Revisorforeningen oppfatter at hovedelementene i de foreslåtte endringene er politisk besluttet. Vi kommenterer derfor på den nærmere innretningen av regelverket.
Revisorforeningen mener at forlengelse ut januar 2022 bør fastsettes i forskriften nå. Det er besluttet at ordningen skal forlenges for perioden november 2021 – januar 2022, med mulighet for ytterligere forlengelse hvis koronasituasjonen skulle tilsi det. Dette gjelder både kompensasjon for stort omsetningsfall og kompensasjon for tapt varelager. Likevel er det kun foreslått forskrifter om forlengelse for november og desember 2021. Departementet viser til at endelige vilkår for januar 2022 ikke er fastsatt. Det er etter vårt syn ingen gode grunner for å vente med å fastsette vilkårene for januar 2022. Det er viktig å ha rimelig forutsigbarhet rundt ordningen.
Det vil skape en god del merarbeid og det er klart fordyrende å gå tilbake til tilskuddsperioder på en måned. Ut fra at de siste omfattende smitteverntiltakene ble innført i desember og at november var en relativt god måned for flere berørte foretak, ser vi likevel at det kan være et behov for å gjøre dette.
Vi har merket oss at den nye lønnsstøtteordningen også tar hensyn til foretak som er etablert i løpet av pandemien. Revisorforeningen mener at det samme bør gjelde for kompensasjonsordningen for stort omsetningsfall. Smittesituasjonen og smitteverntiltakene har variert mye gjennom koronatiden. Det har derfor vært både rimelig fornuftig og samfunnsmessig ønskelig at en del har satset på å starte opp ny virksomhet i denne perioden også innenfor «koronautsatte» bransjer. I lønnsstøtteordningen skal også nyetablerte foretak kunne søke om støtte, og omsetningsfallet kan beregnes ved å sammenligne med omsetningen i oktober og november 2021. Per i dag er det midlertidige statsstøtterettslige rammeverket for koronastøtte i EU/EØS til hinder for å gjøre det samme i kompensasjonsordningen for stort omsetningsfall. Vi oppfordrer departementet og regjeringen til å markere tydelig overfor EU-kommisjonen at rammeverket bør endres på dette punktet.
Vi har merket oss at regjeringen vil innrette ordningen mer mot små bedrifter og redusere maksimalt tilskudd ytterligere ned til 15 mill kroner over to tilskuddsmåneder (maksgrensen ble betydelig redusert også fra september 2021). Revisorforeningen er skeptisk til at maksgrensen reduseres ytterligere i en situasjon med nye inngripende smitteverntiltak som rammer både små og store foretak i deler av næringslivet.
Vi stiller oss også kritisk til en innretning der maksgrensen skal beregnes samlet for to tilskuddsmåneder. Dette mener vi blir unødvendig komplisert og dessuten vanskelig å kommunisere på en forståelig måte. Vi oppfatter også at dette vil være krevende å implementere i den tekniske løsningen, slik at ordningen kan bli betydelig forsinket. Hvis vi tar utgangspunkt i at maksbeløpet skal holdes relativet lavt og tar hensyn til at de nye inngripende smitteverntiltakene ble innført i desember, mener vi at det vil være en mye bedre løsning at maksbeløpet settes til 15 mill kroner for desember og til 5 mill kroner for november.
Det foreslås at tilskuddsmottakere som går med overskudd i det regnskapsåret hvor den aktuelle tilskuddsperioden inngår, skal ha plikt til å betale tilbake tilskuddet så langt overskuddet rekker. Overskuddet vil i denne sammenheng inkludere inntekt fra det aktuelle tilskuddet og alle andre tilskudd i regnskapsåret. Revisorforeningen støtter at vilkåret baseres på ordinært resultat før skattekostnad og ikke på skattemessig resultat. Ordinært resultat før skattekostnad er et regnskapsmessig resultat som alle regnskapspliktige foretak også rapporterer inn i skattemeldingen. Vi anser videre at det skal være mulig å komme frem til en forsvarlig tilnærming til ordinært resultat før skattekostnad gjennom skatterapporteringen også for søkere som ikke er regnskapspliktige. Dette kan tilskuddsmyndigheten presisere nærmere i veiledning til forskriften.
