Innledning
Gatejuristen gir gratis juridisk bistand til mennesker som har eller har hatt et rusproblem. Gatejuristnettverket består av Gatejuristen Oslo, Gatejuristen Stavanger, Gatejuristen Kristiansand, Gatejuristen Bergen, Gatejuristen Trondheim og Gatejuristen Tromsø. Med unntak av Gatejuristen Tromsø er de øvrige kontorene også en del av Kirkens bymisjon. Gatejuristen bistår innen de fleste rettsområder og jobber for at rettsreglene utformes og praktiseres slik at de bidrar til å sikre gode levevilkår for en av samfunnets mest sårbare grupper.
Gatejuristen behandler en rekke saker knyttet til trygdeytelser, deriblant retten til arbeidsavklaringspenger. Uttalelsen i dette høringssvaret bygger på erfaringer vi har gjort oss i vår saksbehandling og i møte med vår klientgruppe.
Gatejuristen behandler en rekke saker knyttet til trygdeytelser, deriblant retten til arbeidsavklaringspenger. Uttalelsen i dette høringssvaret bygger på erfaringer vi har gjort oss i vår saksbehandling og i møte med vår klientgruppe.
Overordnet om de foreslåtte endringer
Gatejuristen stiller seg positiv til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker å innføre mer fleksible og utvidede varighetsbestemmelser. Vår erfaring er at de innstramningene i regelverket for arbeidsavklaringspenger som ble innført 1. januar 2018 har hatt en negativ påvirkning på vår klientgruppe.
Vår klientgruppe har ofte et komplekst og sammensatt sykdomsbilde som krever tid å utrede og behandle, ofte over flere år. Gatejuristen har erfart at en maksimal ordinær stønadsperiode på tre år, og betydelige innstramninger i unntaksperioder, ikke har vært forenelig med den langvarige behandlingen og oppfølgningen de har behov for. Mange av våre klienter opplever at stønadsperioden utløper før de er ferdig behandlet og avklart. De må derfor ofte gjennomgå en karensperiode, hvilket skaper en utrygghet knyttet til økonomi og livsopphold som er svært uheldig. Vi opplever at en utrygg økonomisk situasjon ofte kan komme i veien for rehabilitering og rusfrihet. Det er derfor positivt at det nå tilrettelegges for mer stabile og bedre tilpassede ordninger for denne gruppen.
I det følgende vil vi kort kommentere de deler av lovforslaget som vi opplever at vil ha en særlig betydning for vår klientgruppe.
Vår klientgruppe har ofte et komplekst og sammensatt sykdomsbilde som krever tid å utrede og behandle, ofte over flere år. Gatejuristen har erfart at en maksimal ordinær stønadsperiode på tre år, og betydelige innstramninger i unntaksperioder, ikke har vært forenelig med den langvarige behandlingen og oppfølgningen de har behov for. Mange av våre klienter opplever at stønadsperioden utløper før de er ferdig behandlet og avklart. De må derfor ofte gjennomgå en karensperiode, hvilket skaper en utrygghet knyttet til økonomi og livsopphold som er svært uheldig. Vi opplever at en utrygg økonomisk situasjon ofte kan komme i veien for rehabilitering og rusfrihet. Det er derfor positivt at det nå tilrettelegges for mer stabile og bedre tilpassede ordninger for denne gruppen.
I det følgende vil vi kort kommentere de deler av lovforslaget som vi opplever at vil ha en særlig betydning for vår klientgruppe.
Vedrørende avviklingen av karensperioden
Som nevnt over har karensperioden slått uheldig ut for vår klientgruppe. Gatejuristen mener derfor det er en god vurdering å avvikle karensperioden.
Gatejuristen forstår forslaget slik at trygdemottakeren må søke om en ny stønadsperiode etter utgangen av tre års-perioden, eventuelt etter utgangen av den utvidede varighetsbegrensningen på inntil to år.
Vi ønsker å understreke at søknadsprosessen ikke bør være unødig tyngende for søkeren. I tilfeller hvor det er åpenbart at mottakeren fortsatt vil ha krav på arbeidsavklaringspenger, bør det legges til rette for en rask og effektiv søknadsprosess og saksbehandling.
Departementet skriver på side 8 i sitt høringsnotat at «det må være en klar forutsetning at søker for å få innvilget en ny periode med arbeidsavklaringspenger, har bidratt aktivt til avklaringen». Gatejuristen ønsker å trekke frem at det for mennesker i en særlig sårbar helse – og livssituasjon kan være krevende å gjennomføre aktiv behandling og arbeidsrettede tiltak. Kravet til aktivitet bør derfor tilpasses den enkeltes forutsetninger og sykdomssituasjon.
