Endring av friskoleloven – høringssvar fra Stiftelsen Norsk kulturarv
Stiftelsen Norsk kulturarv (SNK) er eier av Hjerleid handverksskole as, sammen med Studieforbundet kultur og tradisjon. Hjerleid handverksskole er en av tre Kulturarvskoler som regjeringen vil støtte i Hurdalsplattformen. Skolen har som formål å tilby utdanning i tradisjonshåndverksfag, er godkjent for 105 elever på 7 ulike utdanningsprogram, som alle gir ungdom og voksne yrkesutdanning i de så kalte «kulturarvfagene», for å sikre rekrutteringen til denne delen av vår immaterielle kulturarv. Et samlet Storting ratifiserte UNESCO-erklæringen om å ta vare på vår immateriell kulturarv i 2006/07.
SNK er bekymret for Hjerleid handverksskoles eksistens med dette lovforslaget, og hva det kan medføre av tap av tradisjonskunnskap innenfor fagområder som treskjæring, smiing, lafting, bunadstilvirkning, håndveverfaget, faget, malerfaget med flere.
Kunnskapsdepartementet har lagt fram forslag om å endre tittelen på friskoleloven fra «lov om frittstående skolar» til «lov om private skolar med rett til statstilskot» (privatskolelova). Endringsforslaget er begrunnet med behovet for å tydeliggjøre et skille mellom offentlige og private skoler.
SNK understreker at det er avgjørende å skille mellom offentlig, ideell og kommersiell skolevirksomhet. Med endringsforslaget viskes skillet mellom ideell og kommersiell ut i stedet for å tydeliggjøres. Dette vil gå ut over de ideelle aktørene.
At disse skolene har rett til statstilskudd er bare en faktor som skiller dem fra andre skoler. Skoler som driver etter dagens friskolelov, skal ikke ta ut utbytte og har begrensninger på hva de kan ta betalt i skolepenger. De har et ideelt formål og mange har en ideell eier/organisasjon bak seg.
Begrepet Privatskole gir assosiasjoner til kommersielle tilbud som er kostbare og med det også ekskluderende. Det er krevende å måtte forklare for allmenheten og media at de fleste skolene som i dag er godkjente etter friskoleloven er ideelle. (eksempler er Steinerskoler, Montesorriskoler, Kulturarvskoler)
SNK mener at forslaget om å endre lovens navn vil svekke de ideelle skolenes muligheter til å nå fram med hvem de er og hva de står for, rekruttere aktuelle søkere, og med dette ramme skolene slik at de må stenge ned. Ideelle aktører har ikke overskudd og utbytte som formål ved virksomheten, men har et sosialt formål, en idé de jobber for å realisere ved skolevirksomheten.
SNK er på bakgrunn av dette imot at navnet på loven endres og at betegnelsen på skolene byttes ut. Vi ønsker i stedet en tydeliggjøring av skillet mellom offentlig, ideell og kommersiell skolevirksomhet.
Reversere godkjenningen av videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram og særskilt profil
Departementet foreslår å fjerne muligheten for å få godkjent videregående opplæring i yrkesfaglig utdanningsprogram og særskilt profil (friskoleloven §2-1 andre ledd bokstavene h) og i).) Forslaget innebærer også at skoler som er godkjent på disse grunnlagene bare skal få mulighet til å gjøre nødvendige driftsendringer.
Dette begrunnes med at tilsvarende tilbud finnes i den offentlige skolen. Men yrkesfaglige videregående friskoler skoler har ofte en annen profil enn de offentlige, og kan gjennom dette utgjøre et viktig supplement til det offentlige tilbudet.
Som et eksempel har Hjerleid handverkskole et tilbud innen malerfaget/ overflateteknikk for å gi kompetanse i teknikker, produkter og materialer i malerfaget som det ikke lenger undervises i i den offentlige skolen. Tradisjonskunnskapen i malerfaget er nødvendig for å kunne ivareta vår bygningsarv. Et eksempel er malerfaget som tilbys gjennom vg2 Overflateteknikk ved Hjerleid handverksskole. Vg2 Overflateteknikk er godkjent som et Yrkesfaglig utdanningstilbud i Friskoleloven. Malerbransjen, Riksantikvaren og andre innen kulturminnevernet støttet opprettelsen av dette tilbudet som et nødvendig supplement til det offentlige, fordi tilbudet vektlegger tradisjonshåndverket i faget. At Hjerleid kan tilby dette faget ved siden av andre verneverdige tradisjonshåndverksfag, har også en verdi fordi skolen har et bredt tverrfaglige miljø for tradisjonelle håndverksteknikker.
SNK håper det fra departementets side er utilsiktet å ramme de ideelle skolene på denne måten. SNK viser til «friskoleforliket» i 2015 der det var flertall på Stortinget for en lov som kunne «stå seg» gjennom skiftende regjeringer.
Den loven fikk vi i 2015 og SNK og håper at departementet vil jobbe for å sikre de ideelle skolenes for framtida.
SNK mener at regjeringen bør videreføre friskoleloven slik den er i dag; med forbud mot utbytte, fordi friskolene styrker utdanningsmangfoldet som vi trenger i Norge for framtida.
