Stiftelsen Norges Toppidrettsgymnas

NTG er en ideell stiftelse som eier 14 skoler, 7 videregående skoler og 7 ungdomsskoler i Bærum, Bodø, Tromsø, Asker, Kongsvinger, Lillehammer og Geilo. Vi jobber for å gi ungdom mulighet til å kombinere idrettsatsing og skolegang for ungdomsselever, og å gi mulighet for ungdom på videregående skole å kombinere toppidrett og utdanning.

Hovedtrekket ved ideelle skoler er at vi har elevenes beste og ikke fortjeneste som formål. Det vil si at det er forhold ved vår egen organisering som er til hinder for å gi utbytter, og at lovverkets krav på dette punktet bekrefter vårt eget stifelsesgrunnlag. Ideelle skoler kjennetegnes også ved at vi driver med et annet utgangspunkt enn offentlige skoler, i vårt tilfelle idrett og toppidrett.

Ideelle skoler er regulert av samme lov som andre frittstående skoler med statstilskudd. Dermed reguleres vi utfra det berettigede kontrollbehovet myndighetene har overfor aktører som kan tenkes å ønske utbytter fra driften.

Det offentlige har en styringsutfordringnår pirvate gjør oppgaver på vegne av det offentlige etter kontrakt eller ved tilskudd. Utfordringen beskrives ved hjelp av prinsipial-agent-teori av Velferdstjenesteutvalget (NOU 202:3 Private aktører i velferdsstaten kapittel 4.4, særlig kapittel 4.4.1 og 4.4.4) Et poeng ved denne teorien er at styringen av den private kan være mindre intensiv og mer tillitsbasert hvis det offentlige og den private aktøren har formål som ligner hverandre. Når den private er ideell, er formålet å yte gode tjenester i tråd med den ideelles særegenhet. Det gir rom for tillitt. Gevinsten er lavere transaksjonskostnader for både det offentlige og den private, større innovasjonskraft og tjenester som er bedre tilpasset den enkeltes behov.

Ideell sektor er på sitt beste når vi får utvikle nye tjenester basert på behov nedenfra. Velferdsstatens historie er også en historie om hvordan folk har tatt saken i egne hender ved å se nye behov, utvikle tjenester, som det offentlige så har fulgt opp. Også i utdanningssektoren er denne dynamikken ønskelig, men regelverket lider av begrensinger myntet på kommersielle aktører. Ved å lage egne regler for ideelle skoler kan styringsutfordringen løses annerledes enn i dag.

Departementet bør starte et utredningsarbeid, gjerne ved et offentlig utvalg, hvor spørsmålet utredes. Det bør trekkes inn kunnskap fra andre deler av ideell sektor, fra de ideelle sektorene selv og fra offentlig forvaltning.

Begrepet Frittstående skole indikerer at skolen står i en friere stilling enn de fleste andre skoler. Ettersom de fleste andre skoler er offentlige og skoleeier har langt større mulighet til å bestemme innhold og organisering i disse skolene, er denne forståelsen presis. Lovendringen vil gjeninnføre begrepet privatskole. NTG opplever at dette begrepet gir assosiasjoner til dyre skoletilbud forbeholdt en elite. Dagens friskolefelt gjør seg ikke fortjent til slike assosiasjoner.

Det er uheldig at loven skifter navn hyppig. Sektoren fortjener at endringene i begrepsbruk kun skjer når det gjøres vesentlige endringer i reguleringen som gjør at andre ord er nødvendige for å gi en korrekt beskrivelse av loven og skolene. Slike endringer foreslås ikke i denne høringen.

