Noen punkter fra NPFs menneskerettighetsutvalg (MRU) til Norges rapport til CAT:
Ved Nora Sveaass og Tonje Lossius
Vi sender med dette våre første kommentarer til rapporten. Vi ser frem til å få se den ved et senere tidspunkt også. Rapporten er jo pr i dag er en blanding av to språk så vi regner med at det blir flere runder. Dersom noe er uklart er vi veldig mottakelige for spørsmål eller mulighet til å klargjøre dette.
I det følgende viser vi kun til de enkelte avsnittene (med avsnitt nummer,) der vi har kommentarer. Kommentarene fra MRU er i kursiv.
44. Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet) besøker steder der mennesker er, eller kan være, fratatt friheten:
Det er litt påfallende at det i en rapport til CAT ikke konkret vises til Norges forebyggende mekanisme (NPM) men at denne omtales på følgende måte «Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet) besøker steder der mennesker er, eller kan være, fratatt friheten». I LOIPR vises det til begrepet «national preventive mechanism» som jo i Norge er lagt til Sivilombudet, men som allikevel burde vært nevnt spesielt med denne betegnelsen. Dette synes riktig å gjøre fordi den tross alt utgjør en egen enhet innen ombudet. Slik NPM er beskrevet synes vi ikke i tilstrekkelig grad reflekterer det mandatet som denne mekanismen eller enheten har . Vi synes dette blir viktig å løfte frem. Dette med å ha et godt fungerende NPM dreier seg tross alt om en traktforpliktelse som ligger i tilleggsprotokollen til Torturkonvensjonen. Og CAT stiller ofte mange spørsmål i forbindelse med selve rapport gjennomgangen i tilknytning til denne mekanismen, slik som uavhengighet, funksjon, økonomi osv. Og i Norge har vi en meget bra mekanisme, med mange besøk og gode rapporter og det er viktig at dette også reflekteres i en rapport til CAT.
I rapporten vises til en del fengselsbesøk gjennomført og at det ikke er gjort besøk i arresten. Derimot er lite omtale av andre steder der personer er eller kan være frihetsberøvet, som er blitt besøkt av forebyggende enhet, med unntak, senere av barn i arrest.
45. I rapporteringsperioden….
Det vises til at det i rapporteringsperioden ble besøkt tre fengsler og ingen arrester. Er dette korrekte tall? Sitter og ser på rapportene fra SOM og forebyggende enhet de siste årene…..jeg leser et langt større tall men da også inkludert andre institusjoner der personer holdes frihetsberøvet (se over). Ville bare be om at det bør sjekkes. I tillegg ønsker vi som nevnt at det sies litt mer om denne enheten som tross alt har tortur forebygging mange steder som mål… (og vi er klar over ordbegrensninger men NPM er viktig i denne sammenheng!!)
47. The Parliamentary Ombud’s recommendations for the health and care services,
Dette punktet fremstår som litt vagt og det kan være behov for å konkretisere dette nærmere og helt konkret hvordan en tenker å følge dette opp.
62. UDI and Action Cards.
Det fremgår jo av sammenhengen men det ville kanskje være korrekt fint her å vise til at det ikke er utarbeidet «Action Cards» når det gjelder tortur, både når det gjelder å identifisere eller følge opp asylsøkere som har vært utsatt for tortur. Det som for øvrig står om at folk informeres om at de kan få hjelp hvis de har vært utsatt for voldsomme hendelser, overgrep osv – virker uklart og litt løst. Dette kan selvsagt reflektere at dette ikke er grundig nok utviklet eller at avsnittet ikke godt nok fanger det som faktisk gjøres. Sikkert lurt å se litt nærmere på dette.
I LOIPR p 8 spørres det veldig konkret etter prosedyrer i forbindelse med beskyttelse og non-refoulement – og svarene er mye knyttet til anbefalinger i SH-dir veileder. Kanskje kunne svaret på dette spørsmålet gjøres litt mer presist og konkret.
66. Om IS-1022 og dokumentasjon av tortur.
Som nevnt over spørres det om prosedyrer i forbindelse med dokumentasjon av tortur. Svaret i rapporten viser til eksisterende anbefalinger, men konkluderer med at
“The effective investigation and documentation of injuries due to torture must culminate in an expert report based on the Istanbul Protocol” .
Vi er selvsagt enige i denne, men hvordan konkret gjøres dette i Norge, hvordan sikres prosessen osv? Her kan en jo godt forvente spørsmål om hvordan gjennomføres i praksis, hvor ofte skjer dette og hvilke konsekvenser har dette på vurderingen?
70- 72. UDI and report on torture victims in the asylum procedure
Det er positivt at det vises til denne rapporten og anbefalingene i denne – og her vil sikkert komiteen kunne spørre litt mer. Det ville også vært naturlig – med utgangspunkt i spørsmålet til komiteen under punkt 13 å si noe om opplæring med hensyn til Istanbul protokollen.
