Dato: 13.01.2022 Høringssvar fra Kystens Tankesmie AS SAMMENDRAG MED OVERORDNET VURDERING AV PRINSIPP FOR TILDELING - Ved Auksjon eller Innovasjonskonkurranse Kystens Tankesmie (KT) ønsker ordningen som er utredet i høringsnotatet velkommen og er generelt positiv til tiltaket. Elementene i ordningen er i notatet gitt den retningen i havbruket som kan skaffe næringa ytterligere vekst og verdiskaping langs norskekysten. Dog har vi kommentarer til høringsnotatet som vi mener kan forbedre det. - KT vil sterkt anbefale å bruke en innovasjonskonkurranse som grunnlag for tildelinger. Dette begrunnes i følgende momenter: * Ved å bruke forskningsrådets modell foreligger en velprøvd prosedyre som erfaringsmessig fungerer * Det går mer inn på faglige vurderinger som skiller bedre et godt konsept fra et mindre godt. * Det gir en mer rettferdig tildelingsprosess der søkers konsept sin faglige styrke mer vektlegges i forhold til søkers egenkapitalstatus. * Når sentralt plasserte aktører generelt har større betalingsevne, vil en innovasjonskonkurranse virke desentraliserende i forhold til auksjon. * Det retter opp inntrykket av siste tildelingsrunde (utviklingskonsesjoner) som av SMB-segmentet i havbruksnæring og opinionen betegnes som urettferdig ut fra for stort/ensidig fokus på søkers konseptstørrelse/investeringsstørrelse og mindre på den relative størrelsen mellom søker og konseptets kostnad. - Oppdrett i lukkede sjøbaserte anlegg (FLO-anlegg) krever relativt store utviklingskostnader, men er den retningen som kan bringe høyere og mer forsvarlig bærekraft inn i en næring som har sterkt behov for å høyne sin status. KT vurderer tillatelsene som best egnet i den innledende fasen for postsmolt/smålaks opp til ca 2 kg. Gjennom denne fasen vinnes erfaring som forbedrer konseptene til større volumenheter som mer miljøgunstig oppdretter fisken til slaktestørrelse. Ut fra dette bør en etter en viss tid gjøre en evaluering av behovet for eventuelle endringer. Dette tilsier at miljøteknologikonsesjonene bør tidsbegrenses. Samtidig er det viktig at konsesjonenes varighet bør settes såvidt lang at det ikke avstår næringsaktørene fra å investere i ordningen. 15 til 20 år vurderes som en akseptabel varighet. - Vi foreslår å øke første års maksimalt tillatte biomasse fra 15.000 tonn til 25.000 tonn samtidig som at det ikke tildeles en enkelt aktør mer enn 5.000 tonn MTB. (Se nærmere omtale av forslaget i siste punkt i dette høringssvaret). MERKNADER TIL DE ENKELTE KAPITTEL M/DELPUNKTER I HØRINGSNOTATET Pkt. 1 Er det behov for en ny ordning? Punkt 1 avsluttes med følgende setning; "I utformingen av ordningen har departementet tatt sikte på å styrke de positive effektene og redusert de negative". KT mener departementets redegjørelse for dette i Pkt. 1 fullt ut leder til at svaret på spørsmålet blir; Ja. Pkt. 2.3 Særskilte krav til søknaden ved ev. auksjon Departementets forslag her, sitat; "at det også for ev. auksjon av miljøteknologitillatelsene skal stilles en ubetinget og ugjenkallelig bankgaranti på kr 2 millioner kroner, jfr. forskriften § 13." er et viktig grunnlag for KT til å nedprioritere auksjon som prinsipp for tildeling. Kravet under dette punktet virker sterkt til å tilrettelegge for de mest bemidlede aktørene på bekostning av SMB-segmentet og rekrutters mulighet for initiativ og eierskap/nyetablering. Det er nå tid for - i forbindelse med etablering av nye offentlige løyver - å motvirke de siste 25 års prosess mot stadig færre og større aktører i havbruksnæringa. Denne prosessen der stadig færre aktører "trekker stigen opp etter seg", har gitt en økende kapitalstrøm av verdiskapingen ut fra distriktene. Denne gradvise overføringen av eierskap av realkapitalen bort fra lokale aktører, ser vi godt synlig i den svekkede bosettingen i kystsamfunnene. Pkt. 3.1.1.1 Lakselus Dette punktet i Høringsnotatet avrundes med at bestemmelsene i NYTEK-forskriften også vil gjelde for tillatelsene under ordning om miljøteknologitillatelser. Det notatet her ikke går inn på er forholdet med den indre bølgeproblematikken som er