Vi ønsker avslutningsvis å kort kommentere regelendringen som ble innført 1. januar 2018 hvor maksimal ordinær stønadsperiode ble redusert fra fire til tre år. Gatejuristen opplever at innstramningen har gått negativt ut over vår klientgruppe. Vår erfaring er at tre år som klar hovedregel er for kort tid til å utrede og behandle et komplekst sykdoms– og utfordringsbilde. For mange av våre klienter er det derfor ofte urealistisk å bli ferdig avklart innenfor den ordinære stønadsperioden. Gatejuristen mener det vil skape tryggere og mer forutsigbare rammer for den enkelte mottaker dersom utgangspunktet om en fireårig stønadsperiode gjeninnføres.
Gatejuristen forstår forslaget slik at trygdemottakeren må søke om en ny stønadsperiode etter utgangen av tre års-perioden, eventuelt etter utgangen av den utvidede varighetsbegrensningen på inntil to år.
Vi ønsker å understreke at søknadsprosessen ikke bør være unødig tyngende for søkeren. I tilfeller hvor det er åpenbart at mottakeren fortsatt vil ha krav på arbeidsavklaringspenger, bør det legges til rette for en rask og effektiv søknadsprosess og saksbehandling.
Departementet skriver på side 8 i sitt høringsnotat at «det må være en klar forutsetning at søker for å få innvilget en ny periode med arbeidsavklaringspenger, har bidratt aktivt til avklaringen». Gatejuristen ønsker å trekke frem at det for mennesker i en særlig sårbar helse – og livssituasjon kan være krevende å gjennomføre aktiv behandling og arbeidsrettede tiltak. Kravet til aktivitet bør derfor tilpasses den enkeltes forutsetninger og sykdomssituasjon.
Vi ønsker avslutningsvis å kort kommentere regelendringen som ble innført 1. januar 2018 hvor maksimal ordinær stønadsperiode ble redusert fra fire til tre år. Gatejuristen opplever at innstramningen har gått negativt ut over vår klientgruppe. Vår erfaring er at tre år som klar hovedregel er for kort tid til å utrede og behandle et komplekst sykdoms– og utfordringsbilde. For mange av våre klienter er det derfor ofte urealistisk å bli ferdig avklart innenfor den ordinære stønadsperioden. Gatejuristen mener det vil skape tryggere og mer forutsigbare rammer for den enkelte mottaker dersom utgangspunktet om en fireårig stønadsperiode gjeninnføres.
Vedrørende nytt framoverskuende unntak fra maksimal stønadsperiode
Gatejuristen opplever det som positivt at departementet ønsker å innføre et nytt framoverskuende unntak fra maksimal stønadsperiode. Vår erfaring er at mennesker som er i aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak kan påvirkes negativt av usikkerheten knyttet til om de fortsatt vil ha krav på arbeidsavklaringspenger etter endt treårsperiode. Vi mener det vil være en betryggende faktor for mottakeren å få mulighet til å utvide perioden for arbeidsavklaringspenger når det foreligger utsikter om å oppnå en viss arbeidsevne innen rimelig tid.
Gatejuristen mener det er hensiktsmessig at unntaksbestemmelsen vil gjøre seg gjeldende uavhengig av om mottakeren delvis er i ordinært arbeidsrettet tiltak. For flere av våre klienter er det ikke mulig å gjennomføre aktiv behandling og arbeidsrettede tiltak samtidig. Deres behandlingsløp kan være preget av gjentatte innleggelser og/eller intensiv behandling som umuliggjør arbeidstrening. Vi mener det er viktig at denne gruppen også omfattes av bestemmelsen.
Departementet foreslår en mulig innretning hvor personer som «sannsynligvis vil kunne oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent i løpet av kort tid kan innvilges unntak.» Gatejuristen ønsker å understreke at tidsvurderingen («kort tid») bør foretas skjønnsmessig ut fra den konkrete mottakers sykdomsbilde og livssituasjon. For personer med indikasjoner på arbeidsevne, men med omfattende sykehistorikk og et krevende behandlingsløp, bør det ikke stilles for strenge krav til at vedkommende skal komme raskt ut i arbeid.
Gatejuristen mener det er hensiktsmessig at unntaksbestemmelsen vil gjøre seg gjeldende uavhengig av om mottakeren delvis er i ordinært arbeidsrettet tiltak. For flere av våre klienter er det ikke mulig å gjennomføre aktiv behandling og arbeidsrettede tiltak samtidig. Deres behandlingsløp kan være preget av gjentatte innleggelser og/eller intensiv behandling som umuliggjør arbeidstrening. Vi mener det er viktig at denne gruppen også omfattes av bestemmelsen.
Departementet foreslår en mulig innretning hvor personer som «sannsynligvis vil kunne oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent i løpet av kort tid kan innvilges unntak.» Gatejuristen ønsker å understreke at tidsvurderingen («kort tid») bør foretas skjønnsmessig ut fra den konkrete mottakers sykdomsbilde og livssituasjon. For personer med indikasjoner på arbeidsevne, men med omfattende sykehistorikk og et krevende behandlingsløp, bør det ikke stilles for strenge krav til at vedkommende skal komme raskt ut i arbeid.