Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Vår ref.: RPU Deres ref.: 21/4600 Vår dato: 18.03.2022
Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo postmottak@aid.dep.no
Vår ref.: RPU Deres ref.: 21/4600 Vår dato: 18.03.2022
Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo postmottak@aid.dep.no
Høringssvar til forslag til endringer i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet
Vi viser til høringsnotat datert 17.12.21 der det bes om høringsinstansene sitt høringssvar til forslag til endringer i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet. Jussformidlingen er et gratis rettshjelpstiltak som blir drevet av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Ett av rettsområdene vi arbeider mest med er trygderett, og vi representerer ofte klienter i trygderettslige tvister. Basert på våre erfaringer vil vi i det følgende knytte noen bemerkninger til høringsnotatet.
Jussformidlingen stiller seg i hovedsak positiv til høringsforslaget. Vi mener at det er svært viktig at forholdet mellom nasjonal trygderett og EØS-retten belyses i større grad. Det er derfor positivt at endringene vil fremheve at forskriften må sees i lys av Trygdeforordningen.
Vi vil samtidig bemerke at det er viktig at ansvaret for å sikre samsvar mellom nasjonal rett og EØS-retten ikke bare bør hvile på rettsanvenderen. Det er nødvendig at lovgiver og departementet gjør selvstendige vurderinger av forholdet mellom EØS-retten og nasjonal lovgivning, med mål om å avklare hva som er gjeldende rett.
Å plassere ansvaret på den enkelte saksbehandler vil øke risikoen for at fremtidig praksis blir ulik og at den havner i konflikt med EØS-retten. Det er et omfattende rettsområde, som utvikler seg dynamisk. Dette krever gjennomgang av praksis med jevnlige mellomrom, noe den enkelte saksbehandler er lite egnet til å gjøre.
Forslaget om å tydeliggjøre at forskriften bare gjelder så langt ikke annet følger av Trygdeforordningen, er positivt. “Nav-skandalen” viser behov for en slik tydeliggjøring og oppfordring til å vurdere nasjonale regler i lys av forordningen. Vi er derfor positiv til de konkrete forslagene til endring og oppheving av bestemmelser i forskriften.
Dette må samtidig ikke bli en hvilepute for departementet og lovgiver. Endringer og nye regler må vurderes opp mot EØS-retten, slik at eventuell motstrid blir avklart på et tidlig stadium.
I høringsnotatets punkt 3.4 bes det om høringsinstansens syn på forslag til forskriftsfesting av unntak fra oppholdskravet ved helge- og helligdager. Jussformidlingen stiller seg positive til foreslått, ny § 1-6 i forskriften, der unntaket for opphold ved helgedager blir forskriftsfestet. Vi mener derimot at det bør inntas at det samme unntaket skal gjelde ved helligdager, da samme hensyn og praksis gjør seg gjeldende her. Dette bør etter vår oppfatning formaliseres på samme måte, blant annet med hensyn til forutberegneligheten for brukerne.
Vi mener derfor at ny § 1-6 bør lyde:
“Kravet om opphold i Norge etter folketrygdloven § 4-2 gjelder ikke i helgen eller helligdager”
Dagens system for å avgjøre dagpengesatsene for personer som har jobbet i utlandet er komplisert og er vanskelig for alminnelige brukere å forstå. Slik dagens ordning er, vil beregningen av dagpenger ta utgangspunkt i tidligere lønn ved arbeid i Norge, mens man vil ta utgangspunkt i antall arbeidsuker ved arbeid i utlandet. Dette mener vi vil være forvirrende for selve brukerne. For brukere vil det være forvirrende at beregningen av satsen tar utgangspunkt i tidligere lønn for arbeid i Norge, mens beregningen av dagpenger tar utgangspunkt i antall uker for arbeid i utlandet.
En indeksregulering vil sannsynligvis være lettere å forstå, og mer forutberegnelig for brukerne ved at de selv kan sjekke forventet dagpengesats. Samtidig vil omlegging til indeksregulering være en stor endring, som kan ha store konsekvenser for brukerne, ved at de kan få reduserte dagpenger. Det kan samtidig ha store administrative konsekvenser ved at indeksen må opprettes og oppdateres, og saksbehandlingen må tilpasses omlegging ved at det blir utformet en presis kalkyle for indeksreguleringen av dagpenger. Hvis en slik omlegging vil føre til mer komplisert saksbehandling, må det komme ekstra midler til endringen. Hvis ikke er det sannsynlig at brukerne blir skadelidende gjennom økt saksbehandlingstid.
I Høringsnotatet kommer det frem at det er usikkert om indeksregulering vil påvirke brukerne positivt eller negativt, men det antas at det ikke vil ha store praktiske konsekvenser. Før en eventuell omlegging må slike konsekvenser utredes nærmere. Det bør sees nærmere hen til Danmark sin indeksregulering og hvordan dette har fungert og blitt praktisert.
Det er samtidig klart at dagens regulering uansett bør gjennomgås. At beregningen av dagpenger er så ulik for arbeid i Norge, kontra arbeid i EØS-land, fører til at beregningsmåten kan havne i konflikt med diskrimineringsforbudet i EØS-retten.
