Statsforvalteren i Innlandet viser til høringsnotat 19.01.2022 om endringer i vergemålsloven om taushetsplikt og digitale vergefullmakter.
Statsforvalteren slutter seg langt på vei til forslagene i høringsnotatet. Vi mener imidlertid at selve praktiseringen av de foreslåtte reglene vil by på store utfordringer, særlig der vergefullmakten skal brukes manuelt, dvs. i papir-utgave.
Vergenes mandat har blitt mer spesifiserte og detaljerte ved innføringen av digitale vergefullmakter. Fullmaktene gir derfor nærmere informasjon om personens hjelpebehov, og kan røpe opplysninger av personlige karakter.
Dette taler for at opplysningene om vergens mandat i utgangspunktet bør være omfattet av taushetsplikt. Vi er derfor enig i forslaget om at det i en digital fullmaktsløsning bare skal kunne gis den informasjon i fullmakten som retter seg mot den aktuelle mottakeren.
De samme hensyn gjør seg imidlertid også gjeldende når vergen skal bruke papirutgaven av vergefullmakten. Når papirfullmakten fremlegges, vil mottakeren kunne få mer informasjon og opplysninger om vergehaver, enn det som er nødvendig.
Vi mener derfor at bruk av papirfullmakten, med detaljerte legitimasjoner, gjør det nesten helt umulig for vergen å ivareta sin taushetsplikt og dermed praktisere bestemmelsen i vergemålsloven § 46 annet ledd, som i høringsnotatet er foreslått videreført. Vergene vil nødvendigvis ved fremleggelse av fullmakten måtte gi flere opplysninger enn nødvendig til mottakeren.
Dette kan kanskje løses ved at vergefullmakten i papir utformes på en annen måte enn i dag. Men det kan være uheldig å skulle ha bli ulike fullmakter i samme sak, avhengig av om fullmakten skal benyttes digitalt eller på papir.
Ut over dette har ikke Statsforvalteren kommentarer til høringsforslaget.
Statsforvalteren slutter seg langt på vei til forslagene i høringsnotatet. Vi mener imidlertid at selve praktiseringen av de foreslåtte reglene vil by på store utfordringer, særlig der vergefullmakten skal brukes manuelt, dvs. i papir-utgave.
Vergenes mandat har blitt mer spesifiserte og detaljerte ved innføringen av digitale vergefullmakter. Fullmaktene gir derfor nærmere informasjon om personens hjelpebehov, og kan røpe opplysninger av personlige karakter.
Dette taler for at opplysningene om vergens mandat i utgangspunktet bør være omfattet av taushetsplikt. Vi er derfor enig i forslaget om at det i en digital fullmaktsløsning bare skal kunne gis den informasjon i fullmakten som retter seg mot den aktuelle mottakeren.
De samme hensyn gjør seg imidlertid også gjeldende når vergen skal bruke papirutgaven av vergefullmakten. Når papirfullmakten fremlegges, vil mottakeren kunne få mer informasjon og opplysninger om vergehaver, enn det som er nødvendig.
Vi mener derfor at bruk av papirfullmakten, med detaljerte legitimasjoner, gjør det nesten helt umulig for vergen å ivareta sin taushetsplikt og dermed praktisere bestemmelsen i vergemålsloven § 46 annet ledd, som i høringsnotatet er foreslått videreført. Vergene vil nødvendigvis ved fremleggelse av fullmakten måtte gi flere opplysninger enn nødvendig til mottakeren.
Dette kan kanskje løses ved at vergefullmakten i papir utformes på en annen måte enn i dag. Men det kan være uheldig å skulle ha bli ulike fullmakter i samme sak, avhengig av om fullmakten skal benyttes digitalt eller på papir.
Ut over dette har ikke Statsforvalteren kommentarer til høringsforslaget.