Kommunedirektørens vurdering
Rælingens Kommuneplan 2022-33 – Samfunnsdel med langsiktig arealstrategi er grunnlaget for politiske beslutninger.
I samfunnsdelen er bl.a. følgende uttrykt:
- Vi skal utvikle nærmiljø i hele kommunen hvor nærskolen er en viktig bærebjelke som grunnlag for utvikling av hele kommunen.
- Fellesskapet skal fortsatt være den sentrale leverandør av kommunale velferdstjenester
- Tjenester skal utvikles i samarbeid mellom kommune, innbygger, næringsliv og frivillige
Forslaget om lovendring i friskoleloven kan være av stor betydning for opplæringstilbudet og nærmiljøutviklingen i kommunen på kortere og lengre sikt. Selv om det er fylkeskommunen som er eier av videregående skoler, er det likevel relevant for kommunen å vurdere lovforslaget om å oppheve friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav h) godkjenningsgrunnlaget vidaregåande opplæring i yrkesfaglege utdanningsprogram. En offentlig videregående skole i kommunen, og grunnlaget for en langsiktig, bærekraftig og forutsigbar drift av denne, er av stor betydning.
Muligheten til å utvikle et trygt og bærekraftig lokalsamfunn, med opplevelse av tilhørighet og tilknytning for innbyggerne, er nært knyttet sammen med utdanningstilbud i nærområdet. Det er viktig for unge i Rælingen å ha en videregående skole i kommunen. Grunnlaget for å videreutvikle og styrke denne avhenger i stor grad av hvilke andre skoletilbud som opprettes i regionen, og som vil kunne være i direkte konkurranse om elevene.
Det store flertallet av skolene som i dag er godkjent på grunnlag av i) særskilt profil har idrett som sin særskilte profil. I tillegg er det godkjent skoler som har entreprenørskap, realfag, fredsstudier, demokrati og demokratisk ledelse og bærekraftig dannelse som sine særskilte profiler. Den offentlige skolen har ansvar for opplæring på disse områdene, men naturligvis ikke i det omfang eller med den fordypning en friskole vil kunne tilby.
Kommunens oppgave er å gi barn og unge en god offentlig skole, men samtidig utvikle andre arenaer for idrett, kultur, naturopplevelser og sosialt engasjement. Det er i samspillet mellom disse læringsarenaene, og i barn og unges felles deltakelse og medvirkning, at mestring, inkludering og tilhørighet utvikles. Denne overordnede vektleggingen av helhet og sammenheng mellom opplæring, oppvekst og livsvilkår er blant annet uttrykt i kommuneplanens samfunnsdel under «Trygg og god oppvekst». Kommunedirektøren mener kommunen har kompetanse, muligheter og evne til å følge opp sine forpliktelser og ambisjoner innenfor rammene av den offentlige skolen og det helhetlige tilbudet til barn og unge.
Begrepet frittstående skoler (friskoler) gir ingen umiddelbar informasjon om at skolene er i privat eie. Departementet foreslår derfor å gå bort fra begrepet friskoler, slik at disse skolene igjen benevnes som private skoler med rett til statstilskudd. Dette innebærer at også lovens tittel må endres. Kommunedirektøren vurderer at betegnelsen private skoler med rett til statstilskudd er mer presis enn friskoler .
God folkehelse i befolkningen
Barn og unge som har tilknytning til sitt nærmiljø og opplever inkludering og mestring i et fellesskap med andre i skole og på fritid, vil ha bedre forutsetninger for livsmestring og opplevelse av tilhørighet. Det er grunnlag for å kunne ta gode valg, og noe som fremmer både psykisk og fysisk helse.
Kommunens behandling av saker som omhandler opplæringstilbudet, og rammer og grunnlag for å styrke dette, er derfor relevant i et folkehelseperspektiv.
Trygt og sikkert lokalsamfunn
Gode skoler og stabile skolekretser gir ikke bare læring og mestring til den enkelte, men også trygghet og opplevelse av å høre til i et fellesskap.
Bærekraftig miljø- og klimautvikling
Det vurderes ikke å være noen konkrete miljø- eller klimamessige konsekvenser.