Det er foreslått en egen bestemmelse som skal sikre at tilskuddet regnes med i overskuddet også der hvor tilskuddet på grunn av regnskapsmessig periodisering inntektsføres i regnskapsåret etter tilskuddsmåneden. Tilsvarende skal inntektsført tilskudd for en tilskuddsperiode forut for det aktuelle regnskapsåret, ikke regnes med i overskuddet. Det forutsettes i forslaget at dette kun vil være aktuelt for regnskapsår som avsluttes 31.12.2021. Merk at dette vil slå feil ut for søkere som måtte ha avvikende regnskapsår som avsluttes 30.11.2021. Det bør vurderes om dette kan være aktuelt for enkelte søkere.
Det er foreslått en løsning for å håndtere overskudd i konsern som har søkt samlet som om konsernet var ett foretak. Den går ut på at overskudd beregnes for det enkelte selskapet ut fra hvordan tilskuddet er fordelt mellom selskapene internt i konsernet. Tilsvarende er foreslått for utbytteforbudet. En ulempe ved dette er at et slikt selskap ikke har noe formelt eller faktisk forhold til myndighetene i forbindelse med søknad og utbetaling av tilskudd ut over de opplysningene søkerselskapet skal gi om selskapene i konsernet. En fordel er imidlertid at et selskap som har mottatt tilskudd fra konsernet, kan følges opp også i de tilfellene hvor selskapet ikke lenger er en del av konsernet. En mulig løsning kan være at tilbakebetalingsplikten legges på det konsernselskapet som fikk utbetalt tilskuddet, men at beløpet som skal betales tilbake beregnes i tråd med høringsforslaget. Hvis selskaper selges ut av konsernet, kan og bør fordelingen av en slik mulig tilbakebetalingsplikt avtales mellom partene.
Det er foreslått en egen bestemmelse om omgåelse av reglene om overskuddsbegrensning og utbytteforbud. Revisorforeningen mener at en slik «sikkerhetsventil» er helt unødvendig i dette regelverket. Vi kan ikke se for oss hva slags situasjoner den foreslåtte bestemmelsen kan få selvstendig praktisk betydning for. Bestemmelsen vil etter vår vurdering kun bidra til unødig usikkerhet om hva som gjelder. Dette gjelder alle alternativene for hva som skal utgjøre en omgåelse. Etter forslaget er det en omgåelse når en disposisjon «stiller mottaker i samme økonomiske stilling, ikke medberegnet skattemessige forhold, som etter disposisjoner beskrevet i § 3a-3 første ledd», dvs. utbytte mv. En slik disposisjon vil uansett være blant de som dekkes direkte av § 3a-3 første ledd. Vanskeligheter med å avdekke eller bevise dette blir ikke noe enklere med en omgåelsesregel. Det heter videre at disposisjoner «som innebærer en vesentlig reduksjon av foretakets overskudd» er en omgåelse. Vi oppfatter at det her siktes til regnskapsmanipulasjon, og det vil uansett rammes direkte av § 3a-2. Disposisjoner som reduserer det faktiske overskuddet, slik som reelle nedskrivninger eller tap på fordringer, er etter våre begreper ingen omgåelse. Det at regnskapsmessige vurderinger kan være skjønnsmessige, endrer ikke på dette. Et riktig regnskap skal gi et rettvisende bilde av resultatet i regnskapsåret.
Vi har ikke merknader til forslagene som gjelder gjeninnføring av kompensasjon for tapt varelager for desember 2021 og januar 2022. Vi viser til merknaden ovenfor om at ordningen for januar bør fastsettes i forskriften nå.
