Justis og beredskapsdepartementet
Innvandringsavdelingen
Høringsfrist: 24. mars 2022
OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet)
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning
Tolkeutdanning (talespråktolking)
Høringsuttalelse: ADGANG TIL Å AVHOLDE FJERNMØTER OG Å TA LYD- OG BILDEOPPTAK AV MUNTLIGE FORKLARINGER I UTLENDINGSNEMNDA M.M.
Tolkeutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet) utdanner tolker som jobber i offentlig sektor i Norge, inkludert UNE. Et emne i bachelor i tolking i offentlig sektor «Fjerntolking» (15sp) handler spesifikt om fjerntolking, dvs. både telefontolking og skjermtolking. Som del av BA i tolking i offentlig sektor inngår også emnet Tolking i komplekse møter, dvs. møter med flere deltakere, høy formalitetsgrad mv. OsloMet tilbyr dessuten kurs (Kommunikasjon via tolk – en dans for tre) som retter seg mot ansatte i offentlig sektor som kommuniserer via tolk (via skjerm og telefon).
Siden OsloMet er hovedtilbyder av tolkeutdanning i Norge og i tillegg tilbyr opplæring i bruk av tolk for ansatte i offentlig sektor ønsker vi å kommentere Høringsnotatets punkt 2 Adgang til å avholde nemndmøter digitalt i UNE (fjernmøter).
Tolkeutdanningen ser det som positivt at det i høringsnotatet erkjennes at ikke alle møter egner seg til fjerntolking og at fjerntolking krever særskilt tilrettelegging. Institusjonelle møter som finner sted på UNE er komplekse med flere deltakere; nemnleder, nemndmedlemmer, klageren og klagerens advokat/representant, tolk og ev. vitner eller andre. Teoretisk sett, kan det hende at kommunikasjonsdeltakerne befinner seg på mange forskjellige steder, som byr på både tekniske og kommunikasjonsmessige utfordringer – for deltakerne og særlig for tolkene som er spesielt avhengig av gode lytteforhold. Det er betryggende at UNE setter klagerens rettsikkerhets i fokus og at det åpnes for fjernmøter bare når det er hensiktsmessig og ubetenkeligav hensyn til klageren.
Tolkeutdanningen har lagt merke til at UNE refererer til tilbakemeldingene fra erfaringer med fjerntolking under Covid-19 som gode. Imidlertid refereres det ikke spesielt til tilbakemeldingene fra tolker og minoritetsspråklige tolkebrukere.
Internasjonal forskning om fjerntolking viser en grunnleggende trend - at tolkene rapporterte om flere utfordringer under skjermtolking enn de "vanlige" deltakerne, og selv når fagpersonene som var ansvarlige for møtet eller observatørene var fornøyde med kvaliteten på tolkningen (Braun 2021; Braun og Taylor 2012; Fowler 2018; Korak 2010; Moser-Mercer 2003; Mouzourakis 1996; 2009; Roziner og Shlesinger 2010; Skinner et al. 2018, Skaaden 2001). Tolkebrukeres fornøydhet må ikke forveksles med tolkingens kvalitet - som tolkebrukerne, som regel, ikke er i posisjon til å vurdere. Typisk rapporterte tolkene om flere problemer med økt stress, tretthet eller studio- og arbeidsforholdsrelaterte problemer (Moser-Mercer 2003; Roziner og Shlesinger 2010). I tillegg, gjelder problemene som rapporteres fra tolkene typisk informasjonsflyt, koordinering og turtaking – altså å få ordet for å tolke (Braun og Taylor 2012). Totalt sett virker tolker mer sårbare for teknologiske forstyrrelser enn "vanlige" lyttere – en effekt som trolig skyldes at tolking i seg selv er en svært konsentrasjonskrevende aktivitet. Forskningen i Norge bekrefter de nevnte funnene (Skaaden 2001; 2016; 2018; Hansen 2021), og det trenges mer forskning på dette området. Tolkeutdanningen foreslår at UNE iverksetter en evaluering av erfaringene med fjerntolking under Covid-19 pandemien, hvor UNEs ansatte, tolker og minoritetsspråklige blir spurt om deres erfaringer.
Braun, Sabine (2021) “(Remote or) Distance Interpreting: Technology, Interaction and Future Perspectives.” Featured presentation at the AILA2021 Symposium176: The Professional Bilingual. Interpreting Institutional Discourse. August 18th, 2021.
Braun, Sabine; Judith, Taylor (2012) Videoconference and Remote Interpreting in Criminal Proceedings. Cambridge: Intersentia.
Fowler, Yvonne (2018) “Interpreted Prison Video Link: The Prisoner’s Eye View.” In: Here or There. Research on Interpreting via Video Link, edited by Napier, Jemina, Robert Skinner; Sabine Braun, 183–210. Washington DC: Gallaudet University Press.