Hvordan indeksreguleringen blir utformet og praktisert vil derfor ha stor betydning av hvorvidt vi er positiv eller negativ til en slik endring. Jussformidlingen stiller seg derfor negativt til forslaget på dette tidspunkt, da vi mener at det må utredes nærmere.
Sveinung Nes, saksbehandler
Trygve, Mathias Hjelmeland Hellenes, saksbehandler
Jonas Nielsen, Leder Rettspolitisk Utvalg
Michelle Danker, Daglig Leder
Jussformidlingen stiller seg i hovedsak positiv til høringsforslaget. Vi mener at det er svært viktig at forholdet mellom nasjonal trygderett og EØS-retten belyses i større grad. Det er derfor positivt at endringene vil fremheve at forskriften må sees i lys av Trygdeforordningen.
Vi vil samtidig bemerke at det er viktig at ansvaret for å sikre samsvar mellom nasjonal rett og EØS-retten ikke bare bør hvile på rettsanvenderen. Det er nødvendig at lovgiver og departementet gjør selvstendige vurderinger av forholdet mellom EØS-retten og nasjonal lovgivning, med mål om å avklare hva som er gjeldende rett.
Å plassere ansvaret på den enkelte saksbehandler vil øke risikoen for at fremtidig praksis blir ulik og at den havner i konflikt med EØS-retten. Det er et omfattende rettsområde, som utvikler seg dynamisk. Dette krever gjennomgang av praksis med jevnlige mellomrom, noe den enkelte saksbehandler er lite egnet til å gjøre.
Forslaget om å tydeliggjøre at forskriften bare gjelder så langt ikke annet følger av Trygdeforordningen, er positivt. “Nav-skandalen” viser behov for en slik tydeliggjøring og oppfordring til å vurdere nasjonale regler i lys av forordningen. Vi er derfor positiv til de konkrete forslagene til endring og oppheving av bestemmelser i forskriften.
Dette må samtidig ikke bli en hvilepute for departementet og lovgiver. Endringer og nye regler må vurderes opp mot EØS-retten, slik at eventuell motstrid blir avklart på et tidlig stadium.
I høringsnotatets punkt 3.4 bes det om høringsinstansens syn på forslag til forskriftsfesting av unntak fra oppholdskravet ved helge- og helligdager. Jussformidlingen stiller seg positive til foreslått, ny § 1-6 i forskriften, der unntaket for opphold ved helgedager blir forskriftsfestet. Vi mener derimot at det bør inntas at det samme unntaket skal gjelde ved helligdager, da samme hensyn og praksis gjør seg gjeldende her. Dette bør etter vår oppfatning formaliseres på samme måte, blant annet med hensyn til forutberegneligheten for brukerne.
Vi mener derfor at ny § 1-6 bør lyde:
“Kravet om opphold i Norge etter folketrygdloven § 4-2 gjelder ikke i helgen eller helligdager”
Dagens system for å avgjøre dagpengesatsene for personer som har jobbet i utlandet er komplisert og er vanskelig for alminnelige brukere å forstå. Slik dagens ordning er, vil beregningen av dagpenger ta utgangspunkt i tidligere lønn ved arbeid i Norge, mens man vil ta utgangspunkt i antall arbeidsuker ved arbeid i utlandet. Dette mener vi vil være forvirrende for selve brukerne. For brukere vil det være forvirrende at beregningen av satsen tar utgangspunkt i tidligere lønn for arbeid i Norge, mens beregningen av dagpenger tar utgangspunkt i antall uker for arbeid i utlandet.
En indeksregulering vil sannsynligvis være lettere å forstå, og mer forutberegnelig for brukerne ved at de selv kan sjekke forventet dagpengesats. Samtidig vil omlegging til indeksregulering være en stor endring, som kan ha store konsekvenser for brukerne, ved at de kan få reduserte dagpenger. Det kan samtidig ha store administrative konsekvenser ved at indeksen må opprettes og oppdateres, og saksbehandlingen må tilpasses omlegging ved at det blir utformet en presis kalkyle for indeksreguleringen av dagpenger. Hvis en slik omlegging vil føre til mer komplisert saksbehandling, må det komme ekstra midler til endringen. Hvis ikke er det sannsynlig at brukerne blir skadelidende gjennom økt saksbehandlingstid.
I Høringsnotatet kommer det frem at det er usikkert om indeksregulering vil påvirke brukerne positivt eller negativt, men det antas at det ikke vil ha store praktiske konsekvenser. Før en eventuell omlegging må slike konsekvenser utredes nærmere. Det bør sees nærmere hen til Danmark sin indeksregulering og hvordan dette har fungert og blitt praktisert.
Det er samtidig klart at dagens regulering uansett bør gjennomgås. At beregningen av dagpenger er så ulik for arbeid i Norge, kontra arbeid i EØS-land, fører til at beregningsmåten kan havne i konflikt med diskrimineringsforbudet i EØS-retten.
Hvordan indeksreguleringen blir utformet og praktisert vil derfor ha stor betydning av hvorvidt vi er positiv eller negativ til en slik endring. Jussformidlingen stiller seg derfor negativt til forslaget på dette tidspunkt, da vi mener at det må utredes nærmere.
Sveinung Nes, saksbehandler
Trygve, Mathias Hjelmeland Hellenes, saksbehandler
Jonas Nielsen, Leder Rettspolitisk Utvalg
Michelle Danker, Daglig Leder