Dato: 10.03.2022 Svartype: Med merknad Kultur- og likestillingsdepartementet Høring 21/5785-1 Høringssvar fra Vestnorsk filmsenter (VF) angående Oslo Economics (OE) evaluering av regionale filmvirksomheter. Departementet ber særlig om synspunkter på følgende tema: Valg av alternativ, Innretning på et eventuelt stimuleringstilskudd, Prosess videre og tanker rundt regionbegrepet, samt generelle innspill. 1 Valg av alternativ: Før man kan ta endelig standpunkt til alternativ må det komme tydelige svar på vesentlige problemstillinger: Hvordan skal den regionale filmsatsingen styrkes? Hvilken terskel skal settes for regionale kraftsentre? Hvordan skal stimuleringstilskuddet innrettes? For Vestnorsk filmsenter er det naturlig å se for seg rolledeling mellom fond og senter, som foreslås i alternativ 2. Senteret har i over flere tiår vært med på å utvikle selskap og prosjekter innenfor dokumentarserier, spillefilm, og de siste årene også serieformatet, og har fulgt tett på bransjen og jobbet for at selskapene skal kunne komme i posisjon til også å produsere de lange formatene. Det har vært en utfordring å oppleve at begrensningene i tilskuddsbrevene fra staten har gitt senteret mindre handlingsrom, og dermed færre muligheter til å oppnå de målene som er satt. 2 Innretning på eventuelt stimuleringstilskudd: Dette er et avgjørende punkt før man kan ta endelig stilling til alternativ i punkt 1. Stimuleringstilskuddet må tydeliggjøres og være forutsigbart for å bli et reelt tiltak som øker det totale produksjonsvolumet og innslaget av privat kapital i regionen. En utredning om et slikt virkemiddel må skje i nær kontakt med det regionale virkemiddelapparatet. Fondenes erfaring må her brukes som en ressurs. Et forslag om at stimuleringstilskuddet ikke skal omfatte kinofilm blir feil. Erfaringer fra filmer som Bergen – i all beskjedenhet viser at kinovisning har et stort potensiale, også for prosjekter som er finansiert utenfor NFI. Stimuleringstilskuddet bør være en mekanisme også for denne type prosjekter. Det gir ikke mening å snakke om plattformnøytralitet når kinoen som plattform skal være ekskludert. 3 Prosess: OE påpeker at de politiske formålene er tidvis uklare og etterlyser politiske retningsvalg og tydelige avklaringer av begreper som for eksempel kraftsentre. Tidligere rapporter har påpekt at tydelige retningsvalg må tas, og at man må se på miljøene som har best forutsetning for å bli kraftsentre. Konsolidering av fondene ga ikke den effekten. Sentrale begrep må nå tydeliggjøres, det må komme tydelige signaler om at staten ønsker å legge til rette for at reelle kraftsentre utenfor hovedstaden kan utvikle seg. Evalueringen trekker ved flere anledninger frem insentivordningen, som ifølge Filmmeldingen skulle bli et virkemiddel for å styrke regionenes tiltrekningskraft, øke antall samproduksjoner med regionene, og gi regionene økt innflytelse over hvilke prosjekter som kunne bli realisert. VF vil påpeke at disse målene ikke er nådd, og vil henvise til filmkommisjonens høringsinnspill på dette punktet. Det har vært en utfordring å få OE til å forstå og beskrive regionene ut fra hvordan man jobber i dag. Regionenes ulikheter bygger på den historiske utviklingen. Satsningene på filmfeltet har vært ulik og virkemidlene har utviklet seg forskjellig. VF har gjennom over 25 år sin klare plass i byggingen av den norske filmbransjen og må anerkjennes som en avgjørende og vital aktør både kulturelt og næringsmessig. 