Hansen, Jessica (2021) Video-mediated interpreting. The interactional accomplishment of interpreting in video-mediated environments . Ph. D. Thesis. Oslo: University of Oslo
IMDI (2020) Tolking i offentlig sector i 2019 og tolking under koronapandemien i 2020. [Interpreting in the public sector in 2019 and interpreting during the Corona pandemic in 2020] Retrieved January 12th, 2022 from https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/tolk/faktaark_tolk_2020.pdf
Korak, Christina (2010) Remote Interpreting via Skype . Berlin: Frank & Timme Verlag für wissenshaftliche Literatur.
Moser-Mercer, Barbara (2003) “Remote Interpreting: Assessment of Human Factors and Performance Parameters.” Retrieved on January 12th, 2022 from https://www.semanticscholar.org/paper/Remote-interpreting%3A-Assessment-of-human-factors-Moser-Mercer/191331aa9be5a1b54ae54eb61099e4480d62014f
Mouzourakis, Panayotis (1996) “Videoconferencing. Techniques and Challenges.” Interpreting 1 (1): 21–39.
Mouzourakis, Panayotis (2006) “Remote Interpreting: A Technical Perspective on Recent Experiments.” Interpreting 8 (1): 45–66.
NOU (2014) Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd . [ Interpreting in the Public Sector. A question of legal safeguard and equality .] Norges offentlige utredninger [Norway’s Public Reports] 2014:8
Roziner, Ilan; Miriam Shlesinger (2010) “Much Ado About Something Remote: Stress and Performance in Remote Interpreting.” Interpreting 12 (2): 214–248.
Skaaden, Hanne (2001) On-screen interpreting. In: Proceedings from The 18th International Symposium on Human Factors in Telecommunication, Bergen, November 5-7, 2001, edited by Nordby, Knut; May Krosby, 67–79. Bergen: HFT
Skaaden, Hanne (2016) “Online Learning on Remote Interpreting: A Pilot Course.” In: TraiLLD: Training in Languages of Lesser Diffusion, edited by Balogh, Katalin; Salaets, Heidi; Van Schoor, Dominique, 162–184. Leuven: Lannoo Campus.
Skaaden, Hanne (2018) “Remote Interpreting: Potential Solutions to Communication Needs in the Refugee Crisis and Beyond.” In: The European Legacy. Towards New Paradigms . 2018-08-01.
Skinner, Robert; Jemina Napier; Sabine Braun (2018) “Interpreting via Video Link: Mapping of the Field.” In: Here or There. Research on Interpreting via Video Link, edited by Napier, Jemina; Robert, Skinner; Sabine Braun, 11–35 . Washington DC: Gallaudet University Press.
Innvandringsavdelingen
Høringsfrist: 24. mars 2022
OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet)
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning
Tolkeutdanning (talespråktolking)
Høringsuttalelse: ADGANG TIL Å AVHOLDE FJERNMØTER OG Å TA LYD- OG BILDEOPPTAK AV MUNTLIGE FORKLARINGER I UTLENDINGSNEMNDA M.M.
Tolkeutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet) utdanner tolker som jobber i offentlig sektor i Norge, inkludert UNE. Et emne i bachelor i tolking i offentlig sektor «Fjerntolking» (15sp) handler spesifikt om fjerntolking, dvs. både telefontolking og skjermtolking. Som del av BA i tolking i offentlig sektor inngår også emnet Tolking i komplekse møter, dvs. møter med flere deltakere, høy formalitetsgrad mv. OsloMet tilbyr dessuten kurs (Kommunikasjon via tolk – en dans for tre) som retter seg mot ansatte i offentlig sektor som kommuniserer via tolk (via skjerm og telefon).
Siden OsloMet er hovedtilbyder av tolkeutdanning i Norge og i tillegg tilbyr opplæring i bruk av tolk for ansatte i offentlig sektor ønsker vi å kommentere Høringsnotatets punkt 2 Adgang til å avholde nemndmøter digitalt i UNE (fjernmøter).
Tolkeutdanningen ser det som positivt at det i høringsnotatet erkjennes at ikke alle møter egner seg til fjerntolking og at fjerntolking krever særskilt tilrettelegging. Institusjonelle møter som finner sted på UNE er komplekse med flere deltakere; nemnleder, nemndmedlemmer, klageren og klagerens advokat/representant, tolk og ev. vitner eller andre. Teoretisk sett, kan det hende at kommunikasjonsdeltakerne befinner seg på mange forskjellige steder, som byr på både tekniske og kommunikasjonsmessige utfordringer – for deltakerne og særlig for tolkene som er spesielt avhengig av gode lytteforhold. Det er betryggende at UNE setter klagerens rettsikkerhets i fokus og at det åpnes for fjernmøter bare når det er hensiktsmessig og ubetenkeligav hensyn til klageren.
Tolkeutdanningen har lagt merke til at UNE refererer til tilbakemeldingene fra erfaringer med fjerntolking under Covid-19 som gode. Imidlertid refereres det ikke spesielt til tilbakemeldingene fra tolker og minoritetsspråklige tolkebrukere.
