2. Innretning av et eventuelt stimuleringstilskudd
Departementet ber om konkrete forslag til hvordan et eventuelt stimuleringstilskudd bør innrettes og anbefalinger til videre prosess.
Det foreslåtte stimuleringstilskuddet er ment å kompensere for filmfondenes bortfall av tilskuddsforvaltning og styrke deres økonomiske handlingsrom. Hvorvidt et slikt stimuleringstilskudd vil kompensere fullt ut, vil – som OE presiserer - avhenge både av størrelsen på det og den strukturelle innretningen. Dette er ikke utredet. Målsettingen fra OE knyttet til stimuleringstilskuddet er at det skal bidra til økt grad av plattform- og formatnøytralitet i og med at det skal knyttes til audiovisuelle verk som ikke har kino som visningsplattform, og på denne måten utgjøre et supplement til etterhåndsstøtten. Et virkemiddel som stimulerer til økt grad av plattform- og formatnøytralitet er etter vår mening fornuftig.
I rapporten skriver OE: « Stimuleringstilskuddet er foreløpig beskrevet på overordnet og konseptuelt nivå, og må utredes og detaljeres nærmere. Vi anbefaler at endelig innretning utarbeides i samråd med de regionale filmfondene .»
Dersom departementet beslutter å gå videre med alternativ 2, vil Midtnorsk filmsenter understreke at en slik omstrukturering må vurderes i sammenheng med et overordnet mål om å styrke den audiovisuelle bransjen i hele landet. Innretningen av et stimuleringstilskudd kan dermed ikke vurderes isolert, men må ses i sammenheng med øvrige virkemiddel og den samlede virkningen en omstrukturering vil ha for enkeltregionene som de regionale filmsentrene representerer.
Det er derfor viktig at også regionale eiere og filmsentrene involveres i hvordan et slikt stimuleringstilskudd skal innrettes, og i vurderingen av mulige konsekvenser.
Det foreslåtte stimuleringstilskuddet er ment å kompensere for filmfondenes bortfall av tilskuddsforvaltning og styrke deres økonomiske handlingsrom. Hvorvidt et slikt stimuleringstilskudd vil kompensere fullt ut, vil – som OE presiserer - avhenge både av størrelsen på det og den strukturelle innretningen. Dette er ikke utredet. Målsettingen fra OE knyttet til stimuleringstilskuddet er at det skal bidra til økt grad av plattform- og formatnøytralitet i og med at det skal knyttes til audiovisuelle verk som ikke har kino som visningsplattform, og på denne måten utgjøre et supplement til etterhåndsstøtten. Et virkemiddel som stimulerer til økt grad av plattform- og formatnøytralitet er etter vår mening fornuftig.
I rapporten skriver OE: « Stimuleringstilskuddet er foreløpig beskrevet på overordnet og konseptuelt nivå, og må utredes og detaljeres nærmere. Vi anbefaler at endelig innretning utarbeides i samråd med de regionale filmfondene .»
Dersom departementet beslutter å gå videre med alternativ 2, vil Midtnorsk filmsenter understreke at en slik omstrukturering må vurderes i sammenheng med et overordnet mål om å styrke den audiovisuelle bransjen i hele landet. Innretningen av et stimuleringstilskudd kan dermed ikke vurderes isolert, men må ses i sammenheng med øvrige virkemiddel og den samlede virkningen en omstrukturering vil ha for enkeltregionene som de regionale filmsentrene representerer.
Det er derfor viktig at også regionale eiere og filmsentrene involveres i hvordan et slikt stimuleringstilskudd skal innrettes, og i vurderingen av mulige konsekvenser.
3. Prosess. Mer en god beskrivelse enn en evaluering
Rapportens fundament for anbefalingene den munner ut i, synes å hvile på et kvalitativt helhetsinntrykk, mer enn empiri. Dette er en svakhet ved rapporten som beslutningsgrunnlag, men betyr ikke at anbefalingene som gis ikke kan være fornuftige. Prosessen har bestått av åpne intervjuer med representanter fra virkemiddelapparat, eiere, bransje med flere. Vi oppfatter rapporten som en omfattende beskrivelse av strukturer i det audiovisuelle virkemiddelapparatet, mer enn en faktisk evaluering av hvorvidt de regionale virksomhetene oppnår målsettinger som er formulert i Filmmeldingen - og i de ulike regionale eiernes strategier for det audiovisuelle området. Når det er sagt, synes vi at beskrivelsen som gis er god, og at rapporten evner å identifisere motstridende målsettinger og ulik begrepsbruk, og dermed tydeliggjør problemstillinger som det er nødvendig å lande.
