Dato: 23.03.2022 Svartype: Med merknad Utdanningsforbundets høringssvar til sluttrapporten fra rammeplangruppen for barnehagelærerutdanningen Vi takker for muligheten til å gi innspill til sluttrapporten fra rammeplangruppen for barnehagelærerutdanningen. Vi har hatt høringen ute til organisasjonsmessig behandling, og endelig høringssvar er behandlet i sentralstyret 23. mars. Vedlagt følger Utdanningsforbundets innspill, sortert etter punktene i høringsbrevet. Generelt Utdanningsforbundet støtter i all hovedsak endringsforslagene som kommer frem i sluttrapporten til rammeplangruppen. Vi er særlig positive til de språklige endringene som er foreslått gjennom hele rammeplanen. Vi er enig i at forslagene til endringer i rammeplanen gir lokalt handlingsrom og rom for lokale variasjoner. Det er viktig å kunne ivareta lokalt særpreg og lokale tradisjoner. Vi er imidlertid opptatt av at den enkelte institusjons frihet ikke må gå på bekostning av barnehagelærernes behov for samlet profesjonskunnskap om barndom, barns utvikling, pedagogisk ledelse og den sektoren de møter når de skal ut i jobb. For stor frihet til lokal tilpasning hos de enkelte utdanningsinstitusjonene vil føre til for store ulikheter i utdanningen, samt få muligheter til mobilitet i studietiden. Lokalt handlingsrom må heller ikke bli et insentiv til barnehagelærerutdanningen som økonomisk salderingspost. Finansieringen av barnehagelærerutdanningen har i flere år vært for dårlig, samtidig som det har blitt gjort store endringer i utdanningen. Mangel på midler kan føre til kutt i undervisningstimer, veiledning og oppfølging av studenter i praksis. Dette vil i så fall gå ut over kvaliteten på utdanningen og studentenes læringsutbytte. Utdanningsforbundet tror at de begrensningene som ble satt i mandatet til rammeplangruppen når det gjelder å ikke foreslå endringer i organiseringen av utdanningen, har vært til hinder for de forbedringene av utdanningen som er ønskelig. De endringene som er foreslått oppfattes mer som en type flikking på dagens rammeplan. Vi ønsker en større diskusjon om utdanningen, både med hensyn til innhold, organisering, lengde og finansiering velkommen. Utdanningsforbundets viktigste innspill i denne høringen omhandler pedagogikkfagets plass og rolle i barnehagelærerutdanningen. Vi mener at flere av endringene i rammeplanen må knyttes mer eksplisitt til den norske barnehagepedagogikkens tradisjoner. Utdanningsforbundets innspill 1) Gjennomgående tema Rammeplangruppen foreslår å erstatte punktet i §1 i forskriften om vektlegging av økt mangfold, økt andel barn under tre år, flere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn med at utdanningen skal vektlegge en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Dette skal være gjennomgående i alle deler av studiet, herunder alle kunnskapsområdene. Utdanningsforbundet støtter inkluderingen av omsorgsbegrepet og den helhetlige pedagogiske tilnærmingen som rammeplangruppen med dette foreslår. Forslaget knytter utdanningen nærmere barnehagens samfunnsmandat, og kan dermed bidra til å styrke profesjonen. Det gir også en begrepsmessig avklaring om hva som er kjernen i barnehagene. Dette vil kunne føre utdanningen tilbake til kjerneoppgavene. Forslaget flytter fokuset fra brukergrupper til barnehagepedagogikk, og vil dermed styrke profesjonsinnretningen. Utdanningsforbundet er samtidig bekymret for at temaer som de yngste barna i barnehagen, barn med spesielle behov og flerspråklige barn svekkes ytterligere. Dersom det skal være opp til utdanningsinstitusjonene selv å ivareta disse temaene, vil det kunne bli for tilfeldig, og kvaliteten kan bli deretter . Utdanningsforbundet mener derfor at formuleringen om gjennomgående tema må beholdes i tillegg til ny formulering. 