Humanistskolens høringssvar - forslag til endringer i friskoleloven
Vi viser til Kunnskapsdepartementets høringsnotat datert 17. desember 2021.
Godkjenningsgrunnlag
Humanistskolen ser positivt på at departementet i sitt høringsnotat understreker at det fortsatt skal være mulig å få godkjent nye skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler tuftet på et sekulært, humanistisk livssyn, og de andre grunnlagene som følger av § 2-1 andre ledd bokstavene a) til g) i loven.
Det er viktig at skoler som godkjennes på grunnlag av livssyn faktisk representerer et slikt alternativ til den offentlige skolen, slik Humanistskolen gjør. Humanistskolen er Norges første livssynsskole tuftet på et sekulært, humanistisk livssyn.
Før loven åpnet for godkjenning av profilskoler i 2015, ble Akademiet Realfagsskole Oslo godkjent på grunnlaget livssyn. Verken denne skolens navn eller dens profilering på eget nettsted (“fokus på realfagene matematikk, naturfag, forskning, teknologi og programmering”), kan sies å fremheve dens godkjenningsgrunnlag. Dette er uheldig, uansett om det er slik at denne skolen i praksis ikke representerer et livssynsmessig alternativ, eller om det er slik at denne skolen overfor søkerne underkommuniserer hvordan skolehverdagen preges av det livssynet den er godkjent etter.
Ved å oppheve særskilt profil som godkjenningsgrunnlag frykter Humanistskolen at enkelte aktører vil søke om godkjenning på grunnlag av livssyn, til tross for at de reelt sett ikke representerer et livssynsmessig alternativ til den offentlige skolen. Humanistskolen ber departementet om å drøfte problemstillingen i sitt lovforslag til Stortinget.
Videre ber Humanistskolen departementet om å sikre at kun reelle livssynsskoler godkjennes på grunnlaget livssyn, noe som på nytt aktualiseres om godkjenningsgrunnlaget særskilt profil oppheves.
Det er viktig at skoler som godkjennes på grunnlag av livssyn faktisk representerer et slikt alternativ til den offentlige skolen, slik Humanistskolen gjør. Humanistskolen er Norges første livssynsskole tuftet på et sekulært, humanistisk livssyn.
Før loven åpnet for godkjenning av profilskoler i 2015, ble Akademiet Realfagsskole Oslo godkjent på grunnlaget livssyn. Verken denne skolens navn eller dens profilering på eget nettsted (“fokus på realfagene matematikk, naturfag, forskning, teknologi og programmering”), kan sies å fremheve dens godkjenningsgrunnlag. Dette er uheldig, uansett om det er slik at denne skolen i praksis ikke representerer et livssynsmessig alternativ, eller om det er slik at denne skolen overfor søkerne underkommuniserer hvordan skolehverdagen preges av det livssynet den er godkjent etter.
Ved å oppheve særskilt profil som godkjenningsgrunnlag frykter Humanistskolen at enkelte aktører vil søke om godkjenning på grunnlag av livssyn, til tross for at de reelt sett ikke representerer et livssynsmessig alternativ til den offentlige skolen. Humanistskolen ber departementet om å drøfte problemstillingen i sitt lovforslag til Stortinget.
Videre ber Humanistskolen departementet om å sikre at kun reelle livssynsskoler godkjennes på grunnlaget livssyn, noe som på nytt aktualiseres om godkjenningsgrunnlaget særskilt profil oppheves.
Lovens tittel
Humanistskolen har ingen vesentlige merknader til departementets forslag om endring av lovens tittel, ettersom både privatskole og friskole er betegnelser som gir positive signaler om kvalitet. Vi tror elever og foreldre i liten grad er opptatt av skolens eierforhold, og i større grad er opptatt av skolens profil. Vi tenker at betegnelsen profilskole derfor kan være mer dekkende for å beskrive alle typer skoler som i dag er godkjent med hjemmel i friskoleloven.
Betegnelsen privatskole benyttes i dag kun om private skoler som ikke mottar offentlig støtte, og det er uheldig at denne vesensforskjellen mellom friskoler og privatskoler utviskes med den foreslåtte endringen av lovens tittel.
Både Sverige og Danmark benytter betegnelsen friskole, og vi ser ingen tungtveiende grunner for å endre den norske lovens tittel.
Humanistskolen ønsker å gjøre departementet oppmerksom på at lovforslaget ved en inkurie inneholder betegnelsen “frittståande skolar” i siste ledd.
Betegnelsen privatskole benyttes i dag kun om private skoler som ikke mottar offentlig støtte, og det er uheldig at denne vesensforskjellen mellom friskoler og privatskoler utviskes med den foreslåtte endringen av lovens tittel.
Både Sverige og Danmark benytter betegnelsen friskole, og vi ser ingen tungtveiende grunner for å endre den norske lovens tittel.
Humanistskolen ønsker å gjøre departementet oppmerksom på at lovforslaget ved en inkurie inneholder betegnelsen “frittståande skolar” i siste ledd.