Høringssvar fra Universitetet i Oslo vedrørende "Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte studieåret 2022-2023"
Vi viser til brev av 12. oktober 2021 fra Kunnskapsdepartementet vedrørende Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte for studieåret 2022-2023. Høringen har vært videresendt til våre fakulteter og sentre, samt til Studentparlamentet.
Studentenes økonomiske rammebetingelser er viktige for rekruttering til våre studier og for våre studenter, også når det gjelder finansiering av utvekslingsopphold. Lånekassa er et viktig utjevnende tiltak som gjør det mulig for alle å studere uavhengig av den enkelte students økonomiske situasjon og bakgrunn.
Universitetet i Oslo støtter regjeringens ambisjoner om økt studentmobilitet, samt at en økende andel av studentene bør gjennomføre et utvekslingsopphold i et ikke-engelskspråklig land. Vi understreker likevel at det er det faglige innholdet og den faglige kvaliteten som er Universitetet i Oslos viktigste føring for valg av samarbeidspartnere, og også bør være studentenes viktigste incitament ved valg av land og institusjon ved utvekslingsopphold. Det forutsetter gode og fullverdige låne- og stipendordninger som utjevner sosiale ulikheter.
Vedrørende kapittel 3 – stipend til utvekslingsopphold i spesifikke prioriterte samarbeidsland I Meld. St. 7 (2020–2021) om internasjonal studentmobilitet argumenteres det med at støtte til språkopplæring er et nødvendig virkemiddel for økt utveksling til ikke-engelskspråklige land. Dette slutter vi oss til.
Vi er imidlertid usikre på effekten av å innføre et ikke-behovsprøvd stipend for utveksling til Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Japan og Sør-Korea. Våre erfaringer viser at årsakene til at studenter ikke reiser på utveksling generelt er mange og sammensatte. Det er lave levekostnader i de prioriterte landene til sammenlikning med land som i dag er attraktive utvekslingsdestinasjoner. Det er derfor usikkert om et ikke-behovsprøvd stipend på 2 500 kroner per måned vil være et hensiktsmessig virkemiddel for å øke antall utvekslingsstudenter til disse landene.
Dersom stipendet skal ha en rekrutterende effekt vil det dessuten være nødvendig at ordningen annonseres i god tid. Søknadsfrister for utvekslingsopphold høsten 2022 er ved de fleste norske læresteder allerede i februar 2022.
Flere fakulteter melder at det ikke er ønskelig at den nye stipendordningen finansieres ved å redusere antall utenlandske institusjoner som gir rett til utvidet lån og stipend til dekning av skolepenger, tidligere omtalt som tilleggsstipend. Det argumenteres i mobilitetsmeldingen med at denne tilleggsstipendordingen favoriserer engelskspråklige land. Det kan være gode grunner til å vurdere listen over hvilke universiteter som inngår i ordningen. Likevel er hensikten i tråd med Lånekassens formål om å gi like muligheter til utdanning. Studentene gis støtte på bakgrunn av høye kostnader på studiestedet, og det legges til rette for at studenter kan studere ved læresteder av høy kvalitet uavhengig av egne økonomiske ressurser. Utveksling gjennom bilaterale avtaler med våre partneruniversiteter legger til rette for at UiOs studenter kan tilbringe et semester i utlandet uten å betale dyre skolepenger, men antall gratisplasser er ofte begrenset og mange studenter velger også å betale for delstudier i utlandet ved gode læresteder. Det er også universiteter i ikke-engelskspråklige land, for eksempel Kina og Japan, som står på listen over tilleggsstipend for studieåret 2022-2023.
Når det gjelder hvilke land som eventuelt skal inkluderes i det nye utvekslingsinsentivet, fremhever Det humanistiske fakultet at også andre land enn Panorama-landene er viktige basert på deres faglige samarbeid, blant annet i Midtøsten og Nord-Afrika.
I høringsnotatet foreslås en mulig utvidelse til Tyskland og Frankrike på sikt. Disse landene er en del av Erasmus+ ordningen hvor studenter allerede har stipendordninger. UiO anser språkopplæring og språkstipend som viktigere virkemidler for økt utveksling til disse landene.
Til de øvrige punktene i høringsnotatet har Universitetet i Oslo ingen kommentarer.
