Høringssvar - Høring om endringer i fiskeforskriftene for Tanavassdraget for 2022
Karasjok kommune har tillit til den uhildete forskningen gjort av både NINA i Norge og Luke i Finland. Forskere har i snart to tiår advart om at Tanavassdraget lider under overfiske gitt laksebestandens forutsetninger. Også av høringsnotatet fremkommer det at forskerne er tydelig på at all laks som tas ut i 2022 vil være et overfiske. I verste fall kan en åpning av selv et begrenset fiske føre til utryddelse av laksebestander i Tanavassdraget. I tillegg viser vi til tradisjonell kunnskap som tilsier at vassdragets laksebestand lider av økt predasjonspress fra andre arter.
Karasjok kommune ønsker å bevare laksen for fremtidige generasjoner i vassdraget vårt. Vi ønsker også å minimere risikoen for at vi utrydder våre laksebestander. På bakgrunn av vitenskapelig forskning og tradisjonell kunnskap så oppfordrer vi på det sterkeste å videreføre all stans av laksefiske i Tanavassdraget for sesongen 2022.
En eventuell gjenåpning i fremtiden bør først vurderes etter at man har sett en betydelig og vedvarende forbedring av laksebestanden. Laksebestanden må være på et bærekraftig nivå som tåler det fastsatte fiskepresset satt av forvaltningsmyndigheten.
Diskriminering av stangfiskere
Forslaget fra departementet om åpning av et begrenset laksefisket er diskriminerende mot samer som har fiske med stang som en viktig del av deres kulturutøvelse. Forslaget gir sterke signaler om at garn og stengsel har en høyere kulturell verdi som må bevares på bekostning av stangfiske som er mindre viktig.
Forslaget viser den manglende kunnskapen departementet har om samisk stangfiskekultur. Stangfiskere bruker ofte elvebåt i Ánárjohka og øvre deler av Kárášjohka for å nå fiskeplasser. Kunnskap om elvebåt og navigering opp elveleiet er en viktig del av stangfiskekulturen. Kjennskap til gode fiskeplasser og ikke minst standplasser for laks er også kunnskap som må videreføres.
Karasjok kommune er derfor prinsippielt uenig og svært kritisk til at departementet ønsker å åpne fiske for kun visse fiskeberettigede, og viser til Lov om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven) § 5 om rett til stangfiske.
Allerede i 2005 advarte Vitenskapelig råd for lakseforvaltning om at Tanavassdraget lider av et overfiske. Fra NINA og Lukes rapport for 2021 fremkommer det at bestandsstatus fra 2018 til 2021 har vært dårlig i alle områder som er evaluert av NINA. Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka er blant områdene som er særdeles dårlig stilt.
Tallene fra laksetellingene viser også en tydelig nedgang fra 2018 til 2020 hvert år uten unntak. Selv med fullstendig fiskestans i 2021 i både elven og havet så viser laksetellingene at oppgangen av laks var lavere enn for 2018 og kun marginalt bedre enn årene 2019 og 2020.
Tanavassdraget er ikke utsatt for trusselen fra oppdrettsnæringen, som er en av de absolutt største truslene mot villaksen. Da tenker vi spesielt på lakselus og rømt oppdrettslaks. Vi har heller ikke vært utsatt for gyrodactylus salaris. Vannkraftreguleringer eller andre store fysiske inngrep i vassdraget er heller ikke et problem. Menneskelig overfiske derimot har vært et problem, spesielt sett i lys av at mengden villaks er kraftig redusert i hele verden og mer enn halvert de siste tretti årene. Dette gjelder også for vårt vassdrag.
Karasjok kommune oppfatter ikke en åpning av et begrenset fiske som en bærekraftig forvaltning utfra et kunnskapsgrunnlag som er bygd på tradisjonell og vitenskapelig kunnskap. Vi kan heller ikke se hvordan en gjenåpning vil være til det beste for fremtidige generasjoner i elvedistriktet.