2) Pedagogikkens plass Utdanningsforbundet støtter rammeplangruppens forslag om opprydding i bruken av ulike pedagogikkbegrep og en konsekvent bruk av begrepet pedagogikkfaget, der det er underforstått at det er oppgaver som skal ivaretas av ansatte ved institusjonenes pedagogikkseksjoner. Utdanningsforbundet støtter også at pedagogikkfaget gis en sentral og sammenbindende rolle i utdanningen. Videre støtter vi at faget ikke skal være obligatorisk del av alle kunnskapsområder, men trekkes inn der det er relevant. Utdanningsforbundet mener barnehagepedagogikkens plass og rolle må fremheves tydeligere og styrkes i den kommende rammeplanen for barnehagelærerutdanningen. Vi mener det er helt nødvendig at flere av endringene i rammeplanen knyttes eksplisitt til den norske barnehagepedagogikkens idegrunnlag. Pedagogikkfaget er det viktigste faget for en barnehagelærer. Alle utdanningsinstitusjonene må derfor tilby pedagogikk som et eget fag i barnehagelærerutdanningen. Det kan ikke være opp til institusjonen selv å ta stilling til dette. Dersom utdanningsinstitusjonene selv skal kunne velge bort pedagogikkfaget, risikerer vi at pedagogikk som vitenskapsfag, dannings- og refleksjonsfag vil marginaliseres. Det må sikres at pedagogikkfaget er sammenhengende og gjennomgående for hele studietiden, samt at det er på minimum 45 studiepoeng. Det vil kunne styrke utdanningen, løfte barnehagepedagogikken og styrke barnehagelærernes felles fagspråk. Rammeplangruppen foreslår at de 20 studiepoengene som i dag er avsatt til å forsterke ett eller to av de seks kunnskapsområdene i norsk BLU, blir helt fristilt for derved å kunne gi institusjonene økt handlingsrom og fleksibilitet. Utdanningsforbundet mener de foreslåtte frie studiepoengene burde bli bundet til pedagogikkfaget. I samisk barnehagelærerutdanning er disse 20 studiepoengene fastsatt til samisk språk, flerspråklighet og språklig revitalisering. Dette burde etter vår mening vært en fordypning i samisk barnehagelærerutdanning og de 20 studiepoengene burde settes til pedagogikkfaget, både for samisk og norsk barnehagelærerutdanning. 3) Studiepoeng i fag på kandidatens vitnemål Rammeplangruppen foreslår at studiepoengene i de enkelte lærerutdanningsfagene kan føres opp på kandidatenes vitnemål. Utdanningsforbundet støtter dette forslaget, men forutsetter at det også dekker pedagogikkfaget. Vi stiller oss undrende til at Utdanningsforbundet sitt forlag om minimum 45 studiepoeng i pedagogikk ikke er videreført i endringsforslagene til rammeplangruppen. Vi mener at en studiepoengfesting også av pedagogikkfaget er viktig, og at antall studiepoeng må være tilstrekkelig til at pedagogikkfaget får en betydelig plass og andel av det totale studiet. Erfaringsbasert Ifølge universitets- og høyskolelovens § 1.3 skal utdanninger være «basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap». I Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning er kun to av universitets- og høyskolelovens prinsipper å finne. Rammeplangruppen har diskutert å legge til «erfaringsbasert» og dermed legge seg tettere opp til formuleringene i for eksempel grunnskolelærerutdanningene, men vurdert endringen til å ligge utenfor rammeplangruppens mandat. Utdanningsforbundet oppfordrer departementet til å ta inn «erfaringsbasert» i forskriftens formål. Dette vil i større grad ivareta den norske barnehagens egne pedagogiske røtter og barnehagelærernes kollektive kompetanse, samt ivareta de forpliktelsene som ligger i lov for universiteter og høyskoler av 2005. Samisk barnehagelærerutdanning De endringene som er foreslått i rammeplanen for den samiske barnehagelærerutdanningen vil bidra til at de samiske perspektivene styrkes. Det overordnede formålet er tydeliggjort, og vil i større grad sikre at samisk- og urfolkkontekst utgjør en overordnet ramme for samisk barnehagelærerutdanning. Dette er med på å sikre innhold og krav til den samiske barnehagelærerutdanningen og styrke tilbudet til samiske studenter. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