Stiftelsen Norsk kulturarv (SNK) er eier av Hjerleid handverksskole as, sammen med Studieforbundet kultur og tradisjon. Hjerleid handverksskole er en av tre Kulturarvskoler som regjeringen vil støtte i Hurdalsplattformen. Skolen har som formål å tilby utdanning i tradisjonshåndverksfag, er godkjent for 105 elever på 7 ulike utdanningsprogram, som alle gir ungdom og voksne yrkesutdanning i de så kalte «kulturarvfagene», for å sikre rekrutteringen til denne delen av vår immaterielle kulturarv. Et samlet Storting ratifiserte UNESCO-erklæringen om å ta vare på vår immateriell kulturarv i 2006/07.
SNK er bekymret for Hjerleid handverksskoles eksistens med dette lovforslaget, og hva det kan medføre av tap av tradisjonskunnskap innenfor fagområder som treskjæring, smiing, lafting, bunadstilvirkning, håndveverfaget, faget, malerfaget med flere.
Kunnskapsdepartementet har lagt fram forslag om å endre tittelen på friskoleloven fra «lov om frittstående skolar» til «lov om private skolar med rett til statstilskot» (privatskolelova). Endringsforslaget er begrunnet med behovet for å tydeliggjøre et skille mellom offentlige og private skoler.
SNK understreker at det er avgjørende å skille mellom offentlig, ideell og kommersiell skolevirksomhet. Med endringsforslaget viskes skillet mellom ideell og kommersiell ut i stedet for å tydeliggjøres. Dette vil gå ut over de ideelle aktørene.
At disse skolene har rett til statstilskudd er bare en faktor som skiller dem fra andre skoler. Skoler som driver etter dagens friskolelov, skal ikke ta ut utbytte og har begrensninger på hva de kan ta betalt i skolepenger. De har et ideelt formål og mange har en ideell eier/organisasjon bak seg.
Begrepet Privatskole gir assosiasjoner til kommersielle tilbud som er kostbare og med det også ekskluderende. Det er krevende å måtte forklare for allmenheten og media at de fleste skolene som i dag er godkjente etter friskoleloven er ideelle. (eksempler er Steinerskoler, Montesorriskoler, Kulturarvskoler)
SNK mener at forslaget om å endre lovens navn vil svekke de ideelle skolenes muligheter til å nå fram med hvem de er og hva de står for, rekruttere aktuelle søkere, og med dette ramme skolene slik at de må stenge ned. Ideelle aktører har ikke overskudd og utbytte som formål ved virksomheten, men har et sosialt formål, en idé de jobber for å realisere ved skolevirksomheten.
SNK er på bakgrunn av dette imot at navnet på loven endres og at betegnelsen på skolene byttes ut. Vi ønsker i stedet en tydeliggjøring av skillet mellom offentlig, ideell og kommersiell skolevirksomhet.
Reversere godkjenningen av videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram og særskilt profil
Departementet foreslår å fjerne muligheten for å få godkjent videregående opplæring i yrkesfaglig utdanningsprogram og særskilt profil (friskoleloven §2-1 andre ledd bokstavene h) og i).) Forslaget innebærer også at skoler som er godkjent på disse grunnlagene bare skal få mulighet til å gjøre nødvendige driftsendringer.
Dette begrunnes med at tilsvarende tilbud finnes i den offentlige skolen. Men yrkesfaglige videregående friskoler skoler har ofte en annen profil enn de offentlige, og kan gjennom dette utgjøre et viktig supplement til det offentlige tilbudet.
Som et eksempel har Hjerleid handverkskole et tilbud innen malerfaget/ overflateteknikk for å gi kompetanse i teknikker, produkter og materialer i malerfaget som det ikke lenger undervises i i den offentlige skolen. Tradisjonskunnskapen i malerfaget er nødvendig for å kunne ivareta vår bygningsarv. Et eksempel er malerfaget som tilbys gjennom vg2 Overflateteknikk ved Hjerleid handverksskole. Vg2 Overflateteknikk er godkjent som et Yrkesfaglig utdanningstilbud i Friskoleloven. Malerbransjen, Riksantikvaren og andre innen kulturminnevernet støttet opprettelsen av dette tilbudet som et nødvendig supplement til det offentlige, fordi tilbudet vektlegger tradisjonshåndverket i faget. At Hjerleid kan tilby dette faget ved siden av andre verneverdige tradisjonshåndverksfag, har også en verdi fordi skolen har et bredt tverrfaglige miljø for tradisjonelle håndverksteknikker.
SNK håper det fra departementets side er utilsiktet å ramme de ideelle skolene på denne måten. SNK viser til «friskoleforliket» i 2015 der det var flertall på Stortinget for en lov som kunne «stå seg» gjennom skiftende regjeringer.
Den loven fikk vi i 2015 og SNK og håper at departementet vil jobbe for å sikre de ideelle skolenes for framtida.
SNK mener at regjeringen bør videreføre friskoleloven slik den er i dag; med forbud mot utbytte, fordi friskolene styrker utdanningsmangfoldet som vi trenger i Norge for framtida.