Dato: 02.03.2022 Svartype: Med merknad HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I TILSYNSHJEMLENE I BARNEHAGELOVEN PBL (Private Barnehagers Landsforbund) viser til høringsbrev 21. januar 2022 om endringer i tilsynshjemlene i barnehageloven. Høringsfristen er satt til 4. mars 2022. PBLs innspill til høringen Forslag 1: Det er foreslått å flytte tilsynsansvaret på barnehagenes internkontroll på overholdelse av lovkravene i barnehageloven kapittel V fra kommunen til Utdanningsdirektoratet. PBL er positiv til forslaget. Det anses hensiktsmessig at tilsynsansvaret knyttet til bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling samles til ett organ. Kommunenes kompetanse og ressursbruk på tilsyn varierer mellom kommuner. Forslaget oppfattes positivt fordi det vil bidra til en mer enhetlig praksis av regelforståelsen. Det vil også kunne bidra til en mer helhetlig kontroll av at de private barnehagene overholder kravene til bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Det vil også kunne gi et bedre grunnlag for å avdekke områder med forbedringspotensial i driften. Departementet skriver at tilsyn med internkontrollkravet kan bidra til endringer i barnehagenes praksis, inkludert større bevissthet om hva som er riktig bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og hvordan dette skal regnskapsføres. PBL ser at dette kan være en positiv effekt. PBL er opptatt av at de private barnehagene skal ha et best mulig grunnlag for å drifte i samsvar med regelverket. Veiledning om regelverket er en sentral del av myndighetsoppgavene. PBL savner en overordnet veiledning knyttet til barnehageloven § 23. Gjennom konkrete tilsynssaker de senere år har de nærmere grensene for bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling blitt klarlagt. Det er uheldig at slik konkretisering kommer så mange år etter at regelverket har vært i iverksatt. Problematisk er det også at klargjøring av regelverket kommer gjennom slike enkeltsaker, og ikke som ledd i overordnet en veiledning fra ansvarlige myndigheter. Når det gjelder internkontroll konkret, skal denne tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Lovens utforming er skjønnsmessig og skaper usikkerhet på hva loven reelt sett krever. Det bør derfor også utarbeides veiledninger for hvordan internkontroll knyttet til barnehagelovens kapittel V kan gjennomføres og dokumenteres. De administrative oppgavene i barnehagedriften tar mye plass i barnehagens hverdag. De blir mer krevende å følge opp disse pliktene når kravene er utydelige. PBL oppfordrer derfor departementet til å vektlegge veiledningsproblematikken vi her nevner. Forslag 2: Det er foreslått å endre statsforvalterens tilsynshjemmel, slik at statsforvalteren kan føre tilsyn med at kommunene etterlever kravet i barnehageloven § 11 til likebehandling og uavhengighet. PBL er positiv til forslaget. For å sikre at kommunene overholder kravet til likebehandling og uavhengighet, er tilsynsadgang av overordnet organ nødvendig. Forslaget anses særlig viktig for å sikre tillitt til at kommunen opptrer objektivt og likebehandler når den utøver offentlig myndighet. Det bidrar også til å sikre at hvis kommuner bryter lovkravet, vil det være større mulighet for at feil rettes opp. Forslag 3: Det er foreslått å gi Utdanningsdirektoratet adgang til å holde tilbake tilskudd ved brudd på regelverket om internkontrollplikt. PBL er negativ til forslaget. Tilbakeholdelse av tilskudd er en alvorlig sanksjon mot en privat barnehage. En stor andel av de private barnehager drifter med små marginer og i mange tilfeller med underskudd. Tilbakehold av offentlige tilskudd vil derfor kunne ha store negative konsekvenser for driften. I mange tilfeller vil dette først og fremst kunne gå utover tilbudet til barna. For private barnehager med svak økonomi kan det bli spørsmål om driftens eksistens. PBL ser at det bør være mulighet for sanksjon for å sikre at gitte pålegg gjennomføres. Rettsikkerheten tilsier at barnehager bør ha adgang til å prøve lovligheten av et pålegg før en benytter sanksjoner ved brudd på reglene om internkontroll. Usikkerheter på hva som reelt sett kreves av internkontrollen gjør at det vil kunne være uenigheter om regelforståelsen, som bør avklares av klageinstans før sanksjon ilegges. Synspunkter på foreslått lovtekst: Foreslått lovtekst § 56 første ledd første punktum: « Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med at barnehagene drives i samsvar med bestemmelsene i § 9 og kapittel V med forskrifter.» PBL oppfatter ordlyden noe uklar fordi ordlyden ikke er tydelig på at Utdanningsdirektoratets myndighet innenfor internkontroll begrenser seg til kapittel V. PBL foreslår derfor inn alternativ ordlyd, slik: « Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med at barnehagene oppfyller kravene til internkontroll i barnehageloven § 9 begrenset til barnehagelovens kapittel V med tilhørende forskrifter. » Om dagens mekanismer for kontroll av barnehagesektoren Gjennom lovgivning er det satt krav til driften av barnehagetilbud. Reglene er bl.a. å finne i barnehageloven, forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, samt forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler m.v.. Regelsettene sikrer kvaliteten i barnehagetilbudet. For private barnehager er det i tillegg gitt særskilte krav knyttet til bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Bestemmelsene i barnehageloven kapittel V, samt forskrift om regnskapsplikt for ikke-kommunale godkjente barnehager er de sentrale. Ansvaret for å påse at regelverket følges tilligger henholdsvis barnehageeier, leder av virksomheten og offentlige myndigheter. Offentlige myndigheter fører tilsyn med barnehagene. Barnehageloven kapittel X gir nærmere regler om tilsynsansvar og utøvelse av tilsynsmyndighet. Tilsynsmyndigheten på de forskjellige områdene i barnehagedriften er satt til henholdsvis kommune, statsforvalter og Utdanningsdirektoratet. Kommunen skal påse at barnehagene drives i samsvar med barnehageloven med underliggende regelverk, med unntak av bestemmelsene i kapittel V med forskrifter. Statsforvalteren fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet etter §§ 10 og 53 og kapittel IV, VI og VII med forskrifter, og plikten til å ha internkontroll etter kommuneloven § 25-1. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller føre tilsyn med at barnehagene drives i samsvar med barnehageloven loven med forskrifter, med unntak av bestemmelsene i barnehagelovens kapittel V med forskrifter. Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med at barnehagene drives i samsvar med bestemmelsene i kapittel V med forskrifter. Som ledd i Utdanningsdirektoratets tilsynskontroll er det opprettet et eget nasjonalt tilsynsorgan i Molde. Dette tilsynsorganet skal først og fremst sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode. Tilsynsansvaret henger nært sammen med veiledningsansvaret offentlige myndigheter har på barnehageloven med underliggende forskrifter. Kommunen har veiledningsansvaret for barnehageloven med forskrifter med unntak av barnehageloven kapittel V, jf. barnehageloven § 10. Statsforvalteren er gitt veiledningsansvar av barnehageloven med forskrifter for kommuner og barnehager med unntak av kapittel V i barnehageloven med forskrifter, jf. barnehageloven § 13 første ledd. Utdanningsdirektoratet skal veilede kommuner og barnehager om denne loven kapittel V med forskrifter, jf. barnehageloven § 13 andre ledd. Den siste viktige kontrollmekanismen vi ønsker å trekke frem, er den generelle klageadgangen på enkeltvedtak som fattes av offentlige myndigheter i medhold av relevant regelverk innenfor barnehagesektoren. Gjennom klageinstituttet vil enkeltvedtak kunne gis ny vurdering av kommunen, alternativt av klageorgan, dersom kommunen ikke endrer opprinnelig vedtak. Særlige kontrollmekanismer for private barnehager Private barnehager i Norge er finansiert gjennom offentlige tilskudd og foreldrebetaling begrenset oppad til makspris fastsatt av Staten. Den offentlige finansieringen utgjør omtrentlig 80-85% av en privat barnehages inntekter. Øvrige inntekter er i all hovedsak foreldrebetaling, samt innskutt kapital fra eier. Den store andelen av finansiering fra det offentlige medfører et særlig ansvar for hvordan de private barnehagene forvalter de økonomiske midlene. Den private delen av barnehagesektoren er en av de mest regulerte sektorene i Norge i dag. Gjennomgående driver eiere av private barnehager gode barnehager, innenfor rammene de har. PBL mener pengene som bevilges til barna skal komme barna i barnehagen til gode, og at de i dag gjør det. PBL er kjent med enkeltsaker, hvor barnehager ikke har benyttet de økonomiske midlene i samsvar med regelverket. Omfanget av slike saker oppfattes å være begrenset. PBL er ikke kjent med undersøkelser som har avdekket stort omfang av slike tilfeller. De private barnehagenes bruk av de offentlige tilskuddene og foreldrebetalingen, er strengt regulert i barnehageloven med underliggende regelverk. Barnehageloven § 23 gir begrensinger til de private barnehagenes bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Bestemmelsen fastsetter krav om at barnehagen bare skal dekke kostnader som direkte gjelder den godkjente driften av barnehagen. Bestemmelsen stiller krav til transaksjoner mellom barnehagen og barnehagens nærstående. I tillegg fastsetter den krav til størrelsen på en privat barnehages personalkostnader. Dersom lovkravene i § 23 overholdes kan en privat barnehage disponere et eventuelt overskudd fritt, jf. barnehageloven § 21 tredje ledd. Det er allerede i dag gode mekanismer for å sikre etterlevelse av regelverket når det gjelder bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Etter barnehageloven § 23 skal en barnehage kunne dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med bestemmelsene. Private barnehager er videre underlagt særskilt regnskapsplikt, jf. forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager. Forskriften skal sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med reglene i barnehagelovens kapittel V. Forskriften stiller krav til regnskap, bokføring og dokumentasjon. Det er krav om at resultatregnskap skal revideres av statsautorisert eller registrert revisorrevisor. Revisorene representerer en uavhengig kontroll både av at barnehagene følger lovpålagte krav til regnskapsføring og at midlene brukes i samsvar med regelverket. Forskriften fastsetter også en særskilt rapportering og opplysningsplikt for de private barnehagene når det gjelder bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetalingen. Private barnehager er også pliktig uten hinder av taushetsplikt å legge frem alle opplysninger som kommunen trenger for å føre tilsyn. Barnehagen skal gi kommunen adgang til barnehagens lokaler. Dette er lovsatt i barnehageloven § 53 siste ledd. Disse bestemmelsene gir god kontroll av de private barnehagenes bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Om PBL PBL er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager, stiftet i 1993. Barns beste er grunnleggende for PBLs arbeid med å øke kvaliteten og verdiskapningen i våre medlemsbarnehager. PBL har mer enn 2.100 medlemsbarnehager. Det innebærer at mer enn 1 av 3 barnehager i Norge er en PBL-barnehage. Våre medlemmer er ulike i eierskap, størrelse og innhold. Medlemsmassen benytter alle organisasjonsformer. Siden 2014 har det vært en forutsetning for å være medlem i PBL, at barnehagen er omfattet av en tariffavtale som også regulerer tjenestepensjonen. Over 95 prosent av de ansatte i private barnehager er omfattet av en tariffavtale som er anbefalt av de ansattes organisasjoner. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