Revisorforeningen mener at forlengelse ut januar 2022 bør fastsettes i forskriften nå. Det er besluttet at ordningen skal forlenges for perioden november 2021 – januar 2022, med mulighet for ytterligere forlengelse hvis koronasituasjonen skulle tilsi det. Dette gjelder både kompensasjon for stort omsetningsfall og kompensasjon for tapt varelager. Likevel er det kun foreslått forskrifter om forlengelse for november og desember 2021. Departementet viser til at endelige vilkår for januar 2022 ikke er fastsatt. Det er etter vårt syn ingen gode grunner for å vente med å fastsette vilkårene for januar 2022. Det er viktig å ha rimelig forutsigbarhet rundt ordningen.
Det vil skape en god del merarbeid og det er klart fordyrende å gå tilbake til tilskuddsperioder på en måned. Ut fra at de siste omfattende smitteverntiltakene ble innført i desember og at november var en relativt god måned for flere berørte foretak, ser vi likevel at det kan være et behov for å gjøre dette.
Vi har merket oss at den nye lønnsstøtteordningen også tar hensyn til foretak som er etablert i løpet av pandemien. Revisorforeningen mener at det samme bør gjelde for kompensasjonsordningen for stort omsetningsfall. Smittesituasjonen og smitteverntiltakene har variert mye gjennom koronatiden. Det har derfor vært både rimelig fornuftig og samfunnsmessig ønskelig at en del har satset på å starte opp ny virksomhet i denne perioden også innenfor «koronautsatte» bransjer. I lønnsstøtteordningen skal også nyetablerte foretak kunne søke om støtte, og omsetningsfallet kan beregnes ved å sammenligne med omsetningen i oktober og november 2021. Per i dag er det midlertidige statsstøtterettslige rammeverket for koronastøtte i EU/EØS til hinder for å gjøre det samme i kompensasjonsordningen for stort omsetningsfall. Vi oppfordrer departementet og regjeringen til å markere tydelig overfor EU-kommisjonen at rammeverket bør endres på dette punktet.
Vi har merket oss at regjeringen vil innrette ordningen mer mot små bedrifter og redusere maksimalt tilskudd ytterligere ned til 15 mill kroner over to tilskuddsmåneder (maksgrensen ble betydelig redusert også fra september 2021). Revisorforeningen er skeptisk til at maksgrensen reduseres ytterligere i en situasjon med nye inngripende smitteverntiltak som rammer både små og store foretak i deler av næringslivet.
Vi stiller oss også kritisk til en innretning der maksgrensen skal beregnes samlet for to tilskuddsmåneder. Dette mener vi blir unødvendig komplisert og dessuten vanskelig å kommunisere på en forståelig måte. Vi oppfatter også at dette vil være krevende å implementere i den tekniske løsningen, slik at ordningen kan bli betydelig forsinket. Hvis vi tar utgangspunkt i at maksbeløpet skal holdes relativet lavt og tar hensyn til at de nye inngripende smitteverntiltakene ble innført i desember, mener vi at det vil være en mye bedre løsning at maksbeløpet settes til 15 mill kroner for desember og til 5 mill kroner for november.
Det foreslås at tilskuddsmottakere som går med overskudd i det regnskapsåret hvor den aktuelle tilskuddsperioden inngår, skal ha plikt til å betale tilbake tilskuddet så langt overskuddet rekker. Overskuddet vil i denne sammenheng inkludere inntekt fra det aktuelle tilskuddet og alle andre tilskudd i regnskapsåret. Revisorforeningen støtter at vilkåret baseres på ordinært resultat før skattekostnad og ikke på skattemessig resultat. Ordinært resultat før skattekostnad er et regnskapsmessig resultat som alle regnskapspliktige foretak også rapporterer inn i skattemeldingen. Vi anser videre at det skal være mulig å komme frem til en forsvarlig tilnærming til ordinært resultat før skattekostnad gjennom skatterapporteringen også for søkere som ikke er regnskapspliktige. Dette kan tilskuddsmyndigheten presisere nærmere i veiledning til forskriften.