Internasjonal forskning om fjerntolking viser en grunnleggende trend - at tolkene rapporterte om flere utfordringer under skjermtolking enn de "vanlige" deltakerne, og selv når fagpersonene som var ansvarlige for møtet eller observatørene var fornøyde med kvaliteten på tolkningen (Braun 2021; Braun og Taylor 2012; Fowler 2018; Korak 2010; Moser-Mercer 2003; Mouzourakis 1996; 2009; Roziner og Shlesinger 2010; Skinner et al. 2018, Skaaden 2001). Tolkebrukeres fornøydhet må ikke forveksles med tolkingens kvalitet - som tolkebrukerne, som regel, ikke er i posisjon til å vurdere. Typisk rapporterte tolkene om flere problemer med økt stress, tretthet eller studio- og arbeidsforholdsrelaterte problemer (Moser-Mercer 2003; Roziner og Shlesinger 2010). I tillegg, gjelder problemene som rapporteres fra tolkene typisk informasjonsflyt, koordinering og turtaking – altså å få ordet for å tolke (Braun og Taylor 2012). Totalt sett virker tolker mer sårbare for teknologiske forstyrrelser enn "vanlige" lyttere – en effekt som trolig skyldes at tolking i seg selv er en svært konsentrasjonskrevende aktivitet. Forskningen i Norge bekrefter de nevnte funnene (Skaaden 2001; 2016; 2018; Hansen 2021), og det trenges mer forskning på dette området. Tolkeutdanningen foreslår at UNE iverksetter en evaluering av erfaringene med fjerntolking under Covid-19 pandemien, hvor UNEs ansatte, tolker og minoritetsspråklige blir spurt om deres erfaringer.
Braun, Sabine (2021) “(Remote or) Distance Interpreting: Technology, Interaction and Future Perspectives.” Featured presentation at the AILA2021 Symposium176: The Professional Bilingual. Interpreting Institutional Discourse. August 18th, 2021.
Braun, Sabine; Judith, Taylor (2012) Videoconference and Remote Interpreting in Criminal Proceedings. Cambridge: Intersentia.
Fowler, Yvonne (2018) “Interpreted Prison Video Link: The Prisoner’s Eye View.” In: Here or There. Research on Interpreting via Video Link, edited by Napier, Jemina, Robert Skinner; Sabine Braun, 183–210. Washington DC: Gallaudet University Press.
Hansen, Jessica (2021) Video-mediated interpreting. The interactional accomplishment of interpreting in video-mediated environments . Ph. D. Thesis. Oslo: University of Oslo
IMDI (2020) Tolking i offentlig sector i 2019 og tolking under koronapandemien i 2020. [Interpreting in the public sector in 2019 and interpreting during the Corona pandemic in 2020] Retrieved January 12th, 2022 from https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/tolk/faktaark_tolk_2020.pdf
Korak, Christina (2010) Remote Interpreting via Skype . Berlin: Frank & Timme Verlag für wissenshaftliche Literatur.
Moser-Mercer, Barbara (2003) “Remote Interpreting: Assessment of Human Factors and Performance Parameters.” Retrieved on January 12th, 2022 from https://www.semanticscholar.org/paper/Remote-interpreting%3A-Assessment-of-human-factors-Moser-Mercer/191331aa9be5a1b54ae54eb61099e4480d62014f
Mouzourakis, Panayotis (1996) “Videoconferencing. Techniques and Challenges.” Interpreting 1 (1): 21–39.
Mouzourakis, Panayotis (2006) “Remote Interpreting: A Technical Perspective on Recent Experiments.” Interpreting 8 (1): 45–66.
NOU (2014) Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd . [ Interpreting in the Public Sector. A question of legal safeguard and equality .] Norges offentlige utredninger [Norway’s Public Reports] 2014:8
Roziner, Ilan; Miriam Shlesinger (2010) “Much Ado About Something Remote: Stress and Performance in Remote Interpreting.” Interpreting 12 (2): 214–248.
Skaaden, Hanne (2001) On-screen interpreting. In: Proceedings from The 18th International Symposium on Human Factors in Telecommunication, Bergen, November 5-7, 2001, edited by Nordby, Knut; May Krosby, 67–79. Bergen: HFT
Skaaden, Hanne (2016) “Online Learning on Remote Interpreting: A Pilot Course.” In: TraiLLD: Training in Languages of Lesser Diffusion, edited by Balogh, Katalin; Salaets, Heidi; Van Schoor, Dominique, 162–184. Leuven: Lannoo Campus.
Skaaden, Hanne (2018) “Remote Interpreting: Potential Solutions to Communication Needs in the Refugee Crisis and Beyond.” In: The European Legacy. Towards New Paradigms . 2018-08-01.
Skinner, Robert; Jemina Napier; Sabine Braun (2018) “Interpreting via Video Link: Mapping of the Field.” In: Here or There. Research on Interpreting via Video Link, edited by Napier, Jemina; Robert, Skinner; Sabine Braun, 11–35 . Washington DC: Gallaudet University Press.