisfeltet (barnehageeiere og praksislærere) inn i arbeidet med utvikling av programplanene.
Utdanningsdirektoratet stiller seg positiv til forutsetningen om å trekke barnehageeiere og praksislærere inn arbeidet med å utvikle programplanene. Dette understøttes også av strategien Lærerutdanning 2025, hvor samarbeid mellom lærerutdanning og praksisfeltet trekkes frem som et særlig viktig grep for kvalitet i lærerutdanningene. For å sikre høy kvalitet i alle barnehagelærerutdanninger, og å unngå uintenderte forskjeller, bør det vurderes å innlemme forventningen om samarbeid med barnehager og barnehageeiere i selve forskriftsteksten. En slik forventning om samarbeid understøttes også av Faglig råd for Lærerutdanning 2025 som i sin rapport om partnerskap i lærerutdanningene anbefaler å forskriftsfeste overordnede og generelle forventninger om partnerskapsdannelse i blant annet lærerutdanningenes rammeplaner.
2. Overgang fra barnehage til skole og laget rundt barnet
Rammeplanens § 1 fjerde ledd viser til at barnehagelærerutdanningen skal forholde seg til lov om barnehager og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I den forbindelse ønsker vi å peke på ny lovgivning knyttet til forebyggende arbeid og sikring av trygt psykososialt barnehagemiljø, samt aktivitetsplikt som skal forebygge krenkelse av barn, jf. §§ 41-43, og plikten i barnehageloven §2.a om samarbeid med skolen om overgang fra barnehage. For å sikre at barns rettigheter på dette området ivaretas på en tilfredsstillende måte, forutsetter vi at barnehagelærerutdanningen ivaretar disse perspektivene særskilt.
3. Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)
Det påpekes i forslaget at utdanningen skal forholde seg til gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, samt nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. Begge dokumentene har tydelig perspektiv på barnehagens digitale praksis og barnehagelærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse. Forankring av PfDK i forskriften kan både bidra til større konsistens i begrepsbruk på tvers av styringsdokumenter, og til å styrke PfDK som gjennomgående tema i barnehagelærerutdanning.
Per i dag er lærerens PfDK forankret i både forskrifter og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 og 5-10. Det er også et poeng at barnehagelærerutdanning på samme måte som grunnskolelærerutdanningene, bør legge til rette for at studenter utvikler forståelse for hvordan digitalisering og store omstillingsprosesser påvirker barnas utvikling, og ikke bare utvikling av deres digitale ferdigheter som det står i forslaget nå.
Derfor, for å sikre likeverdighet og sammenheng mellom de ulike utdanningene, og for å synliggjøre barnehagens rolle som en del av utdanningsløpet, foreslår vi å inkludere følgende i rammeplanen: “Det skal legges til rette for at studentene skal utvikle sin profesjonsfaglige digitale kompetanse i løpet av studiet.”