Det er foreslått en egen bestemmelse som skal sikre at tilskuddet regnes med i overskuddet også der hvor tilskuddet på grunn av regnskapsmessig periodisering inntektsføres i regnskapsåret etter tilskuddsmåneden. Tilsvarende skal inntektsført tilskudd for en tilskuddsperiode forut for det aktuelle regnskapsåret, ikke regnes med i overskuddet. Det forutsettes i forslaget at dette kun vil være aktuelt for regnskapsår som avsluttes 31.12.2021. Merk at dette vil slå feil ut for søkere som måtte ha avvikende regnskapsår som avsluttes 30.11.2021. Det bør vurderes om dette kan være aktuelt for enkelte søkere.
Det er foreslått en løsning for å håndtere overskudd i konsern som har søkt samlet som om konsernet var ett foretak. Den går ut på at overskudd beregnes for det enkelte selskapet ut fra hvordan tilskuddet er fordelt mellom selskapene internt i konsernet. Tilsvarende er foreslått for utbytteforbudet. En ulempe ved dette er at et slikt selskap ikke har noe formelt eller faktisk forhold til myndighetene i forbindelse med søknad og utbetaling av tilskudd ut over de opplysningene søkerselskapet skal gi om selskapene i konsernet. En fordel er imidlertid at et selskap som har mottatt tilskudd fra konsernet, kan følges opp også i de tilfellene hvor selskapet ikke lenger er en del av konsernet. En mulig løsning kan være at tilbakebetalingsplikten legges på det konsernselskapet som fikk utbetalt tilskuddet, men at beløpet som skal betales tilbake beregnes i tråd med høringsforslaget. Hvis selskaper selges ut av konsernet, kan og bør fordelingen av en slik mulig tilbakebetalingsplikt avtales mellom partene.
Det er foreslått en egen bestemmelse om omgåelse av reglene om overskuddsbegrensning og utbytteforbud. Revisorforeningen mener at en slik «sikkerhetsventil» er helt unødvendig i dette regelverket. Vi kan ikke se for oss hva slags situasjoner den foreslåtte bestemmelsen kan få selvstendig praktisk betydning for. Bestemmelsen vil etter vår vurdering kun bidra til unødig usikkerhet om hva som gjelder. Dette gjelder alle alternativene for hva som skal utgjøre en omgåelse. Etter forslaget er det en omgåelse når en disposisjon «stiller mottaker i samme økonomiske stilling, ikke medberegnet skattemessige forhold, som etter disposisjoner beskrevet i § 3a-3 første ledd», dvs. utbytte mv. En slik disposisjon vil uansett være blant de som dekkes direkte av § 3a-3 første ledd. Vanskeligheter med å avdekke eller bevise dette blir ikke noe enklere med en omgåelsesregel. Det heter videre at disposisjoner «som innebærer en vesentlig reduksjon av foretakets overskudd» er en omgåelse. Vi oppfatter at det her siktes til regnskapsmanipulasjon, og det vil uansett rammes direkte av § 3a-2. Disposisjoner som reduserer det faktiske overskuddet, slik som reelle nedskrivninger eller tap på fordringer, er etter våre begreper ingen omgåelse. Det at regnskapsmessige vurderinger kan være skjønnsmessige, endrer ikke på dette. Et riktig regnskap skal gi et rettvisende bilde av resultatet i regnskapsåret.
Vi har ikke merknader til forslagene som gjelder gjeninnføring av kompensasjon for tapt varelager for desember 2021 og januar 2022. Vi viser til merknaden ovenfor om at ordningen for januar bør fastsettes i forskriften nå.