102 – 105. O pplærings- eller kompetanseløp om torturkonvensjonen i ulike offentlige instanser - utlendingsforvaltningen – kriminalomsorgen – dommere og politi.
I en rapport til en konvensjon med en særskilt art om staters forpliktelse til å sørge for opplæring i torturkonvensjonen, men også et ansvar når det gjelder opplæring i forbindelse med å identifisere tortur/torturskader og følge opp osv (se Gen Com 3) er disse avsnittene forstemmende lesning. Betyr dette at det ikke en gang foreligger planer for iverksetting og / eller styrking av slik opplæring?
150. Punktet om: Regarding documentation and reporting signs of ill-treatment , the person providing health and care services is lovpålagt å nedtegne eller registrere opplysninger i en journal for den enkelte pasient.
Her ville det vel være naturlig også å se på prosessen videre – og her vil også Istanbul protokollen synes naturlig å referere til. Og uansett, her står det om dokumentasjon og rapportering. Bør det ikke her inn noe mer om prosedyrer, krav og forpliktelser når en kommer over slike alvorlige situasjoner? Hva gjøres, hvordan er ansvaret for at dette skjer og for at det ikke skjer videre – eventuelt oppreisning/erstatning til personer som utsettes for «ill-treatment».
186. Når det gjelder “Registered patients under coercive measure in mental health care, 2018-2021”:
Her er det oppgitt antall tvangsinnleggelser. Det burde alternativt oppgis antall pasienter som er blitt tvangsinnlagt også, siden mange (20-25 % har mange innleggelser i året, og trekker tallene veldig opp. Det er viktig å synliggjøre at selv om det er flere innleggelser, er det ikke sikkert at det er snakk om flere personer som blir innlagt.
187. Vedrørende “national guide”, in effect from 1 March 2022.
Det er allerede fremkommet kritikk i forbindelse med lanseringen av 'Faglige råd for å forebygge bruk av tvang'. Kritikken går på at Helsedirektoratet har lansert 'Faglige råd' uten noen plan for implementering, finansiering, evaluering og oppfølgning, heller ikke nevneverdig markedsføring og opplysningsarbeid. Vi hører at det er folk som jobber i tjenestene som ikke har hørt om denne, enda de ble lansert 1. mars. Det kan være viktig å si noe om planer for implementering av denne, eventuelt om det følger noen ekstra finansiering med. Med andre ord – det kan være fint å beskrive planer myndighetene har for at de følger opp arbeidet med Faglige råd, spesielt med tanke på en plan for implementering.
Ved Nora Sveaass og Tonje Lossius
Vi sender med dette våre første kommentarer til rapporten. Vi ser frem til å få se den ved et senere tidspunkt også. Rapporten er jo pr i dag er en blanding av to språk så vi regner med at det blir flere runder. Dersom noe er uklart er vi veldig mottakelige for spørsmål eller mulighet til å klargjøre dette.
I det følgende viser vi kun til de enkelte avsnittene (med avsnitt nummer,) der vi har kommentarer. Kommentarene fra MRU er i kursiv.
44. Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet) besøker steder der mennesker er, eller kan være, fratatt friheten:
Det er litt påfallende at det i en rapport til CAT ikke konkret vises til Norges forebyggende mekanisme (NPM) men at denne omtales på følgende måte «Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet) besøker steder der mennesker er, eller kan være, fratatt friheten». I LOIPR vises det til begrepet «national preventive mechanism» som jo i Norge er lagt til Sivilombudet, men som allikevel burde vært nevnt spesielt med denne betegnelsen. Dette synes riktig å gjøre fordi den tross alt utgjør en egen enhet innen ombudet. Slik NPM er beskrevet synes vi ikke i tilstrekkelig grad reflekterer det mandatet som denne mekanismen eller enheten har . Vi synes dette blir viktig å løfte frem. Dette med å ha et godt fungerende NPM dreier seg tross alt om en traktforpliktelse som ligger i tilleggsprotokollen til Torturkonvensjonen. Og CAT stiller ofte mange spørsmål i forbindelse med selve rapport gjennomgangen i tilknytning til denne mekanismen, slik som uavhengighet, funksjon, økonomi osv. Og i Norge har vi en meget bra mekanisme, med mange besøk og gode rapporter og det er viktig at dette også reflekteres i en rapport til CAT.
I rapporten vises til en del fengselsbesøk gjennomført og at det ikke er gjort besøk i arresten. Derimot er lite omtale av andre steder der personer er eller kan være frihetsberøvet, som er blitt besøkt av forebyggende enhet, med unntak, senere av barn i arrest.
45. I rapporteringsperioden….
Det vises til at det i rapporteringsperioden ble besøkt tre fengsler og ingen arrester. Er dette korrekte tall? Sitter og ser på rapportene fra SOM og forebyggende enhet de siste årene…..jeg leser et langt større tall men da også inkludert andre institusjoner der personer holdes frihetsberøvet (se over). Ville bare be om at det bør sjekkes. I tillegg ønsker vi som nevnt at det sies litt mer om denne enheten som tross alt har tortur forebygging mange steder som mål… (og vi er klar over ordbegrensninger men NPM er viktig i denne sammenheng!!)