U niversitetsdirektør Arne Benjaminsen
A vdelingsdirektør Hanna Ekeli
Vår ref: 2021/15247 KIRSTIMO
Vi viser til brev av 12. oktober 2021 fra Kunnskapsdepartementet vedrørende Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte for studieåret 2022-2023. Høringen har vært videresendt til våre fakulteter og sentre, samt til Studentparlamentet.
Studentenes økonomiske rammebetingelser er viktige for rekruttering til våre studier og for våre studenter, også når det gjelder finansiering av utvekslingsopphold. Lånekassa er et viktig utjevnende tiltak som gjør det mulig for alle å studere uavhengig av den enkelte students økonomiske situasjon og bakgrunn.
Universitetet i Oslo støtter regjeringens ambisjoner om økt studentmobilitet, samt at en økende andel av studentene bør gjennomføre et utvekslingsopphold i et ikke-engelskspråklig land. Vi understreker likevel at det er det faglige innholdet og den faglige kvaliteten som er Universitetet i Oslos viktigste føring for valg av samarbeidspartnere, og også bør være studentenes viktigste incitament ved valg av land og institusjon ved utvekslingsopphold. Det forutsetter gode og fullverdige låne- og stipendordninger som utjevner sosiale ulikheter.
Vedrørende kapittel 3 – stipend til utvekslingsopphold i spesifikke prioriterte samarbeidsland I Meld. St. 7 (2020–2021) om internasjonal studentmobilitet argumenteres det med at støtte til språkopplæring er et nødvendig virkemiddel for økt utveksling til ikke-engelskspråklige land. Dette slutter vi oss til.
Vi er imidlertid usikre på effekten av å innføre et ikke-behovsprøvd stipend for utveksling til Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Japan og Sør-Korea. Våre erfaringer viser at årsakene til at studenter ikke reiser på utveksling generelt er mange og sammensatte. Det er lave levekostnader i de prioriterte landene til sammenlikning med land som i dag er attraktive utvekslingsdestinasjoner. Det er derfor usikkert om et ikke-behovsprøvd stipend på 2 500 kroner per måned vil være et hensiktsmessig virkemiddel for å øke antall utvekslingsstudenter til disse landene.
Dersom stipendet skal ha en rekrutterende effekt vil det dessuten være nødvendig at ordningen annonseres i god tid. Søknadsfrister for utvekslingsopphold høsten 2022 er ved de fleste norske læresteder allerede i februar 2022.
Flere fakulteter melder at det ikke er ønskelig at den nye stipendordningen finansieres ved å redusere antall utenlandske institusjoner som gir rett til utvidet lån og stipend til dekning av skolepenger, tidligere omtalt som tilleggsstipend. Det argumenteres i mobilitetsmeldingen med at denne tilleggsstipendordingen favoriserer engelskspråklige land. Det kan være gode grunner til å vurdere listen over hvilke universiteter som inngår i ordningen. Likevel er hensikten i tråd med Lånekassens formål om å gi like muligheter til utdanning. Studentene gis støtte på bakgrunn av høye kostnader på studiestedet, og det legges til rette for at studenter kan studere ved læresteder av høy kvalitet uavhengig av egne økonomiske ressurser. Utveksling gjennom bilaterale avtaler med våre partneruniversiteter legger til rette for at UiOs studenter kan tilbringe et semester i utlandet uten å betale dyre skolepenger, men antall gratisplasser er ofte begrenset og mange studenter velger også å betale for delstudier i utlandet ved gode læresteder. Det er også universiteter i ikke-engelskspråklige land, for eksempel Kina og Japan, som står på listen over tilleggsstipend for studieåret 2022-2023.
Når det gjelder hvilke land som eventuelt skal inkluderes i det nye utvekslingsinsentivet, fremhever Det humanistiske fakultet at også andre land enn Panorama-landene er viktige basert på deres faglige samarbeid, blant annet i Midtøsten og Nord-Afrika.
I høringsnotatet foreslås en mulig utvidelse til Tyskland og Frankrike på sikt. Disse landene er en del av Erasmus+ ordningen hvor studenter allerede har stipendordninger. UiO anser språkopplæring og språkstipend som viktigere virkemidler for økt utveksling til disse landene.
Til de øvrige punktene i høringsnotatet har Universitetet i Oslo ingen kommentarer.
U niversitetsdirektør Arne Benjaminsen
A vdelingsdirektør Hanna Ekeli
Vår ref: 2021/15247 KIRSTIMO