🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring Forslag til endringer i friskoleloven Oppheving av adgangen til å godkjen...

Steinerskoleforbundet

Departement: Familiedepartementet
Dato: 27.01.2022 Steinerskoleforbundets høringssvar, endringer i Friskoleloven Historikk Steinerskoleforbundet er paraplyorganisasjon for de 34 steinerskolene i Norge. Den første steinerskolen ble grunnlagt i Stuttgart i 1919 for barn av arbeiderne på tobakksfabrikken i Waldorf-Astoria, samt andre interesserte. Skolen var banebrytende på en rekke områder og bygget på et enhetsprinsipp. I Norge ble den første steinerskolen startet i Oslo i 1926, og skoleslaget har således en lang historie her i landet. Målsettingen har vært å tilby en skole tuftet på en pedagogisk idé med utgangspunkt i R. Steiners arbeid rundt barnets utvikling og hva som er gunstig for å imøtekomme barnets utviklingsbehov på de ulike alderstrinn. Vi setter stor pris på vår pedagogiske frihet - frihet til å utforme pedagogikken som praktiseres. Etter en høringsrunde blant skolene ønsker Steinerskoleforbundet å komme med følgende kommentarer: Ideelle skoler Steinerskolene er i all hovedsak organisert som stiftelser og er ikke i privat eie. Det er lovfestet forbud mot å ta utbytte, og i skolenes vedtekter skal det stå at alle midler fra foreldre, stat og kommune skal komme elevene til gode. Skole for alle Det har alltid vært et viktig prinsipp i steinerskolen at den skal være åpen for alle interesserte, i prinsippet med hele landet som inntaksområde og uavhengig av den enkeltes privatøkonomi eller andre forhold. Skolene gir derfor - etter søknad fra enkeltfamilier og i den grad skolens økonomi tillater det - reduksjoner i foreldrebetalingen, basert på familiens samlede inntekt. Statstilskuddet, som dekker 85 % av friskolenes kostnader, gjør at foreldrebetaling er nødvendig. Med 100 % dekning fra staten ville foreldres valgfrihet og rett til å velge skole for sine barn bli styrket, og det nåværende økonomiske ekstra hinderet ville gjøre steinerskolen mer sammenlignbar med et offentlig tilbud. Anerkjent pedagogisk retning Steinerskolene er godkjent under betegnelsen "anerkjent pedagogisk retning" og har egne godkjent læreplaner. Skolene oppfyller alle lovkrav til opplæringen, og elevene har de samme rettigheter og plikter som elever i offentlig skole. Det finnes ingen særordninger som skal fremheve eller forsterke innsatsen overfor enkeltelever ut fra økonomi eller status av noe slag. Tvert imot har skoleslaget vist seg å kunne gi god støtte til elever som i offentlig skole av ulike grunner har falt utenfor. Frittstående skole kontra Privatskole Det er flere grunner til at vi insisterer på å kalles frittstående skoler eventuelt ideelle skoler. Ordet "privat" er misvisende og gir assosiasjoner til privat utbytte, noe lukket eller eksklusivt, til noe som ikke hører til eller gjelder det offentlige, til noe personlig som bare vedkommer den enkelte og som ikke er tilgjengelig for publikum i sin alminnelighet. Dette stemmer ikke overens med vårt skoleslag, Vi anser steinerskolene som et offentlig anliggende: Alle har tilgang, skolen har med hele samfunnet å gjøre, og den angår alle. Elevene tar ut sin lovfestede rett til skole, og oppfyller sin lovfestede plikt til skole. Våre skoler er gjennomregulert av det offentlige: Skolene driver med tilskudd fra staten tilsvarende 85 % av offentlig skole, og det offentlige fører tilsyn med pengebruken hvert år. Vi er underlagt offentlige tilsyn, og pålegg må rettes opp for fortsatt å få lov til å drive skole. Hjemkommune eller hjemfylke har møterett og uttalerett på alle styremøter i skolene. Vi tar oss av fellesskapets barn på lik linje med de offenlige skolene og er en integrert del av kommunenens skolestruktur. Det at de frittstående skolene finnes, bidrar til en pedagogiske debatt og en berikelse av det pedagogiske ordskiftet. Alle skolene i kommunen arbeider sammen og utfyller hverandre til glede for fellesskapet. Om man vil styrke utviklingen av den offentlige skolen, skal man ikke se bort fra at det kan være gunstig med en viss andel av frittstående skoler. Viktig er det også å poengtere at medarbeiderne i steinerskolene går til sitt arbeid med den samme målsetting som lærere i offentlig skole: Å gjøre en innsats for fellesskapets barn og unge. Vi har fått reaksjoner fra lærere i steinerskoler som opplever det som stigmatiserende at deres lærergjerning uriktig betegner som "privat". Dagens private skoler Det er store forskjeller på private skoler og frittstående skoler. Privatskolene må skaffe finansiering fra elevenes foreldre, og de blir godkjent etter opplæringsloven. Private skoler kan drives kommersielt, og med store summer i skolepenger, må dette kunne sies å ikke være et tilbud for alle. Vi støter ofte på uttalelser i offentligheten, både blant embedsverket, i media og i politiske miljøer, der det kommer frem at oppfatningen av ulikhetene mellom dagens private skoler og de frittstående skolene er uklar. Forslaget om navneendring vil med stor sannsynlighet forsterke begrepsforvirringen ytterligere, og gi et feilaktig bilde av hva steinerskolene står for. Vi ber om at de frittstående skolene ikke skal belastets med det lite passende begrepet privatskole. Hvorfor navnet foreslås endret ved regjeringsskiftet (2021) finner vi ingen logisk begrunnelse for. Å kalle skolene for "private skoler med rett til statstilsudd" gjør ikke navnet nevneverdig mer treffende. Vennlig hilsen Ivar Christian Smit Daglig leder i Steinerskoleforbundet Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
Med vennlig hilsen

Ivar Christian Smit
Daglig leder i Steinerskoleforbundet