Søknader om ideelle skoler bør kunne bli vurdert på et mangfold av godkjenningsgrunnlag

Etter at det ble åpnet for profilskoler i 2015 har det vokst frem forskjellige tilbud, for eksempel idrettsfag. Det NTG og NTG-U har å tilby er ofte ønsket av kommunene og av idrettsmiljøene og fungerer som støttespillere for oss. Kommunen har gjerne et lokalt behov, for eksempel et behov for at ungdom ønsker å kombinere idrettssatsing og utdanning, og på den måten forberede seg på videre studier og arbeidsliv. Vi kan nevne mange eksempler på dette, og et hovedprinsipp for oss er at vi må være ønsket av idretten og inngå et tett samarbeid med kommune/fylkeskommune for å starte arbeidet med å etablere nye skoler. Godkjenningsgrunnlaget for profilskoler gjør det mulig å finne modeller for ideell skoledrift som passer godt. Ved å beholde godkjenningsgrunnlaget i loven, vil stat og kommune kunne vurdere hver enkelt skole på et selvstendig grunnlag

Det bør sikres et godkjenningsgrunnlag som treffer toppidrettstilbudene for særlige talenter

Det har over lang tid vært anerkjent at toppidrettssatsing gjennom skolene er et gode for ungdommene, og en viktig faktor for utviklingen av norsk toppidrett. Ved å tilby en toppidrettssatsing for særlig talentfulle ungdommer, gjør vi det mulig å satse og samtidig få en god utdanning. Toppidrettstilbudene har eksistert lenge, og hadde frem til 2015 kun lovens § 2-1.d som godkjenningsgrunnlag. Denne bestemmelsen dekker kun videregående opplæring med studiespesialisering og idrettsfag. Fra 2015 har det vært mulig for oss å gi vårt tilbud til ungdomsskoleelever, ved å søke godkjenning som profilskole.

Det særlige toppidrettsstilbudet er kun relevant for en mindre gruppe elever med særlig talent for idrett. Hvor mange tilbud som det er behov for på ungdomsskolenivå er ikke godt å si, og bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan for eksempel være av betydning om det finnes relevante tilbud på videregående nivå i samme område, slik at skolen inngår i et helhetlig tilbud. Å slå fast at det aldri mer skal kunne godkjennes ungdomsskoler med idrettssatsing vil være svært uheldig.

Vi (og flere) ønsker å tilby yrkesfag innenfor våre eksisterende elevtall. Vi har utviklet samarbeid med lokale bedrifter som har behov for flere lærlinger og fagfolk. Vi ønske med det å gi ungdom med talent for idrett et tilbud om yrkesfaglig utdanning. Dette vil være med på å underbygge Regjeringens satsing på yrkesfag, næringspolitiske satsinger og ønske om distriktsutvikling. NTG er nå i ferd med å søke om forsøk etter lovens § 2-5, men det trengs et godkjenningsgrunnlag for grunnlag for et permanent tilbud. Hvis Regjeringen har et ønske om at antallet elever i ikke -offentlige skoler ikke skal økes, kan dette hensyet ivaretas ved å kun gi godkjenning til yrkesfaglige linjer ved toppidrettsgymnase innenfor eksisterende elevrammer ved skolene.

Hvis godkjenningsgrunnlagene for yrkesfagskole og profilskole tas ut av loven, bør godkjenningsgrunnlaget for toppidrett endres slik at det også åpner for tilbud på ungdomsskoles nivå og yrkesfaglige tilbud på videregående nivå. Hvis Regjeringen ønsker å stramme inn veksten i antall ikke-offentlige skoler, kan dette hensynet ivaretas etter andre regler i loven, hvor for eksempel situasjonen for de offentlige skolene i området vektlegges.

Retten til å kunne velge opplæring for sitt barn følger av FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i artikkel 13 nr.3. For at denne rettes skal være reell, må det finnes et system for godkjenning av ikke-offentlige skoler som også gir rett til statstilskudd. Det er statens oppgave å sikre at konvensjonen etterleves i Norge, og det må derfor være staten som har den endelige myndigheten til å godkjenne en skolen

Stiftelsen Norges Toppidrettsgymnas