Langsiktig forvaltning av kommunens ressurser
Det kan ikke forutses hvilke friskoler som eventuelt ville ønske å etablere seg i vår kommune eller nærområder. Innskrenking i muligheten til å opprette friskoler, vil imidlertid gi kommunen økt forutsigbarhet.
Private skoler får tilskudd per elev etter satser som bygger på de gjennomsnittlige utgiftene i den offentlige skolen. Rammetilskuddet til (fylkes)kommunene justeres årlig basert på oppdaterte elevtall i private skoler, begrunnet i reduserte utgifter for disse elevene. Justeringen foretas i arbeidet med de årlige statsbudsjettene (trekkordningen). I tillegg får kommuner og fylkeskommuner som har elever i private skoler et uttrekk i sitt rammetilskudd. Det totale beløpet som er trukket inn på landsbasis blir fordelt ut igjen til (fylkes)kommunene etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for (fylkes)kommunene (korreksjonsordningen).
En innskrenking av godkjenningsgrunnlaget etter friskoleloven § 2-1 vil isolert sett bidra til å redusere veksten i antall private skoler og antall elever i private skoler. De foreslåtte lovendringene kan på den måten også bidra til å redusere utgiftene til private skoler over statsbudsjettet, som igjen reduserer inntektene til kommunen.
Kommunens langsiktige planlegging og prioriteringer knyttet til skolebygg og -drift er begrunnet i elevtallsprognoser hvor den store majoriteten av elevene går i den offentlige skolen. Store endringer eller usikkerhet rundt elevtallsprognoser vil medføre utfordringer knyttet til god ressursutnyttelse.
Prinsipielle avklaringer og avveiing mellom hensyn
Formålet med friskoleloven er å gi foreldre og elever mulighet til å velge noe annet enn den offentlige skolen, jfr. menneskerettighetsloven § 2 nr. 2. Kommunen som skoleeier på sin side er forpliktet til å ivareta innbyggernes lovfestede rett til opplæring ved offentlige nærskoler, jfr. opplæringsloven § 2-1 første ledd.
Jo flere friskoler som opprettes, jo trangere blir de økonomiske rammene for å drive en god offentlig og inkluderende skole for alle elever. I tillegg er en sterk offentlig skole viktig for utvikling av gode nærmiljøer for barn og unge, sterke lokalsamfunn og en opplevelse av identitet og tilhørighet.
Formålet med forslagene til lovendringer er å begrense omfanget av friskoler. Avveiningen blir om elever og foreldre vil ha gode nok muligheter til å velge alternative opplæringstilbud hvis deler av godkjenningsgrunnlaget tas ut, og i hvor stor grad drift og utvikling av kommunens skoler påvirkes av et gitt omfang av friskoler.
Det store flertallet av skolene som i dag er godkjent på grunnlag av i) særskilt profil har idrett som sin særskilte profil. I tillegg er det godkjent skoler som har entreprenørskap, realfag, fredsstudier, demokrati og demokratisk ledelse og bærekraftig dannelse som sine særskilte profiler. Den offentlige skolen har ansvar for opplæring på disse områdene, men naturligvis ikke i det omfang eller med den fordypning en friskole vil kunne tilby.
Kommunedirektøren mener godkjenningsgrunnlagene som er oppgitt i friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav a) til g) gir tilstrekkelig mulighet for oppretting av friskoler på mange ulike grunnlag, og at disse ivaretar foreldres og elevers rett til et annet opplæringstilbud enn den offentlige skolen. Samtidig vil kommunen ha bedre forutsetninger for å gi et godt og helhetlig offentlig skole- og oppveksttilbud når rammefaktorene ikke svekkes gjennom etablering av flere friskoler.
Oppsummering og konklusjon
Kommunedirektøren støtter forslagene i høringsnotatet med bakgrunn i kommunens behov for forutsigbarhet i økonomiske rammer og behov for god langsiktig planlegging av skolestruktur, nærmiljøutvikling og styrking av den offentlige skolen slik dette er uttrykt i kommuneplanens samfunnsdel.
