Dato: 12.11.2025 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse – Forslag til endringer i folketrygdloven § 2-5 Emne: Lov om trygdemedlemskap for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner Jeg oversender herved min høringsuttalelse vedrørende forslaget til endringer i folketrygdloven § 2-5 om lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner. Mangler i prosess og medvirkning Prosessen som har ledet frem til dette forslaget har vært preget av manglende åpenhet, involvering og reell dialog med de mest berørte. Ansatte og deres tillitsvalgte har gjentatte ganger blitt nektet tilgang til informasjon. Forslaget ble sendt på høring uten konsultasjon med UDLAF eller gruppen av lokalt ansatte, i strid med Utredningsinstruksen (§§ 2-1, 3-1). Denne fremgangsmåten har skapt dyp usikkerhet og tap av tillit, i motsetning til arbeidsgivers uttalte verdier om åpenhet og forutsigbarhet. Feiltolkning av lovverk og selektiv argumentasjon Forslaget bygger på en feiltolkning av både EØS-forordning 883/2004 om trygd og Wien-konvensjonen. Artikkel 16 i forordning 883/2004 gir allerede adgang til bilaterale unntak, og endringen er derfor unødvendig. Wien-konvensjonen er uten relevans for trygdetilhørighet og er blitt brukt feilaktig for å rettferdiggjøre nasjonale endringer. Sammenlignbare EØS-land, som Spania og Tyskland, har valgt å gi videreføringsrettigheter fremfor ekskludering, i tråd med hensynet til individuell valgfrihet og rettslig forutsigbarhet. Rettferdighet, likebehandling og tillit Forslaget oppleves som urimelig og vilkårlig: langtidsmedlemmer av folketrygden vil bli fratatt et system de har bidratt til og hatt tillit til i mange år. Tidligere kommunikasjon fra Utenriksdepartementet lovet eksplisitt «frihet til å velge for den enkelte ansatte». Det foreliggende utkastet bryter dette løftet og svekker tilliten til forvaltningen. Ulik behandling mellom grupper av statsansatte strider mot prinsippet om lik verdi for alle som tjener staten, uavhengig av arbeidssted og kontraktsform. Dette handler i bunn og grunn om tilliten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker – en grunnpilar i ansvarlig offentlig forvaltning. Grunnlovsmessige og rettslige betenkeligheter Endringen strider mot Grunnloven § 97 (forbud mot tilbakevirkende lover) ved å frata rettigheter fra ansatte som allerede er lovlige medlemmer. Den bryter også med § 98 (likhetsprinsippet) ved å skape en urimelig forskjellsbehandling innen statens egen arbeidstakergruppe. Forslaget svekker dermed både rettssikkerhetsstandarder og Norges internasjonale troverdighet som en rettferdig arbeidsgiver. Økonomiske og administrative svakheter De økonomiske forutsetningene i høringsnotatet mangler dokumentasjon og er ensidige, med ensidig fokus på potensielle kostnadsbesparelser. Det er ikke gjennomført kost–nytte-analyse eller nullalternativvurdering, i strid med Utredningsinstruksen. De anslåtte besparelsene (13–17 millioner kroner) er spekulative og ubetydelige sammenlignet med de juridiske, sosiale og omdømmemessige konsekvensene av reformen. Manglende overgangs- og sikringsbestemmelser Fraværet av overgangsregler er uakseptabelt og uforenlig med god forvaltningsskikk. Ansatte med eksisterende pliktig medlemskap må gis rett til å fortsette etter gjeldende ordning så lenge arbeidsforholdet varer. En videreføringsordning vil være både rettferdig og økonomisk bærekraftig, og i samsvar med UDs tidligere løfte om å gi de ansatte et reelt valg. Sosialt vern og etiske hensyn Forslaget svekker i praksis det sosiale vernet for norske borgere som arbeider for sin egen stat i utlandet. Begrepet «tilstrekkelig lokal forsikring» er udefinert, og i mange land dårligere enn dekning under norsk folketrygd. Tiltaket innebærer risiko for sosial dumping og bryter med Norges internasjonale arbeidsstandarder og etiske forpliktelser. Strukturelle og prosessuelle mangler Forslaget innfører et statusbasert skille i statsforvaltningen, i strid med folketrygdens posisjonsnøytrale karakter. Utkastet er ikke forelagt Lovavdelingen, slik § 4-2 i Utredningsinstruksen krever, og prosessen fremstår derfor som ufullstendig. Konklusjon og anbefalinger På bakgrunn av dokumentasjonen og innspillene fra berørte parter er det klart at: Forslaget mangler solid juridisk, faktisk og etisk forankring. Det strider mot grunnlovsvern, EØS-forpliktelser og forvaltningsrettslige krav. Det undergraver tillit, likebehandling og langsiktig trygghet for de ansatte. Derfor anbefales det på det sterkeste at forslaget til endring av folketrygdloven § 2-5 trekkes i sin helhet. Dersom en revisjon likevel skulle gjennomføres, må dette skje i nært samarbeid med de berørte ansatte og deres fagforeninger, og sikre: Rett til individuelt valg mellom ordningene; Innføring av overgangsordninger som ivaretar eksisterende rettigheter; og Full overholdelse av grunnlovsmessige, EØS-rettslige og administrative standarder. Cecilie Grina Iversen Lokalansatt ved Ambassaden i Roma Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