47. The Parliamentary Ombud’s recommendations for the health and care services,
Dette punktet fremstår som litt vagt og det kan være behov for å konkretisere dette nærmere og helt konkret hvordan en tenker å følge dette opp.
62. UDI and Action Cards.
Det fremgår jo av sammenhengen men det ville kanskje være korrekt fint her å vise til at det ikke er utarbeidet «Action Cards» når det gjelder tortur, både når det gjelder å identifisere eller følge opp asylsøkere som har vært utsatt for tortur. Det som for øvrig står om at folk informeres om at de kan få hjelp hvis de har vært utsatt for voldsomme hendelser, overgrep osv – virker uklart og litt løst. Dette kan selvsagt reflektere at dette ikke er grundig nok utviklet eller at avsnittet ikke godt nok fanger det som faktisk gjøres. Sikkert lurt å se litt nærmere på dette.
I LOIPR p 8 spørres det veldig konkret etter prosedyrer i forbindelse med beskyttelse og non-refoulement – og svarene er mye knyttet til anbefalinger i SH-dir veileder. Kanskje kunne svaret på dette spørsmålet gjøres litt mer presist og konkret.
66. Om IS-1022 og dokumentasjon av tortur.
Som nevnt over spørres det om prosedyrer i forbindelse med dokumentasjon av tortur. Svaret i rapporten viser til eksisterende anbefalinger, men konkluderer med at
“The effective investigation and documentation of injuries due to torture must culminate in an expert report based on the Istanbul Protocol” .
Vi er selvsagt enige i denne, men hvordan konkret gjøres dette i Norge, hvordan sikres prosessen osv? Her kan en jo godt forvente spørsmål om hvordan gjennomføres i praksis, hvor ofte skjer dette og hvilke konsekvenser har dette på vurderingen?
70- 72. UDI and report on torture victims in the asylum procedure
Det er positivt at det vises til denne rapporten og anbefalingene i denne – og her vil sikkert komiteen kunne spørre litt mer. Det ville også vært naturlig – med utgangspunkt i spørsmålet til komiteen under punkt 13 å si noe om opplæring med hensyn til Istanbul protokollen.
102 – 105. O pplærings- eller kompetanseløp om torturkonvensjonen i ulike offentlige instanser - utlendingsforvaltningen – kriminalomsorgen – dommere og politi.
I en rapport til en konvensjon med en særskilt art om staters forpliktelse til å sørge for opplæring i torturkonvensjonen, men også et ansvar når det gjelder opplæring i forbindelse med å identifisere tortur/torturskader og følge opp osv (se Gen Com 3) er disse avsnittene forstemmende lesning. Betyr dette at det ikke en gang foreligger planer for iverksetting og / eller styrking av slik opplæring?
150. Punktet om: Regarding documentation and reporting signs of ill-treatment , the person providing health and care services is lovpålagt å nedtegne eller registrere opplysninger i en journal for den enkelte pasient.
Her ville det vel være naturlig også å se på prosessen videre – og her vil også Istanbul protokollen synes naturlig å referere til. Og uansett, her står det om dokumentasjon og rapportering. Bør det ikke her inn noe mer om prosedyrer, krav og forpliktelser når en kommer over slike alvorlige situasjoner? Hva gjøres, hvordan er ansvaret for at dette skjer og for at det ikke skjer videre – eventuelt oppreisning/erstatning til personer som utsettes for «ill-treatment».
186. Når det gjelder “Registered patients under coercive measure in mental health care, 2018-2021”:
Her er det oppgitt antall tvangsinnleggelser. Det burde alternativt oppgis antall pasienter som er blitt tvangsinnlagt også, siden mange (20-25 % har mange innleggelser i året, og trekker tallene veldig opp. Det er viktig å synliggjøre at selv om det er flere innleggelser, er det ikke sikkert at det er snakk om flere personer som blir innlagt.
187. Vedrørende “national guide”, in effect from 1 March 2022.
Det er allerede fremkommet kritikk i forbindelse med lanseringen av 'Faglige råd for å forebygge bruk av tvang'. Kritikken går på at Helsedirektoratet har lansert 'Faglige råd' uten noen plan for implementering, finansiering, evaluering og oppfølgning, heller ikke nevneverdig markedsføring og opplysningsarbeid. Vi hører at det er folk som jobber i tjenestene som ikke har hørt om denne, enda de ble lansert 1. mars. Det kan være viktig å si noe om planer for implementering av denne, eventuelt om det følger noen ekstra finansiering med. Med andre ord – det kan være fint å beskrive planer myndighetene har for at de følger opp arbeidet med Faglige råd, spesielt med tanke på en plan for implementering.