Rælingens Kommuneplan 2022-33 – Samfunnsdel med langsiktig arealstrategi er grunnlaget for politiske beslutninger.
I samfunnsdelen er bl.a. følgende uttrykt:
- Vi skal utvikle nærmiljø i hele kommunen hvor nærskolen er en viktig bærebjelke som grunnlag for utvikling av hele kommunen.
- Fellesskapet skal fortsatt være den sentrale leverandør av kommunale velferdstjenester
- Tjenester skal utvikles i samarbeid mellom kommune, innbygger, næringsliv og frivillige
Forslaget om lovendring i friskoleloven kan være av stor betydning for opplæringstilbudet og nærmiljøutviklingen i kommunen på kortere og lengre sikt. Selv om det er fylkeskommunen som er eier av videregående skoler, er det likevel relevant for kommunen å vurdere lovforslaget om å oppheve friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav h) godkjenningsgrunnlaget vidaregåande opplæring i yrkesfaglege utdanningsprogram. En offentlig videregående skole i kommunen, og grunnlaget for en langsiktig, bærekraftig og forutsigbar drift av denne, er av stor betydning.
Muligheten til å utvikle et trygt og bærekraftig lokalsamfunn, med opplevelse av tilhørighet og tilknytning for innbyggerne, er nært knyttet sammen med utdanningstilbud i nærområdet. Det er viktig for unge i Rælingen å ha en videregående skole i kommunen. Grunnlaget for å videreutvikle og styrke denne avhenger i stor grad av hvilke andre skoletilbud som opprettes i regionen, og som vil kunne være i direkte konkurranse om elevene.
Det store flertallet av skolene som i dag er godkjent på grunnlag av i) særskilt profil har idrett som sin særskilte profil. I tillegg er det godkjent skoler som har entreprenørskap, realfag, fredsstudier, demokrati og demokratisk ledelse og bærekraftig dannelse som sine særskilte profiler. Den offentlige skolen har ansvar for opplæring på disse områdene, men naturligvis ikke i det omfang eller med den fordypning en friskole vil kunne tilby.
Kommunens oppgave er å gi barn og unge en god offentlig skole, men samtidig utvikle andre arenaer for idrett, kultur, naturopplevelser og sosialt engasjement. Det er i samspillet mellom disse læringsarenaene, og i barn og unges felles deltakelse og medvirkning, at mestring, inkludering og tilhørighet utvikles. Denne overordnede vektleggingen av helhet og sammenheng mellom opplæring, oppvekst og livsvilkår er blant annet uttrykt i kommuneplanens samfunnsdel under «Trygg og god oppvekst». Kommunedirektøren mener kommunen har kompetanse, muligheter og evne til å følge opp sine forpliktelser og ambisjoner innenfor rammene av den offentlige skolen og det helhetlige tilbudet til barn og unge.
Begrepet frittstående skoler (friskoler) gir ingen umiddelbar informasjon om at skolene er i privat eie. Departementet foreslår derfor å gå bort fra begrepet friskoler, slik at disse skolene igjen benevnes som private skoler med rett til statstilskudd. Dette innebærer at også lovens tittel må endres. Kommunedirektøren vurderer at betegnelsen private skoler med rett til statstilskudd er mer presis enn friskoler .
God folkehelse i befolkningen
Barn og unge som har tilknytning til sitt nærmiljø og opplever inkludering og mestring i et fellesskap med andre i skole og på fritid, vil ha bedre forutsetninger for livsmestring og opplevelse av tilhørighet. Det er grunnlag for å kunne ta gode valg, og noe som fremmer både psykisk og fysisk helse.
Kommunens behandling av saker som omhandler opplæringstilbudet, og rammer og grunnlag for å styrke dette, er derfor relevant i et folkehelseperspektiv.
Trygt og sikkert lokalsamfunn
Gode skoler og stabile skolekretser gir ikke bare læring og mestring til den enkelte, men også trygghet og opplevelse av å høre til i et fellesskap.
Bærekraftig miljø- og klimautvikling
Det vurderes ikke å være noen konkrete miljø- eller klimamessige konsekvenser.
