Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- karsykdommer og demens, og er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.
Vi takker for muligheten til å gi innspill til nytt regelverk for kontrollutrusning i drosje. Vi vil her kommentere forslaget til ny forskrift som åpner for en heldigital kontrollutrustning uten fastmontert enhet i kjøretøyet.
Departementene foreslår to parallelle, teknologinøytrale løsninger, der den ene innebærer en kontrollutrustning med en fastmontert enhet, som vil i praksis tilsvare dagens taksametre. Den andre er en heldigital løsning med en kontrollutrustning uten fastmontert enhet, som vil kreve at kundene har en motsvarende applikasjon på sin digitale enhet, for eksempel en app på en smarttelefon. Konsekvensen av dette vil være at drosjer som velger en heldigital løsning vil være utilgjengelige for kunder som ikke bruker smarttelefon.
Bakgrunnen for å foreslå teknologinøytrale krav til kontrollutrustning i drosje, er hensynet til bedre konkurranse, sikre en seriøs drosjenæring, riktig rapportering til skattemyndighetene og økt sikkerhet for passasjer og sjåfør. Dette er viktige og gode hensyn, men de kan ikke gå på bekostning av tilgjengeligheten til drosjetjenester for ikke-digitale brukere. Tidligere forslag til krav til nye kontrollutrustninger har hatt som forutsetning at alle drosjetjenester skulle være tilgjengelige for alle kundegrupper. Det er beklagelig at dette ikke er videreført.
80 % av de 600 000 ikke-digitale brukerne i Norge er over 60 år. Det vil si at 480 000 personer over 60 år har svak eller dårlig digital kompetanse. Nasjonalforeningen for folkehelsen er bekymret for at forslaget som åpner for en heldigital kontrollutrustning uten fastmontert enhet vil føre til en todeling av drosjemarkedet, og at drosjetilbudet til ikke-digitale brukere vil bli dyrere og dårligere som konsekvens. Av høringsnotatet fremgår det at dette ikke kan utelukkes.
Oslo Economics mener et todelt drosjemarked er sannsynlig, men at faren for bortfall av tjenester for ikke-digitale brukere på kort sikt er liten. Dette øker imidlertid på lengre sikt, særlig i enkelte geografiske områder, avhengig av den demografiske sammensetningen. Som tiltak for å motvirke dette, foreslår departementene at fylkeskommunene kan inngå avtaler med aktører i drosjemarkedet med krav om tilbud til ikke-digitale kunder. Etter vårt syn er det ikke godt nok beskrevet i høringsnotatet hvordan de fylkeskommunale avtalene skal kunne sikre et godt nok tilbud til ikke-digitale brukere, og hva de økonomiske konsekvensene vil kunne bli. Oslo Economics peker også på at desto flere krav som stilles i denne typen avtaler, desto høyere antas prisen å bli.
Ifølge departementene vil et todelt marked i noen områder kunne føre til økte utgifter for offentlig myndigheter knyttet til transport for sårbare grupper, som pasientreiser og TT-transport. Høyere priser rettet mot sårbare grupper, som eldre og syke, som omtales i høringsnotatet som «mer krevende», men det pekes på at slik transport ofte vil bli dekket av det offentlige, gjennom pasientreiser og TT-transport. Vi deler ikke den vurderingen, og er bekymret for at en stor gruppe eldre, herunder hjemmeboende personer med kognitiv svikt og demenssykdom, i realiteten vil få dyrere drosjetjenester. Videre er ikke TT-kort en individuell rettighet, men noe som må søkes om.
Det bør være et krav til kontrollutrustninger at drosjetjenester skal være tilgjengelige for alle kundegrupper, uavhengig av om de bruker smarttelefon eller ikke. Det innebærer at det også bør være mulig å betale uten en digital enhet (smarttelefon). Det er etter vårt syn prinsipielt viktig å sørge for at sårbare grupper i samfunnet har lik tilgang til drosjetjenester på like vilkår som den øvrige befolkningen. Et demensvennlig samfunn er et samfunn som inkluderer alle.