En faktisk evaluering burde bl.a. inneholde en kartlegging av produksjonsselskap og bransjevekst i de ulike regionene, og en vurdering av bransjens utvikling i lys av det regionale virkemiddelapparatets levetid og tilførsel av midler til prosjekter. Andelen regionale midler burde vurderes mht. betydning for produsentene som risikoreduksjon, og i forhold til prosjektenes totalbudsjett. Bransjens evne til å hente finansiering fra ulike supplerende kilder burde også kartlegges.
En slik analyse i et gitt tidsrom ville kunne gi et bilde av den samlede bransjens utvikling med hensyn til økonomisk bærekraft og posisjonering i markedet. Det ville også synliggjøre verdien fra de ulike regionale filmvirksomhetenes tilskudd for det enkelte prosjekt, selskap og for bransjen som helhet. Dette ville gi grunnlag for en evaluering av hvordan de regionale virksomhetene har bidratt og bidrar til å bygge opp den audiovisuelle bransjen gjennom sin virksomhet. Andre element som vil illustrere bransjens utvikling, er antall ansatte, type produksjoner mht. format, kvalitet, nedslagsfelt osv.
En faktisk evaluering burde bl.a. inneholde en kartlegging av produksjonsselskap og bransjevekst i de ulike regionene, og en vurdering av bransjens utvikling i lys av det regionale virkemiddelapparatets levetid og tilførsel av midler til prosjekter. Andelen regionale midler burde vurderes mht. betydning for produsentene som risikoreduksjon, og i forhold til prosjektenes totalbudsjett. Bransjens evne til å hente finansiering fra ulike supplerende kilder burde også kartlegges.
En slik analyse i et gitt tidsrom ville kunne gi et bilde av den samlede bransjens utvikling med hensyn til økonomisk bærekraft og posisjonering i markedet. Det ville også synliggjøre verdien fra de ulike regionale filmvirksomhetenes tilskudd for det enkelte prosjekt, selskap og for bransjen som helhet. Dette ville gi grunnlag for en evaluering av hvordan de regionale virksomhetene har bidratt og bidrar til å bygge opp den audiovisuelle bransjen gjennom sin virksomhet. Andre element som vil illustrere bransjens utvikling, er antall ansatte, type produksjoner mht. format, kvalitet, nedslagsfelt osv.
4. Regionbegrepet
I den pågående diskusjonen om virkemiddelapparatet, snakkes det ofte forbi hverandre pga. ulik forståelse/tolkning av sentrale begrep. De enkelte filmsenter-regionene er ulike, både med hensyn til hvordan bransjen og virkemiddelapparatet er skrudd sammen, og hvilke prioriteringer som blir gjort. Den overordnede målsettingen er imidlertid den samme: Å bygge opp en bærekraftig audiovisuell bransje i sine respektive regioner.
Gjennom å drøfte nøkkelbegrep, som «region» og «kraftsenter» tydeliggjør rapporten at det er ulike forståelser av uttalte politiske målsettinger, og at noen av målsettingene oppleves å stå i strid med hverandre. OE peker på behovet for en opprydding i politiske målsettinger og terminologi, og dette er vi enige i at må gjøres. For å kunne ta gode valg og prioriteringer for virkemiddelapparatet, og vurdere konsekvensene av alternative retningsvalg, er det grunnleggende å snakke samme språk. De ulike oppfatningene av hvordan Oslo-regionen skal forståes i forhold til målsettingen om at det skal « legges til rette for noen solide, regionale kraftsentra som kan utgjøre en reell motvekt til det dominerende filmmiljøet på det sentrale Østlandsområdet », som det er formulert i Filmmeldingen fra 2015, illustrerer dette.
Rapporten påpeker at det mangler en felles forståelse av hva et regionalt kraftsenter , som uttrykkes som en målsetting i Filmmeldingen, innebærer. Dersom idealet for den norske filmpolitikken er Sverige og deres fremste «regionale kraftsenter», Film i Väst, er det viktig å være klar over hvordan nabolandet fremstår for øvrig. Film i Väst er en ruvende koloss i det svenske filmlandskapet, men store deler av vårt naboland ser helt annerledes ut; ressursbruken er lav og bransjen spinkel. Slik ønsker vi ikke at fremtiden skal bli i Norge.
For å stimulere til maktspredning og bygge opp bærekraftig og mangfoldig audiovisuell bransje over hele landet, er det fornuftig at en videre satsing fortsatt knyttes til hvert av de sju filmsentrene, slik vi også oppfatter at rapporten anbefaler. Filmsentrenes nedslagsfelt overensstemmer med regionbegrepet slik det vanligvis brukes, i motsetning til områdene som noen av de konsoliderte regionale filmfondene omfatter.