Langsiktig forvaltning av kommunens ressurser
Det kan ikke forutses hvilke friskoler som eventuelt ville ønske å etablere seg i vår kommune eller nærområder. Innskrenking i muligheten til å opprette friskoler, vil imidlertid gi kommunen økt forutsigbarhet.
Private skoler får tilskudd per elev etter satser som bygger på de gjennomsnittlige utgiftene i den offentlige skolen. Rammetilskuddet til (fylkes)kommunene justeres årlig basert på oppdaterte elevtall i private skoler, begrunnet i reduserte utgifter for disse elevene. Justeringen foretas i arbeidet med de årlige statsbudsjettene (trekkordningen). I tillegg får kommuner og fylkeskommuner som har elever i private skoler et uttrekk i sitt rammetilskudd. Det totale beløpet som er trukket inn på landsbasis blir fordelt ut igjen til (fylkes)kommunene etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for (fylkes)kommunene (korreksjonsordningen).
En innskrenking av godkjenningsgrunnlaget etter friskoleloven § 2-1 vil isolert sett bidra til å redusere veksten i antall private skoler og antall elever i private skoler. De foreslåtte lovendringene kan på den måten også bidra til å redusere utgiftene til private skoler over statsbudsjettet, som igjen reduserer inntektene til kommunen.
Kommunens langsiktige planlegging og prioriteringer knyttet til skolebygg og -drift er begrunnet i elevtallsprognoser hvor den store majoriteten av elevene går i den offentlige skolen. Store endringer eller usikkerhet rundt elevtallsprognoser vil medføre utfordringer knyttet til god ressursutnyttelse.
Prinsipielle avklaringer og avveiing mellom hensyn
Formålet med friskoleloven er å gi foreldre og elever mulighet til å velge noe annet enn den offentlige skolen, jfr. menneskerettighetsloven § 2 nr. 2. Kommunen som skoleeier på sin side er forpliktet til å ivareta innbyggernes lovfestede rett til opplæring ved offentlige nærskoler, jfr. opplæringsloven § 2-1 første ledd.
Jo flere friskoler som opprettes, jo trangere blir de økonomiske rammene for å drive en god offentlig og inkluderende skole for alle elever. I tillegg er en sterk offentlig skole viktig for utvikling av gode nærmiljøer for barn og unge, sterke lokalsamfunn og en opplevelse av identitet og tilhørighet.
Formålet med forslagene til lovendringer er å begrense omfanget av friskoler. Avveiningen blir om elever og foreldre vil ha gode nok muligheter til å velge alternative opplæringstilbud hvis deler av godkjenningsgrunnlaget tas ut, og i hvor stor grad drift og utvikling av kommunens skoler påvirkes av et gitt omfang av friskoler.
Det store flertallet av skolene som i dag er godkjent på grunnlag av i) særskilt profil har idrett som sin særskilte profil. I tillegg er det godkjent skoler som har entreprenørskap, realfag, fredsstudier, demokrati og demokratisk ledelse og bærekraftig dannelse som sine særskilte profiler. Den offentlige skolen har ansvar for opplæring på disse områdene, men naturligvis ikke i det omfang eller med den fordypning en friskole vil kunne tilby.
Kommunedirektøren mener godkjenningsgrunnlagene som er oppgitt i friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav a) til g) gir tilstrekkelig mulighet for oppretting av friskoler på mange ulike grunnlag, og at disse ivaretar foreldres og elevers rett til et annet opplæringstilbud enn den offentlige skolen. Samtidig vil kommunen ha bedre forutsetninger for å gi et godt og helhetlig offentlig skole- og oppveksttilbud når rammefaktorene ikke svekkes gjennom etablering av flere friskoler.
Oppsummering og konklusjon
Kommunedirektøren støtter forslagene i høringsnotatet med bakgrunn i kommunens behov for forutsigbarhet i økonomiske rammer og behov for god langsiktig planlegging av skolestruktur, nærmiljøutvikling og styrking av den offentlige skolen slik dette er uttrykt i kommuneplanens samfunnsdel.