Utdanningsforbundets høringssvar - forslag til endringer i privatskoleleloven Godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn
Utdanningsforbundet takker for muligheten til å gi innspill til de foreslåtte endringene i privatskoleloven.
Utdanningsforbundet mener det er viktig at lovverket som regulerer skole og barnehage, er oppdatert og tar høyde for nye utviklingstrekk. Utdanningsforbundet mener derfor det er positivt at departementet vurderer lovverket for godkjenning av private skoler, basert på endringer i søknadsmønsteret.
Utdanningsforbundet mener utdanning skal være et offentlig ansvar, og at offentlige midler til utdanning skal komme elevene til gode. Alle elever, uavhengig av skolens eierform, skal ha et utdanningstilbud av høy kvalitet. Vi ønsker en sterk offentlig fellesskole og en målrettet satsing på kvalitet og mangfold i den offentlige skolen. Private skoler må være et reelt alternativ, ikke en konkurrent til fellesskolen.
Utdanningsforbundet mener det er viktig at lovverket som regulerer skole og barnehage, er oppdatert og tar høyde for nye utviklingstrekk. Utdanningsforbundet mener derfor det er positivt at departementet vurderer lovverket for godkjenning av private skoler, basert på endringer i søknadsmønsteret.
Utdanningsforbundet mener utdanning skal være et offentlig ansvar, og at offentlige midler til utdanning skal komme elevene til gode. Alle elever, uavhengig av skolens eierform, skal ha et utdanningstilbud av høy kvalitet. Vi ønsker en sterk offentlig fellesskole og en målrettet satsing på kvalitet og mangfold i den offentlige skolen. Private skoler må være et reelt alternativ, ikke en konkurrent til fellesskolen.
Presiseringer knyttet til livssynsgrunnlaget i privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav a
Utdanningsforbundet kan ikke vurdere om livssynsgrunnlaget i § 2-1 andre ledd bokstav a blir brukt som en lett vei til godkjenning, slik departementet reiser spørsmål om. Vi vil imidlertid på prinsipielt grunnlag understreke viktigheten av at det er en tydelig sammenheng mellom skolens godkjenningsgrunnlag og det faktiske tilbudet elevene får – uavhengig av grunnlaget for godkjenningen.
Vi er helt enige i departementets vurdering om at det ikke har vært lovgivers intensjon at skoler skal kunne få godkjenning på livssynsgrunnlag ved enkle tilpasninger i grunnlagsdokumenter og læreplan i livssynsfag.
Utdanningsforbundet støtter derfor et krav om at for å få godkjenning på grunnlag av livssyn etter privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav a, må det foreligge en reell og genuin tilknytning.
Vi er enige i at det i enkelte tilfeller kan være krevende å sikre at livssynsgrunnlaget forbeholdes aktører med reell tilknytning til livssynet. Derfor støtter vi departementets forslag om at relevante momenter i vurderingen bør framgå av lovforarbeidene.
Vi ser at departementets forslag til momenter i stor grad retter seg mot eier, mens selve forslaget til nytt tredje ledd i § 2-1 peker på skolens tilknytning, ikke eier eller ledelse. Dette burde vært drøftet nærmere.
Vi vil også påpeke at de to første momentene går langt inn i enkeltpersoners livssyn og privatliv. Nødvendigheten og utformingen av disse må vurderes ekstra nøye, og dette burde vært drøftet mer utdypende i høringsforslaget.
Utdanningsforbundet støtter at det legges vekt på hvordan skolen fremstår utad, og er enige i at det skal være tydelig for potensielle søkere at skolen er en livssynsskole.
Vi mener at en uttalelse fra en relevant livssynsorganisasjon eller -samfunn om behovet for skolen, kvaliteten og seriøsiteten i synliggjøringen mv. kan inngå som ett av flere momenter for å vurdere om det foreligger en kvalifiserende tilknytning.
Utdanningsforbundet legger til grunn at disse kravene kommer i tillegg til gjeldende krav om synliggjøring av livssynet i grunnlagsdokumenter, læreplaner og timefordeling.
Vi er helt enige i departementets vurdering om at det ikke har vært lovgivers intensjon at skoler skal kunne få godkjenning på livssynsgrunnlag ved enkle tilpasninger i grunnlagsdokumenter og læreplan i livssynsfag.
Utdanningsforbundet støtter derfor et krav om at for å få godkjenning på grunnlag av livssyn etter privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav a, må det foreligge en reell og genuin tilknytning.
