🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring Forslag til endringer i friskoleloven Oppheving av adgangen til å godkjen...

Montessori Norge

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
Høringsuttalelse om endringer i friskoleloven

Montessori Norge (MN) er interesseorganisasjon for 87 frittstående grunnskoler godkjent for å drive etter Læreplan for montessoriskolen. Vi uttaler oss her på vegne av disse skolene.

Departementet (KD) foreslår å gå bort fra begrepet friskoler slik at skoler godkjent etter loven benevnes som private skoler med rett til statstilskudd. KD fremmer derfor forslag om å endre navnet på loven til «lov om private skolar med rett til statstilskot».

MN mener at begrepene frittstående skoler, friskoler og friskoleloven gir en god beskrivelse av skoleslaget vi representerer, og vil på det sterkeste anbefale at begrepene videreføres.

KD skriver i høringsnotatet at friskolebegrepet ikke gir umiddelbar informasjon om at skolene er i privat eie. For det første er det ikke noe til hinder for at offentlige rettssubjekter kan eie friskoler og det er noen eksempler på det selv om disse skolene er i klart mindretall. Mange friskoler er også stiftelser, selveiende, eller samvirker. De faller dermed ikke naturlig i kategorien «i privat eie». Friskolene er strengt regulert, alle midler kommer elevene til gode (både tilskudd og skolepenger) og det tas ikke utbytte – noe vi støtter fullt ut.

MN mener det er en stor forskjell på ideelle, frittstående skoler og de skolene som i dag er godkjent etter opplæringsloven § 2-12. Skoler godkjent etter opplæringsloven mottar ikke tilskudd, har ingen begrensninger på skolepenger eller utbytte. Vi mener KD bør skille i større grad mellom ideelle og kommersielle aktører på skolefeltet, fremfor å ramme alle likt. Endringer av lovens navn vil få negative konsekvenser for våre skoler, selv om disse kanskje er utilsiktede.

Våre skoler opplever jevnlig å bli møtt med fordommer og antagelser om at tilbudet de gir er noe «for de få», at det er kostbart og elitistisk. Dette er fordommer som i stor grad henger igjen og er et resultat av begrepsbruken «privat/privatskole». Vi og våre medlemmer opplever at «friskole/frittstående skole»-begrepet er mer treffende og har bidratt til å motvirke nettopp slike misforståelser. Det forteller at dette er skoler som står friere i sitt valg av organisering og metode, og som er et alternativ og supplement til offentlig skole – de er også tilgjengelige og åpne for alle, og gir et tilbud for alle barn. MN mener det er svært uheldig at friskolene skal forholde seg til slike endringer i hvordan man benevner skolene, og at dette skal styres av politisk ideologi og kunne endres hvert fjerde år. Det gir en uheldig uforutsigbarhet som oppleves meningsløs. I tillegg vil dette gi en rent praktisk og økonomisk konsekvens i og med at en navnendring vil føre til ekstra arbeid for alle våre skoler. Det vil innebære endring av dokumenter, nettsider, avtaler mm. der skolene henviser til lovverk og/eller navn på loven.

Vi mener det viktige må være at skolene innfrir de krav som stilles i lovverket, at de er ideelle, og selvsagt at staten skal ha muligheter til nødvendig tilsyn, regulering og godkjenninger slik praksis er i dag. Våre skoler tilbyr et likeverdig og jevngodt opplæringsløp, og har en egenart som representerer et reelt alternativ til offentlig skole. De er friskoler som følger en alternativ læreplan, og vi mener på det sterkeste at KD bør videreføre begrepet friskoler i lovverket.

KD foreslår å fjerne godkjenningsgrunnlagene etter friskoleloven § 2-1 h) videregåande opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram og i) særskilt profil.

MN organiserer ingen skoler godkjent etter disse grunnlagene, men vi vil likevel kommentere kort hva vi mener om de foreslåtte endringene. Vi synes at de ideelle friskolene, også de godkjent etter bokstav h) og i), bidrar positivt i samfunnet, med blant annet nyskaping og innovasjon. Det er både viktig og positivt med et mangfold innen utdanning, slik at elever og foresatte kan velge det som passer best for dem. Vi mener at godkjenningsgrunnlagene ikke bør fjernes, da dette til syvende og sist vil gå ut over nettopp elevenes beste, og foresattes og elevers valgmuligheter.

MN støtter videre Virkes forslag om at det er behov for et eget regelverk for ideelle skoler.