Våre innspill knytter seg særlig til departementets forslag om endring av barneloven, som innebærer at forvaltningen av reglene om reisekostnader ved samvær etter lov av 8. april 1981 nr 7 om barn og foreldre (barneloven) § 44, flyttes fra Statsforvalteren til Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Forslaget innebærer at at saker om reisekostnader ved samvær og barnebidrag samles hos èn og samme instans, og at saker mellom de samme partene kan vurderes og ses i sammenheng.
Vi støtter forslaget, men har følgende merknader;
Vi støtter forslaget, men har følgende merknader;
Forskriftshjemmel for fastsettelse av reisekostnader
Etter barneloven § 44 første ledd første punktum skal reisekostnader ved samvær deles mellom foreldrene etter størrelsen på inntekten deres, så lenge foreldrene ikke blir enige om noe annet. Det er etter vår oppfatning ikke tilstrekkelig regulert, verken i lov eller forskrift, hvordan inntekten skal fastsettes eller hvordan bidragsevnen skal beregnes, ved fastsettelse av reisekostnader.
Når det gjelder offentlig fastsettelse av barnebidrag, er det i barneloven § 71 tredje ledd vedtatt en forskriftshjemmel, hvoretter det i forskrift om "Fastsetjing og endring av forstringstilskot" er gitt nærmere bestemmelser om hvordan partenes inntekter skal fastsettes, vilkår for skjønn, beregning av bidragsevne etc.
For fastsettelse av reisekostnader er det kun gitt retningslinjer gjennom forarbeidene. Vi mener derfor det bør vedtas en forskriftshjemmel også for fastsettelse av reiseutgifter. En slik forskrift bør så langt som mulig harmoneres med bestemmelsene som gjelder for bidragsfastsettelse. Vårt forslag til barneloven § 44, nytt siste ledd, lyder;
"Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om fordeling av reisekostnader etter lova her."
Når det gjelder offentlig fastsettelse av barnebidrag, er det i barneloven § 71 tredje ledd vedtatt en forskriftshjemmel, hvoretter det i forskrift om "Fastsetjing og endring av forstringstilskot" er gitt nærmere bestemmelser om hvordan partenes inntekter skal fastsettes, vilkår for skjønn, beregning av bidragsevne etc.
For fastsettelse av reisekostnader er det kun gitt retningslinjer gjennom forarbeidene. Vi mener derfor det bør vedtas en forskriftshjemmel også for fastsettelse av reiseutgifter. En slik forskrift bør så langt som mulig harmoneres med bestemmelsene som gjelder for bidragsfastsettelse. Vårt forslag til barneloven § 44, nytt siste ledd, lyder;
"Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om fordeling av reisekostnader etter lova her."
Tydeliggjøring i regelverket av at sak om reisekostnad og sak om barnebidrag skal ses i sammenheng
Det er foreslått en henvisning fra barneloven § 44 til barneloven § 70 syvende ledd. Etter sistnevnte bestemmelse har partene plikt til å opplyse "tilskotfuten", dvs. Arbeids- og velferdsetaten, om arbeid, utdannelse, inntekt, formue og annet som er relevant ved fastsettelse av barnebidrag.
Ved fastsettelse av barnebidrag har Arbeids- og velferdsetaten i tillegg adgang til å innhente nødvendige opplysninger om partenes økonomiske situasjon, f.eks. fra arbeidsgiver, ligningsmyndighetene, Arbeids- og velferdsetaten, forsikringssekskaper, banker og andre som forvarer eller forvalter formuesverdier.
Bidragsområdet står i en særstilling i Arbeids- og velferdsetaten når det gjelder behandling av personopplysninger, blant annet fordi det er flere parter knyttet til samme sak. Dette vil også være tilfellet for saker som gjelder fordeling av reisekostnader. For å sikre et tilsvarende klart behandlingsgrunnlag også ved fastsettelse av reisekostnader, mener vi det bør tydeliggjøres i teksten til barneloven § 44 at sak om fastsettelse av reisekostnader kan måtte ses i sammenheng med sak om fastsettelse av barnebidrag. Dette for å gjøre det klart for partene at opplysninger som sendes inn i en eventuell bidragssak også kan benyttes ved krav om fordeling av reisekostnader, og vice versa. En slik tydeliggjøring kan videre virke konfliktdempende mellom partene.
Ved fastsettelse av barnebidrag har Arbeids- og velferdsetaten i tillegg adgang til å innhente nødvendige opplysninger om partenes økonomiske situasjon, f.eks. fra arbeidsgiver, ligningsmyndighetene, Arbeids- og velferdsetaten, forsikringssekskaper, banker og andre som forvarer eller forvalter formuesverdier.
Bidragsområdet står i en særstilling i Arbeids- og velferdsetaten når det gjelder behandling av personopplysninger, blant annet fordi det er flere parter knyttet til samme sak. Dette vil også være tilfellet for saker som gjelder fordeling av reisekostnader. For å sikre et tilsvarende klart behandlingsgrunnlag også ved fastsettelse av reisekostnader, mener vi det bør tydeliggjøres i teksten til barneloven § 44 at sak om fastsettelse av reisekostnader kan måtte ses i sammenheng med sak om fastsettelse av barnebidrag. Dette for å gjøre det klart for partene at opplysninger som sendes inn i en eventuell bidragssak også kan benyttes ved krav om fordeling av reisekostnader, og vice versa. En slik tydeliggjøring kan videre virke konfliktdempende mellom partene.