4 Regionsbegrep og kraftsenter: Det ligger en utfordring i at fond og sentre ikke nødvendigvis har samme nedslagsfelt. Det er kun Nord-Norge som har senter og fond i samme regioninndeling. I Midt-Norge/Innlandet er det to sentre og ett fond, mens i vest og sør er det tre sentre og ett fond. Sentrene er også ulike iht. nedslagsfelt og bransjestørrelse. Departementet har bekreftet at målene fra Filmmeldingen står, da må en reell økning til alternative kraftsentre etterleves. I Danmark er det eksempelvis en tydelig geografisk avgrensning av de regionale tilskuddsordningene. Denne er nedfestet i Filmaftalen 2019-2023, der det står: Regionale virksomheter kan søke om NOK 30-50 millioner i statlige midler, såfremt de ligger utenfor hovedstadsområdet. Det er derfor naturlig at også Norge, som har en svært sentralisert bransje, legger seg på en linje der regionale tilskudd blir avgrenset til områder utenfor hovedstaden. Det finnes mange eksempler fra Europa og verden ellers på at regioner utenfor filmhovedsteder får statlige særordninger for å motvirke sentralisering, enten det gjøres i tilknytning til insentivordninger eller egne tilskuddsordninger. Osloregionen/hovedstadsregionen er pr i dag den eneste regionen som har en bærekraftig bransje ( jfr. evalueringens første definisjon av kraftsenter ). Å innlemme Oslo i både fonds- og senterstrukturen forsterker dette. Et Oslo Filmfond vil uten tvil forsterke konsentrasjonen av filmbransje rundt hovedstaden, og hører ikke hjemme i en tilskuddsordning som skal legge til rette for alternative kraftsentre. Da vi vet at NFIs fondsmidler allerede i dag i stor grad går til produksjonsselskap i denne regionen, vil en ytterligere styrking bare øke sentraliseringstendensen i bransjen. Dersom Norge skal få flere kraftsentre utover hovedstadsområdet, så må det settes klare mål og definisjoner for dette. 5 Generelle tilbakemeldinger: Nåværende fordelingsnøkkel må utfases, og overføringene til regionene må økes betydelig. Thomas Eskilsson fra Film i Väst skisserte et tilskuddsnivå på 50 og 60 millioner som et minimum for å kunne opparbeide et bærekraftig kraftsenter. Dette er på linje med ledende regionale fond i Skandinavia, som FilmFyn, Vestdanske filmpulje / Filmby Århus og Film i Väst. Ser vi for oss en opptrapping, bør en minimumsøkning for Vestnorsk filmsenter ligge på mellom 15 til 20 millioner. Vestnorsk filmsenter mål og strategier handler om å bygge en bærekraftig bransje som bidrar til at kulturpolitiske og næringsmessige mål innfris. Regionen som omfatter fylkene Vestland og Møre og Romsdal har gode forutsetninger til å bli et kraftsenter som vi mener Filmmeldingen etterspør, med økt konkurranse og større mangfold gjennom maktspredning og regionalisering av filmpolitikken. VF opplever at bestillingen av evalueringen har vært uklar. Hva ligger i Stortingets spørsmål om en enhetlig praksis? VF støtter evalueringens problematisering rundt dette spørsmålet og forventer at departementet nå anerkjenner regionenes autonomi. En enhetlig praksis, sett i et snevert perspektiv, gir verken mangfold eller flere kraftsentre. Dette problematiseres også i våre tilskuddsbrev; her må tydelige overordnede målsettinger legges til grunn for tilskuddet, for så å la det være opp til regionene å løse disse utfra egne forutsetninger og bransjens behov. Videre stiller VF spørsmålstegn ved om det er riktig å la NFI definere formålet for evalueringen av det som etter gjeldende filmpolitiske mål skal utgjøre en reell motvekt til NFI. VF savner også noen tydelige analyser av virkemidler satt opp mot måloppnåelsen i evalueringen. Evalueringen påpeker dog at det er lite midler i regionene, og at fordelingsnøkkelen gjør det til en intern kamp om disse. Bidrar da ressursene til måloppnåelse? For Vestnorsk filmsenter Stine Tveten Daglig leder Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