En fremtidig forvaltning av laksefisket, dersom laksen ikke er utryddet, må først og fremst vurdere kvoter for det menneskelig fiske. Dette er et enkelt tiltak som er vanlig i tilnærmet alle andre vassdrag i Norge. Tilstanden i vårt vassdrag tilsier at fredningsdager ikke har vært nok for å begrense fiskepresset på laks. Kvoteregulering vil også være en naturlig måte å ha begrenset laksefiske i år da laksebestanden er dårlig og således føre til en mer sunn og forsvarlig forvaltning av laksefisket.
Framtidig forvaltning må også i større grad hensynta tradisjonsbasert kunnskap i forvaltningen og kultivering av elvene. Blant annet uttak av predatorer som laksand, gjedde, sik, lake og sel for å nevne noen. Dette er arter som har fått utvikle seg fritt siden midten av 1980-tallet når garnfiske med finmaskede garn ble forbudt og sel ble totalfredet i Tana-munningen. Vi viser til Steinar Pedersens faglige rapport TRADISJONELL KUNNSKAP - ET VIKTIG – MEN FREM TIL NÅ ET MINDRE VEKTLAGT GRUNNLAG FOR FORVALTNING AV DEATNU/TANAVASSDRAGET (2021) om denne problematikken.
Problemene med overfiske, den redusert laksebestanden på verdensbasis og økt predasjonspress tilsier at Tanavassdraget har behov for en ny og annerledes forvaltning.
Grunnlag for åpning av laksefiske i fremtiden
Om laksetellingen viser en tilstrekkelig positiv utvikling i 2022 og i starten av 2023 så kan man muligens vurdere et begrenset laksefiske for 2023. Laksebestanden må følgelig være på et bærekraftig nivå for at gjenåpning skal aktualiseres. En vurdering om åpning bør baseres på laksetellinger, vitenskapelig forskning og tradisjonell kunnskap.
Konklusjon i forhold til høringsbrev
Karasjok kommune går inn for å stenge hele vassdraget for laksefiske i hel laksesyklus og kun prioritere uttak av predatorer. Det tillates kun fiske med samme type garn for predatorfiske som i 2021. Det må videre åpnes for og samtidig legges inn midler for større uttak av alle type predatorer i hele vassdraget.
Karasjok kommune har tillit til den uhildete forskningen gjort av både NINA i Norge og Luke i Finland. Forskere har i snart to tiår advart om at Tanavassdraget lider under overfiske gitt laksebestandens forutsetninger. Også av høringsnotatet fremkommer det at forskerne er tydelig på at all laks som tas ut i 2022 vil være et overfiske. I verste fall kan en åpning av selv et begrenset fiske føre til utryddelse av laksebestander i Tanavassdraget. I tillegg viser vi til tradisjonell kunnskap som tilsier at vassdragets laksebestand lider av økt predasjonspress fra andre arter.
Karasjok kommune ønsker å bevare laksen for fremtidige generasjoner i vassdraget vårt. Vi ønsker også å minimere risikoen for at vi utrydder våre laksebestander. På bakgrunn av vitenskapelig forskning og tradisjonell kunnskap så oppfordrer vi på det sterkeste å videreføre all stans av laksefiske i Tanavassdraget for sesongen 2022.
En eventuell gjenåpning i fremtiden bør først vurderes etter at man har sett en betydelig og vedvarende forbedring av laksebestanden. Laksebestanden må være på et bærekraftig nivå som tåler det fastsatte fiskepresset satt av forvaltningsmyndigheten.
Diskriminering av stangfiskere
Forslaget fra departementet om åpning av et begrenset laksefisket er diskriminerende mot samer som har fiske med stang som en viktig del av deres kulturutøvelse. Forslaget gir sterke signaler om at garn og stengsel har en høyere kulturell verdi som må bevares på bekostning av stangfiske som er mindre viktig.
Forslaget viser den manglende kunnskapen departementet har om samisk stangfiskekultur. Stangfiskere bruker ofte elvebåt i Ánárjohka og øvre deler av Kárášjohka for å nå fiskeplasser. Kunnskap om elvebåt og navigering opp elveleiet er en viktig del av stangfiskekulturen. Kjennskap til gode fiskeplasser og ikke minst standplasser for laks er også kunnskap som må videreføres.