Vi takker for muligheten til å gi innspill til nytt regelverk for kontrollutrusning i drosje. Vi vil her kommentere forslaget til ny forskrift som åpner for en heldigital kontrollutrustning uten fastmontert enhet i kjøretøyet.
Departementene foreslår to parallelle, teknologinøytrale løsninger, der den ene innebærer en kontrollutrustning med en fastmontert enhet, som vil i praksis tilsvare dagens taksametre. Den andre er en heldigital løsning med en kontrollutrustning uten fastmontert enhet, som vil kreve at kundene har en motsvarende applikasjon på sin digitale enhet, for eksempel en app på en smarttelefon. Konsekvensen av dette vil være at drosjer som velger en heldigital løsning vil være utilgjengelige for kunder som ikke bruker smarttelefon.
Bakgrunnen for å foreslå teknologinøytrale krav til kontrollutrustning i drosje, er hensynet til bedre konkurranse, sikre en seriøs drosjenæring, riktig rapportering til skattemyndighetene og økt sikkerhet for passasjer og sjåfør. Dette er viktige og gode hensyn, men de kan ikke gå på bekostning av tilgjengeligheten til drosjetjenester for ikke-digitale brukere. Tidligere forslag til krav til nye kontrollutrustninger har hatt som forutsetning at alle drosjetjenester skulle være tilgjengelige for alle kundegrupper. Det er beklagelig at dette ikke er videreført.
80 % av de 600 000 ikke-digitale brukerne i Norge er over 60 år. Det vil si at 480 000 personer over 60 år har svak eller dårlig digital kompetanse. Nasjonalforeningen for folkehelsen er bekymret for at forslaget som åpner for en heldigital kontrollutrustning uten fastmontert enhet vil føre til en todeling av drosjemarkedet, og at drosjetilbudet til ikke-digitale brukere vil bli dyrere og dårligere som konsekvens. Av høringsnotatet fremgår det at dette ikke kan utelukkes.
Oslo Economics mener et todelt drosjemarked er sannsynlig, men at faren for bortfall av tjenester for ikke-digitale brukere på kort sikt er liten. Dette øker imidlertid på lengre sikt, særlig i enkelte geografiske områder, avhengig av den demografiske sammensetningen. Som tiltak for å motvirke dette, foreslår departementene at fylkeskommunene kan inngå avtaler med aktører i drosjemarkedet med krav om tilbud til ikke-digitale kunder. Etter vårt syn er det ikke godt nok beskrevet i høringsnotatet hvordan de fylkeskommunale avtalene skal kunne sikre et godt nok tilbud til ikke-digitale brukere, og hva de økonomiske konsekvensene vil kunne bli. Oslo Economics peker også på at desto flere krav som stilles i denne typen avtaler, desto høyere antas prisen å bli.
Ifølge departementene vil et todelt marked i noen områder kunne føre til økte utgifter for offentlig myndigheter knyttet til transport for sårbare grupper, som pasientreiser og TT-transport. Høyere priser rettet mot sårbare grupper, som eldre og syke, som omtales i høringsnotatet som «mer krevende», men det pekes på at slik transport ofte vil bli dekket av det offentlige, gjennom pasientreiser og TT-transport. Vi deler ikke den vurderingen, og er bekymret for at en stor gruppe eldre, herunder hjemmeboende personer med kognitiv svikt og demenssykdom, i realiteten vil få dyrere drosjetjenester. Videre er ikke TT-kort en individuell rettighet, men noe som må søkes om.
Det bør være et krav til kontrollutrustninger at drosjetjenester skal være tilgjengelige for alle kundegrupper, uavhengig av om de bruker smarttelefon eller ikke. Det innebærer at det også bør være mulig å betale uten en digital enhet (smarttelefon). Det er etter vårt syn prinsipielt viktig å sørge for at sårbare grupper i samfunnet har lik tilgang til drosjetjenester på like vilkår som den øvrige befolkningen. Et demensvennlig samfunn er et samfunn som inkluderer alle.
Med vennlig hilsen
Mina Gerhardsen,
Generalsekretær
Mina Gerhardsen,
Generalsekretær