Seafarming Systems AS

Seafarming Systems er positive til reguleringer og insentiver som underbygger utvikling av miljøteknologi som kan gi bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen.

Tillatelsene som er foreslått fokuserer hovedsakelig på lakselus og slam, men også energiforbruk og klimaavtrykk bør tas med i et bærekraftperspektiv. Miljøteknologitillatelser bør derfor støtte opp under energieffektive løsninger med lavt klimaavtrykk, noe som harmonerer med målene i EUs Taksonomi.

Seafarming Systems er en teknologileverandør som utvikler merdteknologi som skal bidra til bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Selskapet står bak flere ulike konsepter, blant annet Aquatraz som under ordningen med utviklingstillatelser har produsert uten avlusning og med lavere produksjonskostnader/kilo fisk. Selskapet står også bak merdteknologien Aquantum Leap som i dag har en søknad til behandling hos FND. Som teknologiselskap er vi i utgangspunktet positive til innovasjonskonkurranser. Utfordringen er å utforme et godt og rettferdig regelverk, med gode effektkrav og målbare resultater som sikrer minst mulig byråkrati og bruk av skjønn. Erfaring fra ordningen med utviklingskonsesjoner tilsier at dette kan være utfordrende. En innovasjonskonkurranse bør sikre at det er den «beste» teknologien som utvikles og det anbefales å legge ned mer arbeid i å definere hva som kjennetegner en god teknologi og gode målbare resultater. Ansvaret for at teknologien eventuelt ikke fungerer i tråd med forutsetningene for tildeling av tillatelsene må legges på søker. Konsekvensene av å ikke tilfredsstille egne mål må være tydelig definert på forhånd.

En innovasjonskonkurranse kan gi teknologiutviklingen bedre vilkår ved at tildelingene i motsetning til auksjonering i mindre grad favoriserer kapitalsterke selskaper og at konsesjonene i stedet tildeles de beste løsningene.

Oppdrett i konvensjonelle merder er energieffektivt. Høyt energiforbruk har derfor ikke vært en utfordring og dermed heller ikke et problem som må adresseres. Slik miljøteknologiforskriften er utformet er det derimot en risiko for at høyt energiforbruk kan bli en utfordring da kravene slik de foreligger vil premiere energikrevende løsninger. Vurderinger rundt dette savner vi fra høringsnotatet. Dersom løsningen på miljøproblemene lus og slam skaper nye utfordringer med et unødvendig stort energiforbruk har ordningen feilet.

Det er viktig at tillatelsene i størst mulig grad blir teknologinøytrale, ved å fokusere på resultat, ikke metode. Det er videre viktig å sette effektkravene slik at de har et fornuftig og kunnskapsbasert kost-nytte forhold og ikke ekskluderer kostnadseffektive og gode løsninger som bygger videre på Norges komparative konkurransefortrinn med rikelig temperert friskt vann og beskyttede lokaliteter.

Eksisterende kunnskap om havets tåleevne og lokal resipient gir etter vår mening ikke grunnlag for den kraftige premiering av oppsamling av de mindre slampartiklene og det innløste slammet. Innløst slam utgjør ikke et lokalt miljøproblem og det er de lokale problemene som først og fremst bør løses. Det samme gjelder effektkravet null utslipp av lus. I praksis vil dette kravet bare tilfredsstilles med filtrering og rensing av utløpsvannet, noe som gir høyt energiforbruk, og ekskludere delvis lukket teknologi med lavt energiforbruk, som også kan drives uten behov for avlusning og med slamoppsamling.

For å sikre null utslipp av lakselus fra anleggene må man benytte tette anlegg med lusefilter på utløpet og ved bruk av kjent teknologi medfører dette et betydelig energiforbruk.

For å løse luseproblemet er det tilstrekkelig at merdvolumet har tette vegger som forhindrer at sjøvann fra lusebeltet kommer inn i merden, og at tilføreselsvannet hentes fra dypet. Slike semilukkede løsninger gir mulighet for store vanninnløp og -utløp og derigjennom kan store mengder vann flyttes med et lavt energiforbruk. Aquatraz er et eksempel på en slik semilukket merd med høy vannutskiftning og lavt energiforbruk. Aquatraz har produsert laks uten avlusing med inntak av dypvann, samtidig som konvensjonelle nabomerder med skjørt har hatt flere avlusinger.

Lusefilter på utløpsvannet vil samle opp alt fast materiale større enn ca 100 mikrometer og dermed blant annet raudåte. Som følge av at svært store mengder vann filtreres vil også bifangsten bli betydelig og potensielt ha negative innvirkninger på økosystemet.

Den nye ordningen spesifiserer et krav om minimum 60% oppsamling av partikulært slam. Dette er et godt krav som åpner for ulik teknologi, sannsynligvis også delvis lukkede merder.

Den foreslåtte innovasjonskonkurranse gir maksimal poengsum for rensing av utløpsvannet for innløst slam og vil dreie utviklingen mot energikrevende og dyr teknologi. Med et mål om å produsere 5 millioner tonn laks innen 2050 er det viktig å begrense energiforbruket per kg produsert laks.

Små slampartikler og innløst slam har liten til ingen negativ lokal innvirkning på miljøet. Innløst slam blir med vannstrømmen og tynnes ut i vannmassene, mens mindre slampartikler spres over et svært stort område. Det er vanskelig i et kost/nytte perspektiv å forsvare de store investeringene og kraftbehovet for å samle mindre slampartikler og innløst slam, som ikke utgjør noe miljøproblem.

Våre beregninger tilsier at lukkede anlegg med filtrering og rensing av vann har ca. 10 ganger høyere energibehov sammenlignet med et delvis lukket anlegg.

I en eventuell innovasjonskonkurranse vil vi anbefale også å premiere lavt energiforbruk slik at eksempelvis anlegg med lavt energiforbruk og høy oppsamlingsgrad kommer best ut.

Poengsystem for vurdering av energiforbruk/kilo produsert fisk kan eksempelvis utformes slik:

0 poeng > 5 kWh/kg produsert fisk

1 poeng 4-5 kWh/kg produsert fisk

2 poeng 3-4 kWh/kg produsert fisk

3 poeng 2-3 kWh/kg produsert fisk

4 poeng 1-2 kWh/kg produsert fisk

5 poeng 0,5-1 kWh/kg produsert fisk

6 poeng < 0,5 kWh/kg produsert fisk