Dette er feil retning å gå. Det finnes tilfeller hvor nåværende AAP periode er for kort til å kunna avklare en persons arbeidsevne. Dette gjelder alvorlige sykdommer av lang varighet. Eksempler kan være alvorlig kreftsykdom eller schizofreni, hvor det kan ta mange år før man kan se den varige arbeidsevnen.
For et stort antall mennesker fungerer AAP i realiteten som en proxy for arbeidsledighet eller sosialstønad. Mange som har et aktivitetskrav om behandling på bakgrunn av en diagnose/sykmelding stilt av fastlege har ikke rett på behandling eller blir stående i måneder og år på ventelister da deres helseplager ikke er alvorlige nok. Samtidig står de utenfor arbeidslivet og blir i realiteten påført kroniske lidelser og utenforskap som ofte enkelt kunne vært unngått dersom de hadde fått en rask helsemessig avklaring og behandling - eller i noen tilfeller bare en kvalifisert forklaring på hva som plager dem og hva de selv kan gjøre for å håndtere sine helseplager. I de fleste tilfeller vil passivitet, utenforskap og mangel på struktur og forventninger virke direkte helseskadelig. Dette gjelder i særdeleshet mennesker med lette til moderate psykiske lidelser og diffuse muskel-skjelettplager, som utgjør hovedvekten av alle AAP mottakere.
Å utvide mulighetene for lange AAP løp vil virke utmattende på systemet og sykeliggjørende på samfunnet, da vi sender mennesker ut på en evig søken etter en diagnose som gir rett til en ytelse. Fokuser heller på rask medisinsk avklaring i de tilfellene det er uavklart, og legg til rette for lengre løp for alvorlige lidelser som vi vet krever langvarig behandling før man kan si noe om hva personen vil greie.
Dersom AAP skal kunne fungere som en meningsfull ytelse må kravene og prioriteringene i AAP harmoniseres med prioriteringene i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dersom spesialistene våre vurderer at du ikke har rett på behandling innen rimelig tid kan du heller ikke ha rett på AAP.
For et stort antall mennesker fungerer AAP i realiteten som en proxy for arbeidsledighet eller sosialstønad. Mange som har et aktivitetskrav om behandling på bakgrunn av en diagnose/sykmelding stilt av fastlege har ikke rett på behandling eller blir stående i måneder og år på ventelister da deres helseplager ikke er alvorlige nok. Samtidig står de utenfor arbeidslivet og blir i realiteten påført kroniske lidelser og utenforskap som ofte enkelt kunne vært unngått dersom de hadde fått en rask helsemessig avklaring og behandling - eller i noen tilfeller bare en kvalifisert forklaring på hva som plager dem og hva de selv kan gjøre for å håndtere sine helseplager. I de fleste tilfeller vil passivitet, utenforskap og mangel på struktur og forventninger virke direkte helseskadelig. Dette gjelder i særdeleshet mennesker med lette til moderate psykiske lidelser og diffuse muskel-skjelettplager, som utgjør hovedvekten av alle AAP mottakere.
Å utvide mulighetene for lange AAP løp vil virke utmattende på systemet og sykeliggjørende på samfunnet, da vi sender mennesker ut på en evig søken etter en diagnose som gir rett til en ytelse. Fokuser heller på rask medisinsk avklaring i de tilfellene det er uavklart, og legg til rette for lengre løp for alvorlige lidelser som vi vet krever langvarig behandling før man kan si noe om hva personen vil greie.
Dersom AAP skal kunne fungere som en meningsfull ytelse må kravene og prioriteringene i AAP harmoniseres med prioriteringene i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dersom spesialistene våre vurderer at du ikke har rett på behandling innen rimelig tid kan du heller ikke ha rett på AAP.