Karasjok kommune er derfor prinsippielt uenig og svært kritisk til at departementet ønsker å åpne fiske for kun visse fiskeberettigede, og viser til Lov om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven) § 5 om rett til stangfiske.
Allerede i 2005 advarte Vitenskapelig råd for lakseforvaltning om at Tanavassdraget lider av et overfiske. Fra NINA og Lukes rapport for 2021 fremkommer det at bestandsstatus fra 2018 til 2021 har vært dårlig i alle områder som er evaluert av NINA. Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka er blant områdene som er særdeles dårlig stilt.
Tallene fra laksetellingene viser også en tydelig nedgang fra 2018 til 2020 hvert år uten unntak. Selv med fullstendig fiskestans i 2021 i både elven og havet så viser laksetellingene at oppgangen av laks var lavere enn for 2018 og kun marginalt bedre enn årene 2019 og 2020.
Tanavassdraget er ikke utsatt for trusselen fra oppdrettsnæringen, som er en av de absolutt største truslene mot villaksen. Da tenker vi spesielt på lakselus og rømt oppdrettslaks. Vi har heller ikke vært utsatt for gyrodactylus salaris. Vannkraftreguleringer eller andre store fysiske inngrep i vassdraget er heller ikke et problem. Menneskelig overfiske derimot har vært et problem, spesielt sett i lys av at mengden villaks er kraftig redusert i hele verden og mer enn halvert de siste tretti årene. Dette gjelder også for vårt vassdrag.
Karasjok kommune oppfatter ikke en åpning av et begrenset fiske som en bærekraftig forvaltning utfra et kunnskapsgrunnlag som er bygd på tradisjonell og vitenskapelig kunnskap. Vi kan heller ikke se hvordan en gjenåpning vil være til det beste for fremtidige generasjoner i elvedistriktet.
En fremtidig forvaltning av laksefisket, dersom laksen ikke er utryddet, må først og fremst vurdere kvoter for det menneskelig fiske. Dette er et enkelt tiltak som er vanlig i tilnærmet alle andre vassdrag i Norge. Tilstanden i vårt vassdrag tilsier at fredningsdager ikke har vært nok for å begrense fiskepresset på laks. Kvoteregulering vil også være en naturlig måte å ha begrenset laksefiske i år da laksebestanden er dårlig og således føre til en mer sunn og forsvarlig forvaltning av laksefisket.
Framtidig forvaltning må også i større grad hensynta tradisjonsbasert kunnskap i forvaltningen og kultivering av elvene. Blant annet uttak av predatorer som laksand, gjedde, sik, lake og sel for å nevne noen. Dette er arter som har fått utvikle seg fritt siden midten av 1980-tallet når garnfiske med finmaskede garn ble forbudt og sel ble totalfredet i Tana-munningen. Vi viser til Steinar Pedersens faglige rapport TRADISJONELL KUNNSKAP - ET VIKTIG – MEN FREM TIL NÅ ET MINDRE VEKTLAGT GRUNNLAG FOR FORVALTNING AV DEATNU/TANAVASSDRAGET (2021) om denne problematikken.
Problemene med overfiske, den redusert laksebestanden på verdensbasis og økt predasjonspress tilsier at Tanavassdraget har behov for en ny og annerledes forvaltning.
Grunnlag for åpning av laksefiske i fremtiden
Om laksetellingen viser en tilstrekkelig positiv utvikling i 2022 og i starten av 2023 så kan man muligens vurdere et begrenset laksefiske for 2023. Laksebestanden må følgelig være på et bærekraftig nivå for at gjenåpning skal aktualiseres. En vurdering om åpning bør baseres på laksetellinger, vitenskapelig forskning og tradisjonell kunnskap.
Konklusjon i forhold til høringsbrev
Karasjok kommune går inn for å stenge hele vassdraget for laksefiske i hel laksesyklus og kun prioritere uttak av predatorer. Det tillates kun fiske med samme type garn for predatorfiske som i 2021. Det må videre åpnes for og samtidig legges inn midler for større uttak av alle type predatorer i hele vassdraget.