spesiell for lukkede flytende oppdrettsbasseng. Fagpersoner på området beskriver 5 ulike bølgetyper som hver for seg har stort skadepotensiale, spesielt når det skapes resonans mellom disse og omsluttende konstruksjon/bølger. De erfaringene som så langt er høstet med FLO-anlegg, er i hovedsak med anlegg som ligger smult nært land og godt skjermet for bølger. Siden FLO-anlegg blir avkrevd rensing og fjerning av partikulært avfall fra utslipp og dermed kan ligge nært land, i fjordbotn osv, bør det for effektiv arealutnyttelse stilles krav til at de også skal oppankres mer eksponert. Med dette bør søknadskonsept utfordres på hvordan DENNE DELEN AV TEKNOLOGIEN SKAL LØSES. Dette er så viktig at Departementet bør følge oppfordringen til programlederen i NRK-programmet Beat for Beat; "Her er det poeng å hente." Pkt. 3.1.1.2 Rensing av slam og Pkt. 3.1.1.4 Fiskevelferd Disse punktene der sykdom omtales under Rensing av slam bør sammenholdes med omtalen av fiskevelferd i Pkt. 3.1.1.4. Det er her kjernen i problematikken ligger da lukkingen som ligger i Miljøteknologiordningen skal gjøre vekst i havbruket mulig der den mindre bærekraften med åpne notanlegg har stagnert veksten de siste årene. Selv om sykdom slik det beskrives i pkt. 3.1.1.2 ikke elimineres i lukkede anlegg, viser erfaring de siste årene med fravær av lus at forbedringene er betydelige. HER MÅ FORSKNINGSRESULTATENE TREKKES INN. De viser at god vannstrøm - 0,5 til 1 kroppslengde pr.sek. som gir mosjoneringseffekt tilpasset artens egenskaper - medfører at laksen utvikler et normalt hjerte. Dette i motsetning til fisken i tradisjonelle notanlegg som i stor grad utvikler et forstørret hjerte med hjertesprekk (CMS) som resultat. (CMS er den største årsaken til dødelighet i dagens oppdrett). God mosjon gir også laksen tykkere skinn som beskytter den bedre mot potensielt skadelige microorganismer i omkringliggende vannmiljø. Slike veldokumenterte forskningsresultater innen fiskehelse inntatt og hensyntatt i omsøkte konsept bør bli vurdert trukket inn som grunnlag for kvalitetskrav og poenggiving. Pkt. 3.2.1 Kriteriene og innovasjonspoeng d) Merking av fisk Kriteriene i punktene a, b og c er alle relavante i forhold til formålet med denne nye miljøteknologiordningen. De følger alle som en naturlig konsekvens av å lukke oppdrettsenhetene. Merking av fisk stiller vi derimot spørsmål ved. Dette er et fordyrende element som mer bidrar til å gjøre overgang fra åpne anlegg til lukkede vanskeligere. Vi kjenner alle til at en av de mest negative sidene ved tradisjonelt oppdrett har vært rømming. Når det nå forventes mer sikre anlegg ved å lukke dem, men at dette er krevende økonomisk, bør det heller kreves at nåværende oppdrettsaktører med drift i åpne anlegg, merker sin fisk. Disse er med sitt oppdrett i notposer ansvarlige for rømningene samtidig som de har solid nok økonomi til å ta kostnaden. Poeng for dette kriteriet bør heller erstattes av poeng for teknologiske løsninger som sikrer FLO-anlegg best mulig for innkommende bølger og kreftene i ytre og indre bølger slik at ikke skade oppstår. Pkt. 3.2.2 Vurdering av om kriteriene er oppfylt Her skisserer notatet 3 ulike alternativer for å skille søknader med lik eller likeverdig teknologi. KT vil anbefale Departementet å velge Alternativ 3; "Sette opp ytterligere mer skjønnsmessige kriterier som kan avgjøre prioriteringsrekkefølgen." Anbefalingen begrunnes i neste punkt. Pkt. 3.2.3 Forskningsrådets modell Dette er en modell som er anvendt og dermed et godt grunnlag for å bruke også for Miljøteknologiordningen. Pkt. 3.2.4 Departementets vurdering Departementets gjennomgang og skisse for en oppfølgende og modifisert modell av Forskningsrådets med 4 runder (forvurdering, prekvalifiseringskrav, innovasjonspoeng og dersom søkere rangeres likt), virker tillitvekkende for god saksbehandling. Pkt. 4 Vederlag I tråd med struktureringen i havbruksnæringa med færre og større aktører med akkumulert stor lønnsomhet, vurderer myndigheter og opinionen i stadig større grad næringa som et objekt for større