Dato: 24.02.2022 Høring – forslag til lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre forordning (EU) 2019/1020 om markedstilsyn og produktsamsvar i norsk rett Skattedirektoratet viser til Nærings- og fiskeridepartementets høring om gjennomføring av forordning (EU) 2019/1020 om markedstilsyn og produktsamsvar med høringsfrist 28. februar 2022. I høringen er det foreslått flere nye hjemler for tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og dekning av kostnader. Skatteetaten v/Statens innkrevingssentral krever i dag inn tvangsmulkt og overtredelsesgebyr på vegne av flere av etatene som er omtalt i høringen. Av de nye kravtypene som er nevnt i høringen, er det kun foreslått at Skatteetaten skal være innkrevingsmyndighet for tvangsmulkt ilagt av Statens vegvesen. Skattedirektoratet vil derfor komme med merknader som i hovedsak begrenser seg til bestemmelsene som omhandler dette. Innkrevingen som utføres av Statens innkrevingssentral (SI) reguleres i lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven) med tilhørende forskrift. SI-loven § 1, jf. SI-forskriften § 1 gir en opplisting av krav som innkreves av SI. Skatteetaten v/SI krever i dag inn flere kravtyper på vegne av Statens vegvesen, og vil enkelt kunne overta oppgaven med innkreving av også disse tvangsmulktene. Forutsetningen for dette er at samarbeidsavtalen om innkreving mellom Skatteetaten og Statens vegvesen revideres. Tvangsmulkt ilagt med hjemmel i vegtrafikkloven er allerede omfattet av SI-forskriften § 1, og innkrevingsmyndigheten er dermed allerede ivaretatt. Skatteetaten vil håndtere revideringen av avtalen gjennom direkte dialog med Statens vegvesen. I høringens punkt 15.16 "Vegtrafikkloven" er det foreslått å innføre en ny § 19 d i vegtrafikkloven, som gir Statens vegvesen adgang til å ilegge tvangsmulkt etter nærmere regler gitt i forskrift. Forslag til slik forskrift er omtalt i høringens punkt 16.5 "Forskrift om markedstilsyn for kjøretøy m.m. ". Forskriftens § 6 tredje ledd lyder: «Dersom pålegg som nevnt i første eller annet ledd ikke er etterkommet innen en gitt frist, kan tilsynsmyndigheten fastsette en tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan fastsettes som et engangsbeløp eller som en mulkt som løper fra det tidspunkt en gitt frist for tiltak er overskredet og til tiltak er foretatt. Statens vegvesen kan gi nærmere retningslinjer for ileggelse av tvangsmulkt. Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2. Tvangsmulkten kreves inn av Skatteetaten og tilfaller staten.» Det fremgår av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav d at tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Skattedirektoratet kan derfor ikke se at det er behov for at dette også reguleres i forskrift om markedstilsyn for kjøretøy. Som nevnt ovenfor er innkrevingshjemmel for tvangsmulkt ilagt med hjemmel i vegtrafikkloven allerede omfattet av SI-forskriften § 1, det vil derfor heller ikke være nødvendig å regulere innkrevingsmyndigheten for denne tvangsmulkten i forskrift om markedstilsyn for kjøretøy § 6 tredje ledd siste setning. Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser for Skatteetaten antar vi at innkrevingen av tvangsmulktene vil føre til minimalt med merarbeid for etaten. Skatteetaten stiller seg positive til å kreve inn tvangsmulkt på vegne av Statens vegvesen. Skattedirektoratet vil avslutningsvis bemerke at det i vegtrafikkloven § 19 d andre ledd bokstav e er foreslått en bestemmelse om at departementet i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om å gebyrfinansiere kostnader knyttet til tilsyn. Skattedirektoratet oppfatter at bestemmelsen er ment å omfatte dekning av utgifter på samme måte som forslagene til endring i EØS-vareloven, brann- og eksplosjonsvernloven, taubaneloven og tobakkskadeloven. Dersom det i fremtiden skulle blir aktuelt at Skatteetaten bistår med innkreving av slike gebyr eller dekning av utgifter, enten dette er på vegne av Statens vegvesen eller andre etater, vil det være en stor fordel om det er etablert tvangsgrunnlag i lov for disse gebyrene, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav e. Dette slik at Skatteetaten kan benytte sin særnamsmannskompetanse for å kreve inn kravene. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
