Dato: 11.11.2025 Svartype: Med merknad Svar på høringsutkast fra Anja Grov Jeg viser til høringsnotatet «Utkast til endringer i folketrygdloven – lovvalg for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner» av 13. august 2025. Jeg er lokalt ansatt ved den norske ambassaden i Berlin og har jobbet her siden 2005. Da jeg søkte jobben, var medlemskap i norsk folketrygd, pensjonskasse og SPK det overveiende argumentet som gjorde at jeg bestemte meg for å takke ja til jobben. Selv om jeg har bodd lenge i Tyskland er jeg fortsatt «mer norsk enn tysk» og vet ikke om jeg kommer til å bli værede her eller flytte tilbake til Norge på et tidspunkt. Da jeg i 2005 startet på ambassaden hadde vi «retten til å velge» om vi ville trygde til Tyskland eller Norge. De fleste nordmenn som begynte her var tidlig i karrieren og valgte det norske systemet, men jeg hadde også en kollega som hadde jobbet i Tyskland i mange år før hun startet på ambassaden og var sikker på at hun ville blir boende her og derfor bestemte seg for å bli værende i det tyske systemet. Det er vanskelig å finne ut hvor høy min pensjon vil bli dersom jeg skulle ende opp med å betale inn til Tyskland i resten av min karriere. Allerede da forordning 883/2004 trådte i kraft i 2012 med en overgangstid på ti år forsøkte jeg og mine kollegaer å finne ut hva dette ville innebære, men vi fant ingen som kunne gi oss et tydelig svar. Vi satt nok alle med det inntrykket at det beste er å betale inn til enten Norge eller Tyskland, men ikke «noe her og noe der». Vi hadde en lang kamp for å kunne forbli i det norske systemet og da vi fikk tilbakemelding, rett før overgangsperioden for forordning 883/2004 i 2022 utløp, var alle på ambassaden som trygdet til Norge kjempelettet og kunne endelig puste dypt ut – men, for våre kollegaer som trygdet til Tyskland og nå skulle bli tvunget til å trygde til Norge, var situasjonen den motsatte. De skulle kastes ut at det systemet de hadde hatt i alle år – også kollegaer som ikke hadde mange år igjen til pensjon. Da begynte en ny tid med mye spekulasjoner og personlig stress for mange. Vi ble lite informert i prosessen, men utenriksdepartementet sa at de jobbet for at alle skulle ha «retten til å velge». Dette ville utvilsomt være det beste for alle. Det nåværende utkastet bryter dette løftet og undergraver administrasjonens troverdighet. Det føles veldig urettferdig å skulle bli fratatt retten til å kunne forbli i det norske pensjonssystemet etter mer enn 20 år og risikere at man ender opp med en dårlig pensjon når man har jobbet fulltid for staten i omtrent hele yrkeskarrieren - mens de som har betalt inn like mye, men har hatt arbeidsplass i Norge får mye mer. Denne usikkerheten over tid har ført til mye stress og utilfredshet og har ikke akkurat hjulpet til et godt og stabilt arbeidsmiljø. Mange elementer i forslaget er vanskelig å forstå og flere ting virker også direkte uriktige. Bl.a. står det at de fleste lokalansatte ønsker å være medlemmer av lokalt trygdesystem, men vi til nå ikke hørt om noen lokalansatte som har blitt spurt om hva de ønsker. Ikke engang vår fagforening har vært involvert i prosessen. Ikke bare har den personkretsen som omfattes av dette lovendringsforslaget ikke blitt konsultert i prosessen, men de har i tillegg blitt nektet innsyn. Forslaget som nå foreligger oppfattes som urettferdig og vilkårlig: Langvarige medlemmer av den norske folketrygden vil bli tvunget ut av et system de har bidratt til og stolt på i årevis selv om de har den samme jobben og arbeidsgiveren som de har hatt hele tiden. Den ulikbehandlingen mellom forskjellige kategorier av statsansatte bryter med prinsippet om lik verdi for alle som tjener den norske staten, uavhengig av stilling eller kontraktsform. Fundamentalt sett handler dette om tillit mellom arbeidsgiver og ansatt – en hjørnestein i ansvarlig offentlig styring. Det er oppsiktsvekkende at departementet skriver at de er klar over at lovendringene vil kunne ramme/ være til skade for de norske statsborgere som i dag er medlem av folketrygden. Det virker som om at det ikke er så «farlig» siden det er relativt få personer som lovendringen vil bli til skade for. Det bør derfor innføres et unntak for de som hadde valgt sin tilknytning til folketrygden før den nye forordningen tredde i kraft slik at ikke denne lovendringen rammer disse personene så hardt. Om en lovendring skulle bli vedtatt, må det i alle fall sørges for langsiktige overgangsregler og at de som per i dag er pliktig medlem i det norske systemet kan forbli der på samme vilkår som nå så lenge arbeidsforholdet varer. Tidligere kommunikasjon fra Utenriksdepartementet lovet eksplisitt «retten til å velge» for den enkelte ansatte. Det nåværende utkastet bryter dette løftet og undergraver administrasjonens troverdighet. Jeg er helt og holdent og på det sterkeste imot lovendringen - jeg ber derfor om at høringsnotatet blir trukket tilbake. Om det viser seg at dette overhodet ikke er mulig, ber jeg om: at et nytt forslag blir utarbeidet i samarbeid med den berørte gruppen, de lokalt ansatte Retten til å velge må respekteres og tas med i notatet En overgangsperiode må tas med på samme måte som før, helst ti år Gruppen som allerede er pliktige medlemmer i NAV/SPK, vil fortsette med å være det på samme vilkår som nå, så lenge arbeidsforholdet består Om lovendringen skal vedtas, skal § 2-5 andre ledd lyde: En person som er lokalt ansatt ved en norsk utenriksstasjon, har retten til å velge om hen vil være pliktig medlem i norsk trygd etter første ledd bokstav a eller i lokalt trygdesystem. 2-5 nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