skattlegging. Lønnsomhetsgraden, beslaglegging av fellesskapets eiendom, utslipp til miljøet og fortrenging av annen alternativ utnyttelse, er alle gyldige argumenter for økt skattlegging. Dette gjelder dagens oppdrettsaktivitet og teknologi som næringsaktørene høster et stabilt overskudd av. Denne virksomheten har imidlertid noen konsekvenser som er uheldige og som samfunnet tjener stort på å føre inn i en mer bærekraftig retning. Da må det i denne fasen der Miljøteknologiordningen har en helt sentral funksjon for skiftet, i størst mulig grad tenkes tilrettelegging og ikke inntekter til staten. På alle nivåer - også i myndighetsapparatet og staten - bør det tenkes "såing" først og deretter "høsting". For Miljøteknologiordningen bør det gjelde en 5 ÅRS-PERIODE MED LAVEST MULIGE VEDERLAG OG AVGIFTER til ordninge får satt seg. Dette vil alle tjene på . FORSLAG TIL RASKERE UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV FLO-ANLEGG. Det refereres til innledningen; "Hovedinnholdet i høringsbrevet er". Her oppgis at det kan tildeles maksimum 15.000 onn MTB det første året. Med en standardstørrelse pr.konsesjonsenhet på 780 tonn MTB, utgjør dette vel 19 konsesjoner. Når det settes en grense pr. søker på 7.500 tonn, kan det i ytterste fall skje at bare 2 søkere tildeles alle konsesjonene. For å eliminere denne risikoen vil KT foreslå en justering på forslaget i høringsnotatet. Dette kan begrunnes på flere måter, men det viktigste går på nødvendigheten i å gjøre prosessen med utvikling av FLO-anlegg så rask og effektiv som mulig. Som vi er inne på i Pkt. 3.1.1.1 Lakselus, er erfaringen med FLO-anlegg bare høstet på godt skjermede lokaliteter med fravær av potensielt skadelige bølger. Pr. dato må følgelig lukkede anlegg i sjø betegnes som umoden teknologi. Det er mange måter å utvikle FLO-anleggene på fram mot konsept som gjør dem egnet for mer utsatte lokaliteter. Det bør da tilrettelegges for at flest mulig av ulike konsept får sjansen til å vise sitt potensiale i prosessen med å gjøre teknologien moden. Når dette her trekkes fram som et forhold det haster med, er bakteppet at de siste årenes drift rent oppdrettsfaglig, viser at FLO-anlegg er eneste produksjonsform som eliminerer lus. Driftsformen gir i seg selv oppdrettsnæringen en rein kostnadsbesparelse på kr 5 - 10 milliard pr.år, ifall hele næringen ble drevet på denne måten. I tillegg følger alle andre fordeler næringen har av å bli kvitt lusproblemet. Vårt forslag til justering er følgende; 1) Maksimum kan det første året tildeles 25.000 tonn MTB. Ingen søker kan det første året tildeles mer enn 5.000 tonn MTB. Dette sikrer at minimum 5 ulike konsept kan bli testet. 2) Ifall NFD velger å vedta tildelingen slik den i størrelse er foreslått i Høringsbrevet, lanserer vi et tilleggsforslag; Som del av Miljøteknologiordningen innføres en konverteringsordning. Denne går ut på at etablerte oppdrettere gis anledning til å omgjøre en viss andel av sin nåværende konsesjonsportefølje til FLO-konsesjoner. Som incitament for denne ønskede overgangen, foreslås en vurdering av en omgjøringsfaktor på f.eks 1,2. Det vil si at en MTB på 780 tonn driftet i åpne merder etter konvertering til FLO-konsesjon utgjør 936 tonn. Dersom dette forslaget følges opp, blir det nødvendig å trekke inn forskjellen i driftsform mellom åpne og lukkede anlegg. Maksimal fisketetthet som tillates i åpne merder er 25 kg/m3. I lukkede anlegg viser forsøk, forskning og erfaring at laksens vekst og trivsel er uendret opp til 75 kg/m3. Forskjellen gir seg utslag i hvor stort oppdrettsvolum som trengs for å drifte en konsesjonsenhet; - Tradisjonelt merdanlegg gir: 780.000 kg/25 kg/m3 gir 31.200 m3 - FLO-anlegg gir: 936.000 kg/75 kg/m3 gir 12.480 m3 I dette alternativet/forslaget ligger to incitamenter for oppdretteren; større biomasse å høste av og færre kubikkmeter oppdrettsvolum å investere i. Dette siste er viktig da det som i hovedsak har holdt oppdretter fra å bidra til å utvikle FLO-anlegg, har vært høyere investerings- og driftskostnader. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