Ved å ikke bygge opp omkring de enkelte filmsentrene, kan vi ende opp med én eller i høyden to nye «kraftsenter», men der store deler av landet faller utenfor - og kanskje i større grad enn i dag.
Gjennom å drøfte nøkkelbegrep, som «region» og «kraftsenter» tydeliggjør rapporten at det er ulike forståelser av uttalte politiske målsettinger, og at noen av målsettingene oppleves å stå i strid med hverandre. OE peker på behovet for en opprydding i politiske målsettinger og terminologi, og dette er vi enige i at må gjøres. For å kunne ta gode valg og prioriteringer for virkemiddelapparatet, og vurdere konsekvensene av alternative retningsvalg, er det grunnleggende å snakke samme språk. De ulike oppfatningene av hvordan Oslo-regionen skal forståes i forhold til målsettingen om at det skal « legges til rette for noen solide, regionale kraftsentra som kan utgjøre en reell motvekt til det dominerende filmmiljøet på det sentrale Østlandsområdet », som det er formulert i Filmmeldingen fra 2015, illustrerer dette.
Rapporten påpeker at det mangler en felles forståelse av hva et regionalt kraftsenter , som uttrykkes som en målsetting i Filmmeldingen, innebærer. Dersom idealet for den norske filmpolitikken er Sverige og deres fremste «regionale kraftsenter», Film i Väst, er det viktig å være klar over hvordan nabolandet fremstår for øvrig. Film i Väst er en ruvende koloss i det svenske filmlandskapet, men store deler av vårt naboland ser helt annerledes ut; ressursbruken er lav og bransjen spinkel. Slik ønsker vi ikke at fremtiden skal bli i Norge.
For å stimulere til maktspredning og bygge opp bærekraftig og mangfoldig audiovisuell bransje over hele landet, er det fornuftig at en videre satsing fortsatt knyttes til hvert av de sju filmsentrene, slik vi også oppfatter at rapporten anbefaler. Filmsentrenes nedslagsfelt overensstemmer med regionbegrepet slik det vanligvis brukes, i motsetning til områdene som noen av de konsoliderte regionale filmfondene omfatter.
Ved å ikke bygge opp omkring de enkelte filmsentrene, kan vi ende opp med én eller i høyden to nye «kraftsenter», men der store deler av landet faller utenfor - og kanskje i større grad enn i dag.
5. Generelle tilbakemeldinger
Midtnorsk filmsenter mener at hele det audiovisuelle feltet i Norge må styrkes, og mer midler må tilføres regionene utenfor det sentrale Østlandsområdet. For den audiovisuelle bransjen i alle regioner er det imidlertid også viktig å ha et sterkt nasjonalt filminstitutt. At man som film- og spillskaper er sikret flere blikk som vurderer prosjektene, også noen utenfor egen region, er viktige prinsipp, både mht. kunstnerisk kvalitet, demokrati og maktspredning. Virkeligheten for de fleste audiovisuelle selskaper i hele landet er, at dersom en skal opprettholde bærekraft på sikt, så må en lykkes internasjonalt. Å ha med et nasjonalt institutt i tillegg til regionale tilskuddsgivere/fond, har stor betydning både mht. finansiering og distribusjon. For å få den audiovisuelle bransjen i Trøndelag til å vokse kunstnerisk, økonomisk og til oppnå et enda større publikum, er det viktig at de ulike nivåene i hele det offentlige virkemiddelapparatet virker best mulig sammen.
Rapporten understreker behovet for tilførsel av friske midler dersom en omstrukturering av regionale filmsenter og -fond skal ha en hensikt. Disse midlene kan komme fra økte statlige og/eller regionale tilskudd. Alternativt, eller i tillegg, må omleggingen av fondene bidra til at de i større grad får evne til lykkes med å hente inn privat investeringskapital – noe som også var den opprinnelige målsettingen bak etableringen av de regionale filmfondene.
Eli Gjerde, daglig leder Midtnorsk filmsenter
Rapporten understreker behovet for tilførsel av friske midler dersom en omstrukturering av regionale filmsenter og -fond skal ha en hensikt. Disse midlene kan komme fra økte statlige og/eller regionale tilskudd. Alternativt, eller i tillegg, må omleggingen av fondene bidra til at de i større grad får evne til lykkes med å hente inn privat investeringskapital – noe som også var den opprinnelige målsettingen bak etableringen av de regionale filmfondene.
Eli Gjerde, daglig leder Midtnorsk filmsenter