Vi er enige i at det i enkelte tilfeller kan være krevende å sikre at livssynsgrunnlaget forbeholdes aktører med reell tilknytning til livssynet. Derfor støtter vi departementets forslag om at relevante momenter i vurderingen bør framgå av lovforarbeidene.
Vi ser at departementets forslag til momenter i stor grad retter seg mot eier, mens selve forslaget til nytt tredje ledd i § 2-1 peker på skolens tilknytning, ikke eier eller ledelse. Dette burde vært drøftet nærmere.
Vi vil også påpeke at de to første momentene går langt inn i enkeltpersoners livssyn og privatliv. Nødvendigheten og utformingen av disse må vurderes ekstra nøye, og dette burde vært drøftet mer utdypende i høringsforslaget.
Utdanningsforbundet støtter at det legges vekt på hvordan skolen fremstår utad, og er enige i at det skal være tydelig for potensielle søkere at skolen er en livssynsskole.
Vi mener at en uttalelse fra en relevant livssynsorganisasjon eller -samfunn om behovet for skolen, kvaliteten og seriøsiteten i synliggjøringen mv. kan inngå som ett av flere momenter for å vurdere om det foreligger en kvalifiserende tilknytning.
Utdanningsforbundet legger til grunn at disse kravene kommer i tillegg til gjeldende krav om synliggjøring av livssynet i grunnlagsdokumenter, læreplaner og timefordeling.
Behovet for skoletilbudet
Utdanningsforbundet støtter presiseringen av hva som er relevant å vektlegge i den skjønnsmessige vurderingen i søknadsbehandlingen. Vi er enige i departementets understrekning av at konsekvenser for den offentlige skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn fortsatt skal inngå i vurderingen.
Departementet foreslår at det for livssynsskoler fremover skal kunne legges avgjørende vekt på behovet for en ny skole. Vi forstår dette som et tiltak for å sikre at livssynsgrunnlaget ikke utvannes med søknader og skoler som ikke har et livssynsbegrunnet behov.
Vi mener det er relevant at søkere tydelig underbygger at det foreligger et livssynsbegrunnet behov, og på hvilken måte skolen trengs som et alternativ til den offentlige skolen.
Vi støtter at søknader som ikke kan begrunne behovet for skolen på en måte som knytter konkret an til det relevante livssynet, bør avslås. Vi er også enige i at det svekker vekten i uttalelsen fra vertskommunen eller fylket hvis den ikke bygger på argumenter som knytter seg til livsynsgrunnlaget, men til andre behov som kommunen mener foreligger.
Departementet foreslår at det for livssynsskoler fremover skal kunne legges avgjørende vekt på behovet for en ny skole. Vi forstår dette som et tiltak for å sikre at livssynsgrunnlaget ikke utvannes med søknader og skoler som ikke har et livssynsbegrunnet behov.
Vi mener det er relevant at søkere tydelig underbygger at det foreligger et livssynsbegrunnet behov, og på hvilken måte skolen trengs som et alternativ til den offentlige skolen.
Vi støtter at søknader som ikke kan begrunne behovet for skolen på en måte som knytter konkret an til det relevante livssynet, bør avslås. Vi er også enige i at det svekker vekten i uttalelsen fra vertskommunen eller fylket hvis den ikke bygger på argumenter som knytter seg til livsynsgrunnlaget, men til andre behov som kommunen mener foreligger.
Egnethet
Utdanningsforbundet støtter at det stilles tydelige krav til at eier eller ledelseskrets er egnet til å drive skole. Dette gjelder uavhengig av skolens godkjenningsgrunnlag.
Vi støtter derfor departementets forslag om ikke å innføre et eget egnethetskrav for aktører som ønsker å drive livssynsskoler, da vi mener kravet til egnethet er like viktig, uavhengig av skolens godkjenningsgrunnlag.
Vi vil understreke at erfaringer fra våre naboland viser at offentlige, finansierte velferdstjenester kan være sårbare for utnytting fra f.eks. organiserte kriminelle. Det er derfor viktig med tydelige og strenge egnethetskrav for aktører som ønsker å drive skoler.
Vi støtter derfor departementets forslag om ikke å innføre et eget egnethetskrav for aktører som ønsker å drive livssynsskoler, da vi mener kravet til egnethet er like viktig, uavhengig av skolens godkjenningsgrunnlag.
Vi vil understreke at erfaringer fra våre naboland viser at offentlige, finansierte velferdstjenester kan være sårbare for utnytting fra f.eks. organiserte kriminelle. Det er derfor viktig med tydelige og strenge egnethetskrav for aktører som ønsker å drive skoler.